Sakens bakgrunn
A, klageren, fikk opptak til sykepleierutdanningen ved Høyskolen Diakonova høsten 2012. I brev både fra Samordna opptak og høyskolen ble det orientert om oppmøtetidspunkt, og at søkeren ville miste studieplassen hvis han ikke møtte frem ved studiestart, med mindre lærestedet hadde godkjent fraværet.
Klageren ble tildelt studiestøtte fra Lånekassen. I brev derfra ble det opplyst at «Høgskolen i Oslo og Akershus har bekreftet at du er tatt opp og kan gå opp til eksamen.»
Studiestartdagen møtte klageren opp ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som ikke kunne gjenfinne ham på listen over inntatte sykepleierstudenter. Etter samtale med tilsatte i administrasjonen, ble det avklart at han ikke var tatt inn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men Høyskolen Diakonova. Tilsatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus ringte Høyskolen Diakonova og forklarte at klageren hadde møtt opp på feil sted, men at han var på vei til Høyskolen Diakonova (heretter høyskolen). Han klarte imidlertid ikke å finne frem til riktig adresse og ringte høyskolen ca. kl. 14 for å fortelle at han ikke fant frem, men at han ønsket å beholde studieplassen. Det er uenighet om hva som ble sagt i denne samtalen. Klageren har vist til at vedkommende han snakket med, informerte om at han ville beholde plassen dersom han sendte en e-post samme dag som forklarte situasjonen. Høyskolen har forklart at det fra deres side ble opplyst at «søker kunne påklage vedtaket og at dette kunne gjøres i en e-post».
Klageren sendte en e-post til høyskolen samme kveld. Han beklaget at han ikke hadde kunnet registrere seg, og viste til at han hadde fått feil informasjon i brev fra Lånekassen og at han i tillegg hadde vært på ferie i utlandet og hadde kommet hjem dagen i forveien. Videre opplyste han at han gjerne ville beholde studieplassen.
I svar fra høyskolen ble søknaden om å beholde studieplassen avslått. Det ble vist til at søknad om gyldig fravær ikke var mottatt i forkant av studiestart. Vedtaket ble påklaget, men klagen ble ikke tatt til følge.
Klageren ba deretter Kunnskapsdepartementet om å vurdere saken. I brev derfra ble det vist til veiledningsplikten i forvaltningsloven 10. februar 1967 § 11. Det ble videre vist til forvaltningsloven § 17 om utrednings- og informasjonsplikt og plikten til å begrunne vedtak, jf. lovens §§ 24 og 25. Departementet konstaterte at høyskolen ikke hadde oppfylt begrunnelsesplikten i denne saken. Veiledningskravet i forvaltningsloven tilsa også etter departementets syn at høyskolen i vedtaket om tap av studierett burde ha informert om adgangen til å søke om fornyet studierett.
Som svar på Kunnskapsdepartementets brev, redegjorde høyskolens klagenemnd nærmere for vedtaket om tap av studierett. Det ble vist til at klageren i opptaksbrevet ble informert om at han ville miste studieplassen hvis han ikke møtte frem ved studiestart, med mindre lærestedet hadde godkjent fraværet. Klagenemnda opplyste at søkeren takket ja til studieplassen på disse betingelsene, og at det var begrunnelsen for vedtaket om tap av studierett. Det ble uttalt at høyskolen, etter søknad, kan innvilge fornyet studierett utenom ordinært opptak dersom spesielle forhold skulle tilsi at studenten urettmessig har mistet studieretten. Klagenemnda viste imidlertid til at klageren ikke møtte opp til studiestart og at han derfor ikke hadde rett på studieplass.
Klageren henvendte seg deretter til ombudsmannen. Han viste blant annet til at han opplevde det som sterkt belastende å miste studieplassen, og at han ble straffet urimelig hardt for en misforståelse. Det fremgikk at han er fra Eritrea og snakker godt engelsk, men ikke flytende norsk.
Undersøkelsene herfra
Saken ble tatt opp med høyskolens klagenemnd. Det ble vist til skolens studentreglement § 5-2 om tap av studierett og bedt redegjort for praksis knyttet til tap av studierett ved manglende oppmøte til semesterstart første semester. Klagenemnda ble bedt om å redegjøre for om bestemmelsen er en «kan» eller «skal»-regel.
I brevet herfra ble det videre vist til klagenemndas vedtak, der det ble uttalt at det var mulig å få innvilget gyldig fravær fra studiestart, men at dette betinget at søknaden var innvilget før studiestart. Det ble bedt om en redegjørelse for hvordan dette blir praktisert når studenter blir forhindret fra å møte på grunn av uforutsette hendelser, som for eksempel sykdom som inntrer på studiestartdagen.
