Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse vil Sivilombudsmannen gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Han kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudsmannen finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Krav om tilbakebetaling av tilskudd fra privat barnehage

Saken gjelder krav om tilbakebetaling av kommunalt tilskudd fra en familiebarnehage drevet som enkeltpersonforetak. Spørsmålet i saken er om barnehagen i 2014 og 2015 har brukt tilskuddet og foreldrebetalingen i strid med barnehageloven § 14 a første ledd. Ombudsmannen er enig med kommunen og Fylkesmannen i at barnehagen ikke oppfylte vilkåret i § 14 a første ledd bokstav b om at innehavers godtgjørelse for arbeid i barnehagen ikke må overstige det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter. For å finne frem til hva som er markedsmessig godtgjørelse, kan det tas utgangspunkt i årslønnen til bestyrer i kommunal barnehage. Deretter må beløpet justeres en del opp. Ombudsmannen kan ikke se at det uten videre er grunn til å likestille enkeltpersonforetak med andre driftsformer når det gjelder muligheten til å ta ut utbytte/fortjeneste fra driften etter barnehageloven.
Dato for uttalelse: 23.10.2019 Saksnummer: 2019/359 Publisert: 30.10.2019

Spørsmål om innsyn i it-driftsmeldinger og mangelfull klagesaksbehandling

Saken gjelder krav om innsyn i Bodø kommunes IT-driftsmeldinger, inkludert rapporter, notater og lignende. Fylkesmannen i Nordland ga delvis innsyn i dokumentene, men unntok enkelte opplysninger med henvisning til at de var underlagt lovbestemt taushetsplikt. Det delvise avslaget ble påklaget. I klagevedtaket avslo Kommunal- og moderniseringsdepartementet kravet som sådan i medhold av offentleglova § 14 første ledd om organinterne dokumenter. Ombudsmannen er kommet til at det er begrunnet tvil om hvorvidt saken var tilstrekkelig opplyst ved klagebehandlingen. For å kunne ta stilling til innsynskravet må departementet som klageinstans gjennomgå og vurdere dokumentene kravet gjelder. Departementet kan ikke bygge vurderingen på andre organers redegjørelse. Videre er ombudsmannen kommet til at flere av dokumentene ikke omfattes av offentleglova § 14 første ledd om organinterne dokumenter. Ombudsmannen ber departementet vurdere saken på nytt.
Dato for uttalelse: 21.10.2019 Saksnummer: 2019/1415 Publisert: 24.10.2019

Innsyn i sak om anskaffelse av sak- og arkivsystem

Saken gjelder krav om innsyn i samtlige dokumenter i en anbudskonkurranse om kjøp av sak- og arkivsystem. Kommunal- og moderniseringsdepartementet hadde ikke hjemmel til å avslå innsyn i samtlige dokumenter med henvisning til offentleglova § 23 tredje ledd, slik det først ble gjort. Tiden departementet brukte på å gi en nærmere begrunnelse for avslaget var heller ikke i samsvar med offentleglovas krav. Departementets nye delvise avslag på innsyn i fire av journalpostene var ikke utformet i samsvar med de formelle kravene i offentleglova § 31. For to av journalpostene synes den oppgitte hjemmelen for unntak ikke å være dekkende. For de to andre journalpostene foreligger det begrunnet tvil om departementet har foretatt en tilstrekkelig konkret og riktig vurdering av hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikten, jf. ombudsmannsloven § 10 andre ledd. Ombudsmannen ber på denne bakgrunn departementet om å vurdere innsynsspørsmålet på nytt.
Dato for uttalelse: 2.10.2019 Saksnummer: 2019/108 Publisert: 23.10.2019

Avvisning av klage etter opplæringslova § 9 a-6 annet ledd

Saken gjelder om Fylkesmannen kunne avvise en klage over miljøet ved en skole eleven ikke lenger gikk på da saken ble meldt. Utdanningsdirektoratet hadde i klageavgjørelsen tolket opplæringslova slik at klager over fortidige forhold alltid skulle avvises. Ombudsmannen gjennomgikk aktuelle lovforarbeider, og kom til at det ikke var tilstrekkelige holdepunkter for å tolke ordlyden i lovbestemmelsen innskrenkende. Dette betyr at saker som gjelder skolemiljø på en annen skole enn den eleven går på når saken blir meldt til Fylkesmannen, ikke kan avvises før det er vurdert om det finnes særlige grunner til likevel å realitetsbehandle. Direktoratets vedtak bygget på en uriktig tolkning av bestemmelsen, da «særlige grunner» ikke ble vurdert før avvisningsvedtaket ble fattet. Det ble bedt om at den konkrete saken ble vurdert på nytt, og at aktuelle rundskriv og veiledere ble endret.
Dato for uttalelse: 15.10.2019 Saksnummer: 2019/561 Publisert: 22.10.2019

Skriftlig advarsel i arbeidsforhold etter ytring på Facebook

En lærer i en kommune ble ilagt en skriftlig advarsel for en kommentar hun på fritiden hadde skrevet til et innlegg på Facebook. Kommunen mente at læreren hadde brutt de rettmessige forventningene den som arbeidsgiver måtte kunne ha til lærere. I advarselen het det at gjentakende brudd med forventningene kunne føre til en vurdering av lærerens arbeidsforhold i kommunen. I klagen til ombudsmannen ble det anført at advarselen var en krenkelse av lærerens rett til ytringsfrihet etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Ombudsmannen er kommet til at ytringen er vernet av ytringsfriheten. Ytringen er ikke i strid med den ulovfestede lojalitetsplikten for arbeidstakere. Advarselen er derfor urettmessig. Kommunen er bedt om å trekke advarselen tilbake.
Dato for uttalelse: 10.10.2019 Saksnummer: 2018/4777 Publisert: 22.10.2019

