I brev herfra 28. januar 2014 ble Statens pensjonskasse bedt om å redegjøre for sitt syn på om lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett § 2-7 kom analogisk til anvendelse og begrenset hvor mye pensjonskassen kunne trekke i avtalefestet pensjon og/eller alderspensjon etter forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) 30. november 2010 nr. 1493 § 8 annet ledd. Spørsmålet ble tatt opp på generelt grunnlag, av eget tiltak.
Forskriftsbestemmelsen lyder slik:
«For mye utbetalt pensjon trekkes i framtidige utbetalinger av AFP og/eller alderspensjon fra folketrygden. Trekket skal normalt fastsettes slik at tilbakebetalingen skjer over 12 kalendermåneder. Dersom dette ville føre til at trekket overstiger 25 prosent av brutto månedlig ytelse, kan tilbakebetaling skje over en lengre periode. Pensjonisten kan kreve at tilbakebetaling skjer over en kortere periode enn nevnt i første til tredje punktum eller som et engangsbeløp.»
Statens pensjonskasse redegjorde i brev 7. mars 2014 for forholdet mellom forskriftsbestemmelsen og dekningsloven § 2-7, og skrev blant annet:
«Statens pensjonskasse følger forskriften når det gjelder over hvor lang tid et trekk skal løpe, og har ikke utarbeidet ytterligere retningslinjer for størrelsen på trekket. I det store og hele mottar medlemmer av Statens pensjonskasse såpass høye AFP-utbetalinger at trekk i tråd med forskriften ikke er så inngripende at medlemmet ikke har midler igjen til livsopphold.
Dersom den som får redusert sin framtidige AFP/alderspensjon en periode henvender seg til Statens pensjonskasse og ber om å få redusert trekket, vil Statens pensjonskasse likevel gjøre en konkret vurderingen av hva vedkommende og eventuell husstand med rimelighet trenger til underhold. I den forbindelse mener Statens pensjonskasse at dekningsloven § 2-7 og praksis knyttet til denne bestemmelsen er veiledende, selv om den ikke anvendes direkte.
Til tross for at det skal foretas en individuell vurdering etter dekningsloven § 2-7, viser praksis at det tas utgangspunkt i en rekke forskjellige satser. Statens pensjonskasse har imidlertid merket seg at det er lagt fram forslag til standardiserte livsoppholdssatser for gjeldsordning og utlegg, jf. Prop. 155 L (2012–2013), noe som også vil gjøre det lettere å se hen til dekningsloven § 2-7 ved etteroppgjør for AFP.»
I avsluttende brev 19. mars 2014 skrev ombudsmannen at pensjonskassens redegjørelse var tatt til etterretning, og la til grunn at det ville foreligge rutiner for at anmodninger om redusert trekk ville bli vurdert forsvarlig og raskt.