Klagenemnda ble videre bedt om å opplyse om det finnes regler eller retningslinjer for når høyskolen gir studieplasser videre til søkere på venteliste. Det ble bedt redegjort for høyskolens praksis for når plassen tildeles en annen student.
I brevet herfra ble det også vist til høyskolens studentreglement § 5-2, der det fremgår at høyskolen, etter søknad, kan innvilge fornyet studierett utenom ordinært opptak, dersom spesielle forhold tilsier at studenten urettmessig har mistet studieretten. Klagenemnda ble bedt om å redegjøre for praksis knyttet til denne bestemmelsen. Det ble bedt opplyst i hvilke tilfeller bestemmelsen vil kunne komme til anvendelse og hva det ligger i at studenten «urettmessig» har mistet studieretten. Videre ble det herfra vist til at klagerens manglende oppmøte syntes å bero på en misforståelse, som det i løpet av arbeidsdagen ble redegjort for overfor høyskolen. Klagenemnda ble bedt vurdere om klageren på denne bakgrunnen kunne sies å ha mistet studieretten «urettmessig».
Høyskolens klagenemnd viste i svaret hit til at det fremgikk av opptaksbrevet at søkeren ville miste studieplassen hvis han ikke møtte frem ved studiestart, med mindre lærestedet hadde godkjent fraværet. Dette var ifølge klagenemnda å betrakte som en «skal»-regel.
Videre uttalte klagenemnda:
«Dersom det oppstår en situasjon der ny student er forhindret fra å møte, eks. akutt sykdom, ulykke etc., vil søker beholde studieplassen om vedkommende kan dokumentere bakgrunnen for at vedkommende var forhindret fra å møte(eks. legeerklæring, sykemelding).
Når det gjelder praksis for når studieplassen tildeles nestemann på ventelisten så er prosedyren slik at studieleder tar stilling til behovet for å gjennomføre suppleringsopptak rundt lunsjtider studiestartdagen. Deretter ringer man til det antall aktuelle søkere og tilbyr plass muntlig. Tilbudet blir deretter registrert hos Samordna opptak som tilbud gitt pr. telefon. Bakgrunnen for dette er at mye av undervisningen på sykepleierstudiet er obligatorisk, og at det derfor er ønskelig at studentene starter så raskt som mulig.»
Til spørsmålene herfra om fornyet studierett, svarte klagenemnda at denne bestemmelsen kommer til anvendelse der studenter mister studieretten grunnet for eksempel feil fra tredjepart. Klagenemnda opplyste at klageren møtte opp feil sted på bakgrunn av et brev han hadde mottatt fra Lånekassen, og dette var skrevet ut fra opplysninger klageren selv hadde registrert i lånesøknaden.
I merknader til dette viste klageren blant annet til at brevet fra Lånekassen var det som var senest datert, og der var det opplyst at studiested var Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette var klagerens førstevalg som studiested, og han hadde gått ut fra at bortfall av studenter der, gjorde at han hadde rykket opp på listen og fått innvilget studieplass. Med en gang han forstod hva som hadde skjedd, ble Høyskolen Diakonova kontaktet. Klageren mente at han ble urimelig hardt straffet for en misforståelse.
Jeg ser slik på saken
1. Tap av studierett
I studentreglement ved Høyskolen Diakonova fremgår det hva som fører til tap av studierett. Under annet punkt i § 5-2 «Tap av studierett» står følgende:
«Dersom studenten ikke møter ved semesterstart i sitt første semester uten forhåndsinnvilget fravær, eller innvilget reservering av studieplassen.»
Etter ordlyden fremstår bestemmelsen som absolutt. Klagenemnda har da også i svar hit vist til at dette er en skal-regel, dvs. at studieretten tapes automatisk ved manglende oppmøte. Jeg forstår klagenemnda slik at den mener det ikke er rom for skjønn ved denne vurderingen. For øvrig bemerker jeg at begrepene studierett og studieplass synes å være brukt synonymt i denne sammenhengen.
Det er på det rene at klageren ikke møtte opp ved riktig høyskole studiestartdagen. Dersom bestemmelsen i § 5-2 er absolutt, ville klageren miste studieretten.
I brev hit har klagenemnda redegjort for at det gjøres unntak fra regelen om tap av studierett, der studenten er forhindret fra å møte på grunn av for eksempel akutt sykdom eller ulykke, dersom dette kan dokumenteres. Det synes riktig å gjøre unntak i slike tilfeller. Jeg kan imidlertid ikke se at klagenemnda har vist til regler eller retningslinjer der unntakene fremgår. Tap av studierett er en inngripende avgjørelse for studentene, og deres rettssikkerhet tilsier at regelverket på dette området gir klar og tydelig beskjed om når tap inntrer og at det er lett tilgjengelig. Den enkelte student må gis mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og til å ivareta sine interesser.
