Sakens bakgrunn
Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er et interfylkeskommunalt samarbeid som tilbyr åpne, digitale læringsmidler for videregående opplæring. Hordaland fylkeskommune er ansvarlig juridisk enhet for samarbeidet. Foretaket A er et kommersielt foretak som utvikler og selger digitale læringsmidler.
A kontaktet Hordaland fylkeskommune og krevde rett til fri viderebruk av NDLAs materiale. Som støtte for kravet viste A til offentleglova § 7 første ledd. A fremholdt at bestemmelsen innebærer at materiale som er utviklet av eller på oppdrag fra NDLA kan anvendes fritt, og at de NDLA lisensene som forhindrer gjenbruk derfor ikke oppfyller kravene i bestemmelsen. Fylkeskommunen fant ikke grunn til å endre lisensene.
Advokat B klaget på vegne av A til ombudsmannen. I klagen fremholdt han at NDLA omfattes av offentleglova § 7 første ledd. Advokaten anførte videre at bestemmelsen innebærer at NDLA skal tilrettelegge for fri viderebruk av materiale NDLA har ervervet opphavsretten til. Han gjorde også gjeldende at NDLAs lisenser er i strid med bestemmelsen.
Våre undersøkelser
Vi besluttet å undersøke saken nærmere. Fylkeskommunen fikk blant annet spørsmål om offentleglova § 7 første ledd gjelder for NDLA. I så fall ba vi om en redegjørelse for hvorvidt NDLAs lisenser oppfyller kravene i bestemmelsen.
Fylkeskommunen svarte at offentleglova § 7 første ledd gjelder for NDLA. Fylkeskommunen bestred imidlertid at bestemmelsen innebærer at NDLA er forpliktet til å tillate fri viderebruk av alt materiale som er utviklet av eller på oppdrag fra NDLA. Ifølge fylkeskommunen kan slikt materiale bare brukes fritt dersom annen lovgivning eller tredjeparts rettigheter ikke er til hinder for bruken. Fylkeskommunen fremholdt videre at vern etter annen lovgivning også gjelder for materiale som det offentlige selv har opphavsrettigheter til, og at NDLAs lisenser oppfyller kravene i offentleglova § 7 første ledd.
Ombudsmannens syn på saken
Spørsmålet er om offentleglova § 7 første ledd innebærer at NDLA er forpliktet til å tillate fri viderebruk av materiale NDLA har opphavsrett eller andre immaterielle rettigheter til, dersom det kan kreves innsyn i materialet.
Offentleglova § 7 førsle ledd lyder slik:
Ǥ 7.Bruk av offentleg informasjon
Informasjon som det er gitt tilgang til etter lova her eller anna lovgiving som gir ålmenta rett til innsyn i offentleg verksemd, kan brukast til eitkvart formål dersom ikkje anna lovgiving eller retten til ein tredjeperson er til hinder for det.»
Av offentleglova § 2 første ledd følger at loven gjelder for blant annet kommuner og fylkeskommuner. Fylkeskommunen skrev i svaret hit at offentleglova § 7 første ledd kommer til anvendelse for NDLA. Slik saken er opplyst for ombudsmannen, synes dette riktig. Ombudsmannen legger opplysningen til grunn.
Offentleglova § 7 ble innført i forbindelse med gjennomføringen av EUs viderebruksdirektiv 2003/98/EF i norsk rett. Direktivet krever imidlertid ikke at viderebruk skal være tillatt, slik første ledd åpner for. Første ledd er altså ikke en direkte følge av direktivet, men legger til rette for viderebruk utover kravene direktivet stiller opp, jf. Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) s. 124.
Viderebruksdirektivet ble endret ved endringsdirektivet, 2013/37/EU, som igjen ble gjennomført i Norge ved en lovendring til offentleglova i 2016. Av forarbeidene til lovendringen fremgår at den ikke innebar noen realitetsendring av offentleglova § 7, jf. Prop. 111 L (2015-2016) punkt 5.4 side 20.
Hovedregelen etter § 7 første ledd er at informasjon som det er gitt tilgang til etter offentleglova eller annen lovgivning, kan anvendes fritt. I siste del av bestemmelsen begrenses denne retten. Fri viderebruk er bare tillatt dersom annen lovgivning eller tredjeparts rettigheter ikke er til hinder for bruken. I dette ligger blant annet at materiale som er vernet etter åndsverksloven eller underlagt andre immaterielle rettigheter, ikke kan brukes fritt. Hvis materialet er underlagt slike rettigheter, må bruken klareres med rettighetshaver for å være lovlig, jf. Ot. prp. nr. 102 (2004-2005) side 125 og Justis- og politidepartementet rettleiar til offentleglova G-2009-419 side 57.
