Saken gjelder Toll- og avgiftsdirektoratets tolkning av «endring av avgiftsmessig status» som vilkår for å ilegge tillegg i engangsavgift etter forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner § 5-1, og direktoratets vurdering av klagerens anførsler om at motorvognen ikke hadde vært endret etter førstegangsregistreringen.
Jeg har kommet til at forskriften oppstiller et reelt krav om at motorvognen må ha vært endret for at det skal kunne ilegges tillegg i engangsavgiften, og har flere merknader til direktoratets håndtering av klagerens anførsler.
Toll- og avgiftsdirektoratet må derfor bes om å behandle saken på nytt.
Sakens bakgrunn
A klaget i brev 1. november 2013 hit over Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak 28. august 2013, der Tollregion Vest-Norges vedtak 7. november 2012 om etterberegning av engangsavgift, beregning av renter og ileggelse av administrativt tillegg ble stadfestet.
Bakgrunnen for saken var at Statens vegvesen ved kontroll 8. mai 2012 oppdaget at
As varebil ikke oppfylte vilkårene for avgiftsmessig status som varebil klasse 2, da skilleveggen mellom fører-/passasjerrommet og godsrommet var plassert for langt inn i godsrommet. A hevdet at han ikke hadde gjort noen endringer i bilen etter at han kjøpte den ny i 2003, registrert som varebil klasse 2. I klagen 19. november 2012 over tollregionens vedtak 7. november 2012 skrev han blant annet at det rådet usikkerhet hos Statens vegvesen og hos bilforhandlerne om hvordan målkravene for varebil klasse 2 skulle anvendes i praksis da bilen ble førstegangsregistrert. Som støtte for dette, gjenga han opplysninger fra telefonsamtaler med trafikkstasjonen som hadde registrert bilen som varebil klasse 2, med bilforhandleren og med salmakeren som hadde bygget om bilen. Bilforhandleren skrev også et brev i saken.
Undersøkelsene herfra
I brev herfra 21. november 2013 ble Toll- og avgiftsdirektoratet spurt om motorvognen kunne ha endret avgiftsmessig status selv om det ikke skulle ha vært foretatt endringer i den etter at den ble registrert som varebil klasse 2 som ny. Videre ble det bedt om direktoratets syn på hvordan As anførsler om at han ikke hadde endret skilleveggen var vurdert i vedtaket. Det ble også stilt spørsmål ved hvordan direktoratet hadde anvendt ombudsmannens uttalelse i sak 2012/2932.
Toll- og avgiftsdirektoratet svarte i brev 18. desember 2013 at den avgiftsmessige statusen måtte endres når kjøretøyet etter førstegangsregistreringen ble stoppet ved kontroll, og ikke tilfredsstilte vilkårene til den registrerte statusen. Avgiftsregelverket var objektivt, med konkrete grenser for avgiftsgruppene. Dette for å sikre likebehandling av avgiftspliktige og en effektiv forvaltning av regelverket, og for å unngå uthuling av regelverket gjennom avgiftsunndragelser.
Etter forskrift om engangsavgift på motorvogner § 3-1 ble avgiften ved førstegangsregistreringen beregnet på bakgrunn av tekniske data fra vegmyndighetene. Om det forelå feil ved godkjenningen av kjøretøyet og informasjonen som da ble registrert hos vegmyndighetene, slik at det reelt sett ikke hadde skjedd en «endring», lå dette utenfor Tollvesenets ansvarsområde. Dersom Tollvesenet skulle motta dokumentasjon fra vegmyndighetene om at det var registrert uriktig informasjon der, ville det imidlertid kunne være avgjørende for avgiftsklassifiseringen.
Ut fra direktoratets tolkning av «endring av avgiftsmessig status» i forskriftens § 5-1, var det klart at det forelå en avgiftsmessig statusendring i As tilfelle. Kjøretøyet var førstegangsregistrert som varebil klasse 2, og Tollvesenet måtte kunne legge til grunn at registreringen hos vegmyndighetene var korrekt. Ut fra Vegvesenets kontrollrapport var det klart at kjøretøyet ikke tilfredsstilte kravene til varebil klasse 2, og at det måtte registreres som varebil klasse 1.
Et annet spørsmål var hvem som hadde foretatt endringen. Selv om de som hadde uttalt seg i sakens anledning mente at det forelå usikkerhet omkring oppmålingen på godkjenningstidspunktet, fant ikke direktoratet at det forelå vesentlige holdepunkter for at forhandleren hadde foretatt endringen. Usikkerhet omkring hvem som hadde foretatt endringen kunne uansett ikke føre til at ingen var ansvarlig. Dette fremgikk blant annet av ombudsmannens uttalelse i sak 2012/2932. Kommentaren om at klager ble holdt ansvarlig i tråd med uttalelsen var ment som en avsluttende konklusjon på direktoratets vurdering av Tollvesenets undersøkelsesplikt.
