Sommeren 2010 ble det lyst ut ledig stilling som prosjektleder i en kommune. A var en av tre søkere som ble innkalt til intervju. Det ble fattet vedtak om å tilsette B i stillingen. A ble innstilt som nummer to.
En arbeidstakerorganisasjon rettet deretter en henvendelse til kommunen på vegne av A og påpekte mangelfull saksbehandling fordi kommunens ansettelsesreglement ikke var fulgt. Personalutvalget var ikke gitt anledning til å uttale seg, utvidet søkerliste og utlysningstekst var ikke forelagt arbeidstakerorganisasjonene til uttalelse og personalutvalget var ikke intervjupanel. Det ble avholdt et drøftingsmøte mellom arbeidstakerorganisasjonen og kommunen. I møtet innrømmet og beklaget kommunen at den ikke hadde fulgt gjeldende regler i kommunens ansettelsesreglement og i Hovedavtalen. I følge kommunen hadde de påpekte manglene ved saksbehandlingen imidlertid ikke påvirket resultatet av ansettelsesprosessen. Arbeidstakerorganisasjonen krevde A ansatt i stillingen på bakgrunn av manglene ved saksbehandlingen og vedkommendes formal- og realkompetanse.
Arbeidstakerorganisasjonen brakte saken inn for ombudsmannen. Klagen gjaldt saksbehandlingen og det ble fremholdt at A ble urettmessig forbigått ved tilsettingen. Det ble blant annet vist til at det i stillingsannonsen var stilt krav om «relevant 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning og erfaring fra prosjektledelse». Organisasjonen mente at A var kvalifisert for stillingen ut i fra utlysningsteksten og at den som ble tilsatt ikke var det. A hadde høyskoleutdanning og den som ble tilsatt hadde utdannelse fra videregående skole.
Kommunen ble bedt om å redegjøre nærmere for de vurderinger som ble foretatt ved tilsettingen, den sammenlignende kvalifikasjonsvurderingen som ble foretatt mellom A og den som ble tilsatt og om den tilsatte oppfylte de formelle kravene i utlysningsteksten. Videre ble kommunen bedt om å kommentere arbeidstakerorganisasjonens anførsler om saksbehandlingen.
Ifølge kommunen ble realkompetanse likestilt med formalkompetanse ved tilsettingen fordi realkompetanse var særlig relevant i forhold til stillingens ansvars- og arbeidsoppgaver. Det ble videre opplyst at «kandidatene [ble] vurdert i forhold til tidligere og nåværende stillinger og resultater/gjennomføringsevne, kontaktflate med reiselivsbedrifter, kjennskap til reiselivsnæringens problemområder og ikke minst energinivå og entusiasme i intervju», og at valget etter dette falt på B. Ansettelsen ble etter det opplyste foretatt uten at et formelt korrekt sammensatt personutvalg fikk uttalt seg, men det sammensatte intervjupanelet var enstemmig i sin vurdering av kandidatene.
Arbeidstakerorganisasjonen mente at det kunne «[…]se ut som det var bestemt på forhånd hvem som skulle ha stillingen.». Det ble videre uttalt at det kunne virke som «det var en bevisst avgjørelse å unnlate å ha et korrekt sammensatt personalutvalg i denne ansettelsen siden personalsjefen som deltok på møte har nødvendig kunnskap om korrekt sammensetning». Organisasjonen anførte også at «[d]et kan vanskelig påstås at søker B skulle ha bedre realkompetanse enn A i forhold til dette prosjektet». Vedlagt arbeidstakerorganisasjonens brev var to uttalelser fra henholdsvis hovedtillitsvalgt og A. Hovedtillitsvalgt viste blant annet til at arbeidstakerorganisasjonene burde vært kontaktet før tilsettingen. Vedkommende ga videre uttrykk for at realkompetanse ikke var likestilt med 3-årig høyskole- eller universitetsutdannelse i utlysningsteksten og at den tilsatte ikke hadde bedre realkompetanse enn A. A redegjorde i sin uttalelse nærmer for sitt arbeid med prosjektsøknaden i forkant av utlysningen av prosjektlederstillingen, hvordan intervjuet foregikk, sin realkompetanse og kontakter.
Ved avslutningen av saken uttalte jeg:
«1. Saksbehandlingen
Arbeidstakerorganisasjonen har, både i korrespondanse med kommunen og i brev hit, kommet med en rekke anførsler vedrørende saksbehandlingen i tilsettingssaken. Kommunen har erkjent at man blant annet ikke fulgte bestemmelser i Hovedtariffavtalen og kommunens ansettelsesreglement om involvering av arbeidstakerorganisasjonene/tillitsvalgte i tilsettingsprosessen. Kommunen har beklaget saksbehandlingsfeilene.