Unntaket i siste del av § 7 første ledd retter seg mot informasjon der «anna lovgiving» eller tredjeparts rettigheter er til hinder for bruken. Henvisningen til «anna lovgiving» er generelt utformet og skiller ikke mellom hvem som er rettighetshaver. I forarbeidene understrekes at vernet etter annen lovgivning også gjelder dokumenter som er produsert i det offentlige, jf. Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) side 125:
«Særlig åndsverkloven kan være til hinder for bruk av dokumenter – både dokumenter som skriver seg fra private og dokumenter som er produsert i det offentlige.»
Også i Justis- og politidepartements rettleiar til offentleglova, G-2009-419 side 57 presiseres at vernet etter annen lovgivning omfatter informasjon organet selv er rettighetshaver til:
«Vernet etter åndsverklova vil ikkje berre verne om tredjepersonar, men også gjelde der organet som gir ut informasjonen sjølv har opphavsrett til han. I så fall krev vidarebruk som i utgangspunktet er i strid med opphavsretten samtykke frå vedkomande organ.»
Videre fremgår følgende av forarbeidene til gjennomføringen av endringsdirektivet 2013/37/EF i norsk rett, Prop. 111 L (2015-2016) punkt 6.1.3 side 21:
«Vidarebruksdirektivet artikkel 1, nr. 2, bokstav b, i tillegg til direktivets fortalepunkt 22 og 24, gjer det klart at eventuell opphavsrett ikkje blir påverka av vidarebruksdirektivet. Dette utgangspunktet gjeld for opphavsrettar som ligg til anten tredjepartar eller den offentlege verksemda.»
A har vist til at materiale som det offentlige har opphavsrettigheter til, er utviklet ved bruk av offentlige midler, og at materialet derfor bør kunne anvendes fritt.
Hensynet A trekker frem, er imidlertid ikke forankret i offentleglova § 7 første ledd eller forarbeidene til denne. Av ordlyden følger at «anna lovgiving» ikke skal være til hinder for bruken. Som nevnt er det ikke støtte i bestemmelsen for at dette ikke gjelder når rettighetene ligger hos det offentlige selv. I forarbeidene og Justis- og politidepartements rettleiar til offentleglova, G-2009-419 presiseres at vernet etter annen lovgivning også gjelder for materiale som produseres i det offentlige.
Riktignok er det i viderebruksdirektivets fortale nr. 22) tatt til orde for at det offentlige bør utøve opphavsretten på en måte som letter viderebruk av informasjon. Det er likevel vanskelig å se at dette kan være avgjørende. Som nevnt krever direktivet ikke at viderebruk skal være tillatt, jf. Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) s. 124. Ordlyden i offentleglova § 7 første ledd sammenholdt med forarbeidene og rettleiaren må derfor veie tyngre enn hensynet A trekker frem.
Ombudsmannen kan etter dette ikke se at offentleglova § 7 første ledd innebærer at NDLA er forpliktet til å tillate fri viderebruk av materiale NDLA har opphavsrett eller andre immaterielle rettigheter til, selv om det kan gis innsyn i materialet etter offentleglova eller annen lovgivning.
Fylkeskommunen skrev i redegjørelsen hit at offentleglova § 7 første ledd ikke begrenser NDLAs rett til å forvalte egne opphavsrettigheter. Videre fremholdt fylkeskommunen at det er en forutsetning for fri bruk etter § 7 første ledd at annen lovgivning ikke er til hinder for bruken, og at dette også gjelder informasjon som det offentlige selv har opphavsrettighetene til. Ombudsmannen har ikke merknader til fylkeskommunens redegjørelse her.
For ordens skyld presiseres at ombudsmannen ikke har vurdert om det aktuelle materialet er underlagt opphavsrett. Ombudsmannen har heller ikke foretatt en gjennomgang av NDLAs lisenser.
Etter en samlet vurdering har ombudsmannen funnet grunn til å avslutte saken med fylkeskommunens redegjørelse i svaret på undersøkelsene herfra.
Konklusjon
Ombudsmannen har kommet til at offentleglova § 7 første ledd ikke innebærer at NDLA er forpliktet til å tillate fri viderebruk av materiale NDLA har opphavsrettigheter til, selv om det kan kreves innsyn i materialet etter offentleglova eller annen lovgivning. Dersom materialet er underlagt opphavsrett eller andre immaterielle rettigheter, må viderebruk klareres med NDLA.