A fremholdt i brev 6. januar 2014 at han visste at det ikke hadde skjedd noen fysisk endring av bilen, siden han hadde eid og disponert den siden den var ny. Det måtte ha blitt gjort en feil ved førstegangsregistreringen, og han undret seg over at direktoratet ikke stilte noen spørsmål ved kvaliteten på dokumentasjonen fra Vegvesenet. I e-post 10. februar 2014 oversendte B, på As vegne, dokumentasjon fra arkivet til Statens vegvesen fra førstegangsregistreringen, for å vise at det ikke fantes dokumentasjon på mål eller målemetode.
Toll- og avgiftsdirektoratet har ikke hatt ytterligere merknader.
Mitt syn på saken
Forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner § 5-1 første og annet ledd lød på vedtakstidspunktet slik:
«Dersom motorvogner før ti år fra første gangs registrering her i landet endrer avgiftsmessig status …, skal det betales tillegg i engangsavgiften.
Med endring av avgiftsmessig status menes enhver endring av motorvognen som gjør at den blir avgiftspliktig, eller kommer inn under en annen avgiftsgruppe. Dette gjelder uten hensyn til endringens omfang og varighet. Dette gjelder også når avgiftsgruppen motorvognen endres fra er opphevet.»
Jeg har vanskelig for å se at Toll- og avgiftsdirektoratets tolkning av forskriftsbestemmelsen kan være riktig, og at Tollvesenet skal kunne ilegge tillegg i engangsavgift etter bestemmelsen dersom det må legges til grunn at det ikke har funnet sted noen endring av motorvognen etter førstegangsregistreringen. «[E]ndring av motorvognen» inngår i forskriftens definisjon av «endring av avgiftsmessig status», og fremstår som et selvstendig vilkår.
Selv om opplysninger fra vegmyndighetene ligger til grunn for beregningen av engangsavgift ved førstegangsregistreringen, må Tollvesenet foreta en selvstendig vurdering av om motorvognen er endret når det treffer vedtak om tillegg i engangsavgift. Kommer Tollvesenet til at det ikke har funnet sted noen endring fordi motorvognen har fått feil avgiftsmessig status ved førstegangsregistreringen, kan det eventuelt vurdere å omgjøre det opprinnelige vedtaket etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c). Hvorvidt det er grunnlag for omgjøring, vil blant annet avhenge av tiden som er gått, partenes innrettelse og i hvilken grad de er å bebreide; se også min uttalelse i sak 2012/1080, som gjelder ugyldig godkjenning av endring av motorvogn etter kjøretøyforskriften.
En annen sak er at Tollvesenet må kunne legge til grunn at motorvognen er endret dersom den ikke oppfyller vilkårene til den registrerte avgiftsmessige statusen, med mindre vesentlige holdepunkter taler for at registreringen var feil. Kommer eieren av motorvognen med konkrete anførsler som gir holdepunkter for at registreringen kan være feil, må Tollvesenet forsøke å få saken opplyst, i alle fall ved at eieren får veiledning om hvordan vedkommende kan underbygge anførslene, og deretter vurdere hva som fremstår som mest sannsynlig. Tollvesenets undersøkelses- og veiledningsplikt kan normalt ikke være særlig omfattende i disse tilfellene.
As klage 19. november 2012 til Toll- og avgiftsdirektoratet over Tollregion Vest-Norges vedtak 7. november 2012 bygget på at skilleveggen ikke var flyttet etter at bilen ble førstegangsregistrert. Han viste til at han kjøpte bilen ny, og skrev blant annet:
«Jeg kjøpte bilen usett og hadde ingen diskusjoner med selger, eller avtale med han, om at bilens skillevegg skulle flyttes før jeg kom og hentet den. Selger skulle derfor ikke ha noen motivasjon for å flytte på veggen etter at godkjenning og registrering var foretatt og før jeg kom og hentet bilen.»
Det kunne derfor med fordel ha fremgått tydeligere av direktoratets vedtak at vurderingen av om A hadde endret skilleveggen bare ble ansett å ha betydning for om det var han eller bilforhandleren som var ansvarlig for tillegget i engangsavgiften, og at det var dette spørsmålet min uttalelse i sak 2012/2932 gjaldt. I uttalelsen ble Toll- og avgiftsdirektoratet kritisert, blant annet for å ha lagt til grunn at klageren var ansvarlig for tillegget i engangsavgiften uavhengig av når endringen av avgiftsmessig status fant sted, og for ikke å ha gitt klageren anledning til å dokumentere sin påstand om at det var en tidligere eier som hadde bygget om bilen. Anvendelsen av uttalelsen i direktoratets vedtak fremstår derfor også som ubalansert.
Etter dette må jeg be Toll- og avgiftsdirektoratet om å behandle saken på nytt. Direktoratet må da ta utgangspunkt i at endring av motorvognen er et reelt vilkår for å ilegge tillegg i engangsavgift etter forskrift om engangsavgift på motorvogner § 5-1 første og annet ledd, og foreta en forsvarlig vurdering av As anførsler om at bilen hans ikke har vært endret etter førstegangsregistreringen.
Hvorvidt det var grunnlag for å ilegge A administrativt tillegg på 10 % etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 3 har ikke vært undersøkt her nå. Spørsmålet vil imidlertid kunne bli vurdert her senere dersom tillegget skulle bli opprettholdt.
Jeg ber om å bli underrettet om direktoratets nye behandling av saken, ved oversendelse av kopi av brev til A.