Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse vil Sivilombudsmannen gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Hun kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudsmannen finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Eget tiltak – Kemneren i Grenlands rutiner ved innkreving for kommunen

Sivilombudsmannen har, av eget tiltak og på generelt grunnlag, undersøkt hvilke rutiner Kemneren i Grenland har for innkreving av krav for kommunene. Undersøkelsen har avdekket at kommunenes inkassovarsler ikke har vært i tråd med kravene som stilles etter inkassolovens § 9. Konsekvensen av dette er at krav uriktig er har gått til inkasso, og at gebyr i henhold til inkassoforskriftens § 1-2 urettmessig er blitt ilagt. Det foreligger også begrunnet tvil til om kemneres utforming av betalingsoppfordringen er i tråd med inkassolovens § 10, og om rutinene for utstedelse av varsler om rettslig pågang sikrer at kravet til god inkassoskikk blir ivaretatt. Ombudsmannen ber Kemneren om å gjennomgå den gjeldende utformingen av inkassovarslene og betalingsoppfordringene, og gjør de endringer som må til for å tilfredsstille kravene som inkassoloven stiller. Kemneren bes også om å vurdere rutinene for om gjeldende praksis for utstedelse av varsler om tvangsinnkreving, og sørge for at varsler blir sendt i tråd med god inkassoskikk. Ombudsmannen forutsetter at Kemneren vil tilbakebetale feilaktig ilagte gebyrer.
Dato for uttalelse: 10.12.2019 Saksnummer: 2019/3663 Publisert: 17.12.2019

Spørsmål om innsyn i brev fra underordnet organ

Saken gjelder krav om innsyn i et brev oversendt fra Politidirektoratet til Justis- og beredskapsdepartementet. Brevet gjelder Politidirektoratets «Innspill - Interoperabilitet administrative og økonomiske konsekvenser». Innsynskravet ble avslått av Politidirektoratet med henvisning til offentleglova § 15 første ledd. Innsynsklagen ble oversendt fra Politidirektoratet til Justis- og beredskapsdepartementet 23. juli 2019. Justis- og beredskapsdepartementet stadfestet avslaget 26. september 2019. Ombudsmannen er kommet til at saksbehandlingstiden i departementet var for lang og i strid med offentleglovas krav. Det er også knyttet «begrunnet tvil» til om det var adgang til å unnta dokumentet fra offentlighet. Ombudsmannen ber departementet om å foreta en ny vurdering av innsynskravet.
Dato for uttalelse: 2.12.2019 Saksnummer: 2019/3809 Publisert: 17.12.2019

Saksbehandlingen ved trukket klage

Saken gjelder hvorvidt Helfos håndtering av en henvendelse om trekking av en klage, har vært i tråd med lovfestede og ulovfestede krav til saksbehandlingen. Sivilombudsmannen mener at omstendighetene ved selve tilbaketrekkingen og påfølgende henvendelser fra klageren skulle ha ført til en raskere tilbakemelding fra Helfo enn det som var tilfelle i saken. Det foreligger brudd på veiledningsplikten og de ulovfestede kravene til forsvarlig saksbehandling. Helfo bes om å realitetsbehandle klagen.
Dato for uttalelse: 9.12.2019 Saksnummer: 2018/4453 Publisert: 17.12.2019

Ansettelse i strid med krav i utlysningsteksten

Saken gjelder X kommunes ansettelse av fløytelærer i kulturskolen. Klageren mente seg forbigått blant annet ved at den som ble ansatt, hadde mindre utdannelse og erfaring enn henne selv. Ombudsmannen er kommet til at det er tvil om kommunen ansatte den personen som var best kvalifisert sett hen til utdanning og erfaring. Gjennomgangen av saken her avdekket også at personen som ble ansatt, ikke oppfylte utlysningstekstens kvalifikasjonskrav, og at kommunen dermed brøt kvalifikasjonsprinsippet. Videre har ombudsmannen funnet grunn til å kommentere kommunens rutiner for skriftlighet under ansettelsesprosessen.
Dato for uttalelse: 6.12.2019 Saksnummer: 2019/3885 Publisert: 17.12.2019

