Sakens bakgrunn
En bruker fremmet krav om arbeidsavklaringspenger i 2016. Kravet ble avslått av Nav-kontoret i vedtak 2. januar 2017, og avslaget ble stadfestet av Nav Klageinstans i vedtak
11. september 2017. Han anket til Trygderetten, som i kjennelse 20. april 2018 henviste saken til videre behandling i Nav uten å oppheve Navs vedtak, jf. trygderettsloven § 21 fjerde ledd siste punktum. Henvisningen er begrunnet med at brukers medisinske tilstand må belyses nærmere før det kan tas stilling til hans rett til arbeidsavklaringspenger. Sakskostnader ble ikke tilkjent med den begrunnelse at det ikke foreligger en endelig avgjørelse som er til gunst for den ankende part.
Advokaten klaget på vegne av bruker til ombudsmannen. I klagen anførte han at saken var mangelfullt utredet av Nav. Vedtaket skulle derfor vært opphevet og så henvist til ny behandling med den konsekvens at sakskostnader skulle vært tilkjent, jf. trygderettsloven § 29. Det ble anført at Trygderettens nye praksis med ikke å tilkjenne sakskostnader i et slikt tilfelle var i strid med regelverket.
Våre undersøkelser
På bakgrunn av klagen fra advokaten tok vi spørsmålet om sakskostnadsdekning opp med Trygderetten av eget tiltak og på generelt grunnlag herfra. I brev 19. oktober 2018 ble Trygderetten bedt om å redegjøre for sitt syn på om en kjennelse som går ut på henvisning uten opphevelse, også kan anses å være «til gunst» for den ankende part med den konsekvens at sakskostnader etter trygderettsloven § 29 skal tilkjennes.
I brev 22. november 2018 redegjorde Trygderetten for sitt syn på saken, se nedenfor. Advokaten er gitt anledning til å kommentere Trygderettens svar.
Ombudsmannens merknader til saken
Av trygderettsloven § 21 fjerde ledd siste punktum fremgår det at retten kan henvise en sak uten opphevelse «dersom det er grunnlag for det». Et spørsmål er om denne henvisningsformen innebærer eller kan innebære at «kjennelsen er til gunst» for den ankede part etter sakskostnadsregelen i trygderettsloven § 29 første ledd. I så fall fremstår en slik avgjørelse sakskostnadsmessig å være av så å si samme karakter som mange vedtak Trygderetten opphever og henviser til ny/ytterlige behandling.
Trygderettens redegjørelse viser at anvendelsen av slutningsformen henvisning uten opphevelse er noe videre enn typetilfellene som er nevnt i Prop.139 L (2014-2015) punkt 12.5.1 på side 76 og i merknadene til § 21 på side 108. Det ene typetilfellet der er avvisningssaker hvor det gis oppreisning for oversittet ankefrist, og saken ikke er realitetsbehandlet av Nav. Det andre tilfellet der er saker om tilbakekreving for å sikre at foreldelse ikke inntrer. Det fremgår også at Trygderetten har få saker som faller inn under disse tilfellene, og at slutningsformen generelt er anvendt i et svært lavt antall saker.
I Trygderettens interne kontorrundskriv om fri sakførsel og sakskostnader er det ene typetilfellet om oppreisning for oversittet ankefrist nevnt. Det er gitt uttrykk for at et slikt tilfelle ikke kan anses å være til gunst for den ankende part under henvisning til merknadene til sakskostnadsregelen i § 29 på side 111 i proposisjonen. Videre fremgår det av Trygderettens svar at slutningsformen også har vært brukt i en del tilfeller der vedtaket kunne ha vært opphevet og saken henvist til ny behandling.
Om Trygderetten henviser saken uten å oppheve ankemotpartens vedtak, innebærer ikke det etter ombudsmanns syn nødvendigvis at kjennelsen ikke kan være «til gunst» for den ankende part. Spørsmålet kan ikke besvares generelt, men sakene må vurderes konkret. Det vil være naturlig at det utvikles en retningsgivende praksis for ulike henvisningstyper uten opphevelse. Enkelte sakstyper der en henvisning tidligere medførte en opphevelse, bør antagelig fortsatt kunne anses å være «til gunst» selv om kjennelsen ikke inneholder en opphevelse.
Konklusjon
En kjennelse fra Trygderetten som henviser saken til videre behandling uten å oppheve vedtaket, vil kunne være «til gunst» for den ankende part etter trygderettsloven § 29. Sakene eller sakstyper må vurderes konkret.
Ombudsmannen har tatt til etterretning at Trygderetten i lys av henvendelsen herfra vil drøfte internt anvendelsesområdet for den aktuelle slutningsformen, og hvordan sakskostandsspørsmålet bør løses.
Det er ikke tatt stilling til om den konkrete klagen som lå til grunn for den generelle henvendelsen på eget initiativ herfra, skal undersøkes nærmere. Nå vil det bli gjort om kort tid. Etter den forståelsen som foreligger mellom Trygderetten og ombudsmannen, vil saken i så fall bli tatt opp med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Trygderetten vil bli holdt orientert om en eventuell undersøkelse.