Fylkesmannens avgjørelser i tilsynssak – beltelegging

Ombudsmannen har behandlet en klage fra en pasient som hadde vært underlagt tvungent psykisk helsevern, og som hadde klaget til Fylkesmannen i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven. I klagen til Fylkesmannen ble det gjort gjeldende at pasienten hadde blitt utsatt for ulovlig bruk av mekaniske tvangsmidler (beltelegging). Fylkesmannen åpnet tilsynssak mot den ansvarlige institusjonen. Ved avslutningen av saken konkluderte Fylkesmannen med at det ikke forelå ulovlig bruk av tvangsmidler. Etter at ombudsmannen ba Fylkesmannen om en nærmere redegjørelse for saken, besluttet Fylkesmannen å behandle saken på nytt. Ved den nye vurderingen konkluderte Fylkesmannen med at det var begått flere lovbrudd. I et avsluttende brev ga ombudsmannen Fylkesmannen honnør for å ha behandlet saken på nytt, i stedet for å avvente en eventuell anmodning om dette fra ombudsmannen. Samtidig påpekte ombudsmannen viktigheten av at klager over bruk av tvangsmidler behandles på en grundig og samvittighetsfull måte, og at Fylkesmannen foretar korrekte vurderinger og påpeker ulovlig bruk av tvang.
Dato for uttalelse: 10.10.2019 Saksnummer: 2017/4127 Publisert: 17.10.2019

Gjeldsoppgjør ved gjenanskaffelse av leaset kjøretøy

Saken gjelder Navs lovforståelse i en sak om gjeldsoppgjør når et folketrygdfinansiert kjøretøy blir erstattet av et nytt ved inngåelse av en leasingavtale. Etter at det opprinnelige kjøretøyet fikk behov for kostbare reparasjoner, valgte klager å erstatte bilen med en leasingbil. Dette kunne etter Nav og Trygderettens vurdering ikke anses som en gjenanskaffelse av kjøretøy etter regelverket, og noe av stønaden måtte tilbakebetales. Selv om klager i praksis har disponert bil i dagliglivet og i samsvar med hensynet bak stønadstildelingen, er ombudsmannen enig i at leasing ikke er gjenanskaffelse av kjøretøy etter bilstønadsforskriften. Nav hadde dermed rett til å kreve gjeldsoppgjør.
Dato for uttalelse: 15.10.2019 Saksnummer: 2019/1296 Publisert: 16.10.2019

Dispensasjon fra eldre reguleringsplaner

Ombudsmannen besluttet av eget tiltak å undersøke Fylkesmannen i Rogalands praksis ved dispensasjon fra eldre reguleringsplaner. Fylkesmannen ble bedt om å oversende alle vedtak om dispensasjon fra reguleringsplan vedtatt før 2000 for perioden 1. juli 2018 til 31. mars 2019. Det overordnede inntrykket etter en gjennomgang av vedtakene er at vurderingene etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd i hovedsak oppfyller lovens krav. Ombudsmannen ber likevel Fylkesmannen være oppmerksom på risikoen for en dispensasjonspraksis som på sikt vil føre til at planer eller enkeltbestemmelser uthules. Videre minner ombudsmannen om at dersom en plan eller planbestemmelse ikke lenger er i samsvar med hvordan kommunen ønsker å utvikle området, bør kommunen endre planen fremfor å dispensere.
Dato for uttalelse: 9.10.2019 Saksnummer: 2019/589 Publisert: 15.10.2019

Fylkesmannens tilsynskompetanse etter barnehageloven

Saken gjelder statlig tilsyn etter barnehageloven § 9. Bestemmelsen gir Fylkesmannen kompetanse til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet. Fylkesmannen mente at bestemmelsen ikke hjemlet tilsyn med seksjon for internrevisjon ved Byrådslederens kontor i Oslo kommune, da denne seksjonen ikke utførte oppgaver som knytter seg til kommunens oppgave som barnehagemyndighet. Det følger av barnehageloven § 8 at kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen velger selv hvordan den ønsker å utøve denne myndigheten. Internrevisjonen er en seksjon ved byrådslederens kontor. Arbeidet der favner over alle kommunens fagområder og virksomheter, herunder kommunens barnehager. I denne saken hadde Internrevisjonen behandlet et varsel som gjaldt kommunens barnehagedrift helt konkret, og der flere lovbrudd var påpekt. Håndteringen av varselet må anses som en del av kommunens ansvar som lokal barnehagemyndighet. At det kan føres tilsyn med virksomheten i byrådsavdelingene, er også i tråd med de hensyn som er skissert i forarbeidene til barnehagelovens bestemmelser om statlig tilsyn. Ombudsmannens konkluderte med at Fylkesmannen har hjemmel i barnehageloven 9 til å føre tilsyn med Oslo kommunes Internrevisjon i saker som berører kommunens ansvar som lokal barnehagemyndighet.
Dato for uttalelse: 27.9.2019 Saksnummer: 2019/2930 Publisert: 08.10.2019