Tilbakekall av førerett på grunn av vandel

Saken gjelder et tilbakekall av førerett i 2018. Klager var i 2015 domfelt for kjøring i 2014 med 0,43 i promille. I 2014 hadde klager i tillegg begått narkotikaovertredelser som han ble domfelt for i 2016, og også blitt anmeldt for andre forhold, hvorav de fleste – bl.a. en legemsfornærmelse – ble senere henlagt. I 2017 hadde klager igjen begått lovbrudd, i hovedsak narkotikaovertredelser for å tjene penger, som med ett unntak ble erkjent av klager. I Politidirektoratets vedtak ble tilbakekallet i det vesentlige begrunnet med at samlet sett gjorde ovennevnte forhold at klager ikke oppfylte vandelskravet i vegtrafikkloven § 34 femte ledd, og at hensynet til trafikksikkerheten gjorde tilbakekallet nødvendig. Ombudsmannen mener at vandelskravet i § 34 femte ledd forutsetter en mer målrettet skikkethetsvurdering enn den Politidirektoratet la til grunn i sitt vedtak. Vurderingstema er om førerettinnehavers vandel gir berettiget grunn til å frykte at han ikke vil ferdes i trafikken med tilstrekkelig hensynsfullhet og aktsomhet, ikke hans vandel rent generelt. Direktoratets vedtak bygger derfor på feil forståelse og anvendelse av § 34 femte ledd, og fremstår følgelig som ugyldig. Ombudsmannen ber direktoratet behandle saken på nytt snarest mulig.
Dato for uttalelse: 6.12.2019 Saksnummer: 2019/1991 Publisert: 15.12.2019

Beregning av foreldrestipend

Etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2018 – 2019 § 39-4 skal foreldrestipend regnes ut fra den maksimale summen søkeren har krav på, og det er «studiebelastningen i opptjeningsperioden som legges til grunn». Spørsmålet er hvordan begrepet «studiebelastning» skal forstås ved beregningen av foreldrestipend til en person med varierende studiebelastning i opptjeningsperioden. Ombudsmannen er kommet til at det knytter seg begrunnet tvil, jf. sivilombudsmannsloven § 10 annet ledd, til å runde ned reell studiebelastning under gjennomsnittsberegningen av studiebelastningen. Lånekassen må ta opp klagerens sak til ny behandling. I tillegg bør gjeldende forvaltningspraksis med nedrundingen i tilfelle klargjøres og forankres i en forskriftsbestemmelse.
Dato for uttalelse: 25.11.2019 Saksnummer: 2019/2249 Publisert: 11.12.2019

Innsyn i IT-driftsmeldinger – mangelfull klagebehandling

Saken gjelder krav om innsyn i driftsmeldinger om Bodø kommunes IT-system. Kommunen avslo kravet med henvisning til at dokumentene ikke var saksdokumenter etter offentleglova § 4. Fylkesmannen i Nordland stadfestet kommunens avslag, uten å ha tilgang til dokumentene det var bedt om innsyn i. Ombudsmannen er kommet til at det er begrunnet tvil om hvorvidt saken var tilstrekkelig opplyst ved klagebehandlingen. For å kunne ta stilling til innsynskravet må Fylkesmannen som klageinstans gjennomgå og vurdere dokumentene kravet gjelder. Fylkesmannen kan ikke bygge vurderingen på underinstansens redegjørelse. Videre mener ombudsmannen at dokumentene vanskelig kan unntas som organinterne dokumenter. Ombudsmannen ber Fylkesmannen vurdere saken på nytt.
Dato for uttalelse: 5.12.2019 Saksnummer: 2019/3186 Publisert: 11.12.2019

Innsyn i sammenstilling av opplysninger hos systemleverandør

Saken gjelder krav om innsyn i en sammenstilling av opplysninger fra Oslo kommunes arkiv- og saksbehandlingssystemer. Oslo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Viken avslo innsynskravet hovedsakelig fordi kommunen selv ikke har tilgang til nødvendige eksportverktøy, og sammenstillingen derfor må bestilles fra systemleverandørene. På den bakgrunn mente Fylkesmannen at den etterspurte sammenstillingen ikke kan etableres med «enkle framgangsmåtar», jf. offentleglova § 9. Ombudsmannen er kommet til at det knytter seg begrunnet tvil til om innsynskravet kan avslås fordi sammenstillingen må bestilles fra leverandørene av kommunens IKT-systemer. Ombudsmannen ber Fylkesmannen om å vurdere innsynskravet på nytt.
Dato for uttalelse: 5.12.2019 Saksnummer: 2019/2154 Publisert: 09.12.2019

Ansettelse av tolk

Saken gjelder ansettelse av tolk/språkhjelp i arabisk i X kommune. Ombudsmannen mener at kommunens manglende skriftlige nedtegnelser i ansettelsessaken er i strid med ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling. Det er derfor nødvendig at kommunen gjennomgår sitt ansettelsesreglement og tilhørende praksis for å bringe det i samsvar med kravene som stilles til en forsvarlig ansettelsesprosess. Slik saken i etterkant er blitt opplyst for ombudsmannen, er det ikke grunnlag for å rette avgjørende innvendinger mot selve kvalifikasjonsvurderingen kommunen foretok.
Dato for uttalelse: 18.11.2019 Saksnummer: 2019/2265 Publisert: 09.12.2019