Beklagelsen er på sin plass. Jeg følger ikke kommunens argumentasjon om at det ikke kan ha hatt betydning for utfallet i tilsettingssaken at det ikke var en tillitsvalgt i intervjupanelet. På denne bakgrunn kan jeg ikke utelukke at utfallet i saken kunne blitt et annet dersom saksbehandlingsfeilene ikke var begått. Jeg ber kommunen merke seg mine synspunkter på saksbehandlingen og innrette behandlingen av fremtidige tilsettingssaker i tråd med gjeldende reglement.
A er kritisk til hvordan intervjuet ble gjennomført. Spørsmål knyttet til gjennomføringen av intervjuet og hvordan dette kan ha påvirket det inntrykket A gjorde på intervjupanelet, er i stor grad spørsmål om faktiske forhold som er lite egnet for etterprøving herfra.
2. Kvalifikasjonsvurderingen
Siktemålet i en tilsettingssak er normalt å finne frem til den av søkerne som etter en samlet vurdering må anses best kvalifisert for stillingen. Utgangspunktet for denne sammenlignende kvalifikasjonsvurderingen må tas i de kravene som er stilt i utlysingen og eventuelle lov- og avtalefestede krav. Ellers vil sentrale momenter være utdanning, praksis og personlige egenskaper.
Av kommunens ansettelsesreglement fremgår det bl.a. at «[s]økernes kvalifikasjoner skal vurderes i lys av de kravene som er fastsatt i stillingsannonsen og stillingsbeskrivelsen/kravspesifikasjonen.»
Tilsettingsmyndigheten vil langt på vei være bundet av den rammen som utlysningsteksten setter, og det er først og fremst de kravene som fremgår av denne som skal vektlegges ved vurderingen av søkernes kvalifikasjoner. Dersom teksten er mangelfull, må stillingen som hovedregel lyses ut på nytt med endrede kvalifikasjonskrav.
I utlysningsteksten stod det at «[d]et søkes etter person med relevant 3- årig høgskole eller universitetsutdannelse og erfaring fra prosjektledelse. Det er et fortrinn om søker innehar naturfaglig bakgrunn.»
En naturlig tolkning av formuleringen «[d]et søkes etter person med relevant 3-årig høgskole- eller universitetsutdannelse […]» er at det var stilt krav om formell kompetanse i form av høgskole- eller universitetsutdanning for tilsetting i stillingen. Kommunen har, slik jeg forstår dokumentene i saken, også lagt til grunn at formell kompetanse i form av 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning var ett av flere krav for tilsetting i stillingen, og at B ikke oppfylte dette kravet. Kommunen skriver imidlertid at realkompetanse ble sidestilt med formell kompetanse i denne tilsettingssaken og at valget etter en samlet vurdering da falt på B med A som nummer to.
Jeg kan ikke se at det fremgår av ordlyden i utlysningsteksten at realkompetanse og formell kompetanse var likestilt slik kommunen legger til grunn. Tvert i mot indikerer ordet «og» i omtalen av kvalifikasjonskravene «relevant 3-årig høgskole- eller universitetsutdannelse og (min utheving) erfaring fra prosjektledelse» at både kravet til formell utdannelse og kravet om erfaring fra prosjektledelse måtte være oppfylt for å være kvalifisert for stillingen. I tillegg var det et fortrinn med naturfaglig bakgrunn.
Dersom kommunen ønsket å likestille realkompetanse med formell kompetanse, måtte dette fremgått av utlysningen.
Jeg har etter dette ikke funnet grunn til å gå nærmere inn på anførslene fra kommunen og arbeidstakerorganisasjonen om den sammenlignende kvalifikasjonsvurderingen av B og As realkompetanse og personlige egnethet for stillingen. Den tilsatte oppfylte ikke kravet om relevant utdannelse, samtidig som en annen søker oppfylte dette. Det var da ikke adgang til å tilsette søkeren uten relevant formell kompetanse i stillingen.
3. Konklusjon
Det var ikke adgang til, på grunnlag av den utlysingen som var gjort, å tilsette en søker uten relevant formell kompetanse. Tilsettingen av prosjektleder er gjennomført. På bakgrunn av de forhold som er påpekt ovenfor, bør imidlertid kommunen gå gjennom saken på nytt og i den forbindelse vurdere hva som i tilfelle kan gjøres for å bøte på de feil som er begått.
For ordens skyld presiserer jeg at min uttalelse ikke har noen betydning for rettsstillingen til søkeren som ble tilsatt. Den tilsatte har ikke vært part i undersøkelsene her, og denne uttalelsen får ingen konsekvenser for vedkommende.
Jeg ber om å bli holdt orientert om den videre utviklingen.»