Høyskolen kan ikke bebreides for at klageren møtte på feil sted. Det er også vanskelig å se at klageren kan bebreides for dette. Det synes å bero på en rekke unnskyldelige misforståelser at han ikke møtte opp på riktig sted studiestartdagen. Straks han oppdaget at han hadde møtt opp feil sted, ble høyskolen orientert om misforståelsen over telefon, både fra Høgskolen i Oslo og Akershus og fra ham selv. Ifølge klageren forklarte han i telefonsamtalen med høyskolen at han ikke klarte å finne frem, men at han ønsket å beholde plassen. Videre sendte han en e-post til høyskolen senere samme kveld, der han redegjorde for situasjonen og at han ønsket å beholde studieplassen.
Bestemmelsen om tap av studierett ved manglende oppmøte første studiedag, er ikke absolutt siden det gjøres unntak ved for eksempel sykdom eller ulykke. Som nevnt, er det ikke vist til skriftlige retningslinjer eller regler, der det fremgår nærmere i hvilke tilfeller det kan gjøres unntak. De konkrete omstendighetene i denne saken tilsier etter mitt syn at situasjonen som oppsto, kan sidestilles med sykdomstilfellene. Uansett finner jeg det «klart urimelig» at klageren ikke fikk beholde plassen, jf. sivilombudsmannsloven 22. juni 1962 nr. 8 § 10 annet ledd.
Dessuten finner jeg at høyskolens rutiner knyttet til suppleringsopptak, fremstår som lite hensiktsmessige. Klagenemnda har i brev hit opplyst at studieleder tar stilling til behovet for å gjennomføre suppleringsopptak rundt lunsjtider studiestartdagen, og at man deretter ringer til aktuelt antall søkere og muntlig tilbyr plass. Dette er blant annet begrunnet med at mye av undervisningen på sykepleierstudiet er obligatorisk, og at det derfor er ønskelig at studentene starter så raskt som mulig. Jeg har forståelse for dette argumentet, men kan vanskelig se at det tilsier at suppleringsopptaket gjøres så tidlig som midt på formiddagen studiestartdagen. I en slik situasjon risikerer høyskolen å gi en plass videre, selv om en student kan fremlegge dokumentasjon på gyldig fravær. Mye kan tale for at høyskolen venter til neste dag med å gi slike plasser videre. Jeg fremhever at det bør være en ryddig saksbehandling også knyttet til suppleringsopptak.
2. Fornyet studierett
I høyskolens studentreglement § 5-2 annet ledd er det bestemt at høyskolen, etter søknad, kan innvilge fornyet studierett utenom ordinært opptak dersom spesielle forhold skulle tilsi at studenten urettmessig har mistet studieretten.
Klagenemndas formann har vist til at klageren ikke møtte opp til studiestart, og at han derfor ikke hadde rett på studieplass. Det synes å være lagt til grunn at klageren således ikke «urettmessig» mistet studieretten, jf. studentreglementet § 5-2. I brev hit har klagenemnda lagt til grunn at bestemmelsen om tap av studieplass kommer til anvendelse der studenter mister studieretten på grunn av for eksempel feil fra tredjepart.
Høyskolen har veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11, jf. forvaltningsloven § 1. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. Kunnskapsdepartementet påpekte i brev 14. september 2012 til høyskolen at veiledningskravet tilsier at høyskolen burde ha informert i vedtaket om tap av studierett om adgangen til å søke om fornyet studierett. Jeg er enig i denne vurderingen.
Under punkt 1 kom jeg til at det var klart urimelig at klageren mistet studieplassen. Som en følge av dette, er det også mitt syn at klageren mistet studieretten «urettmessig», jf. studentreglementet § 5-2 annet ledd. Situasjonen han var i, fremstår som spesiell og uforskyldt. Under henvisning til dette og til at veiledningsplikten ikke ble overholdt, finner jeg grunn til å be høyskolen på nytt vurdere spørsmålet om fornyet opptak.
3. Konklusjon
Jeg har kommet til at det var «klart urimelig» at klageren tapte studieplassen,
jf. sivilombudsmannsloven § 10 annet ledd. Høyskolen bes vurdere om han kan innvilges fornyet opptak, jf. studentreglementet § 5-2.
Klagenemnda har ikke redegjort for skriftlige retningslinjer eller regler der det fremgår i hvilke tilfeller det kan gjøres unntak fra bestemmelsen om tap av studierett. Høyskolen bes vurdere å utarbeide slike retningslinjer, som må gjøres lett tilgjengelig for studentene.
Jeg ber om å bli underrettet om utfallet av høyskolens oppfølging av denne uttalelsen.