Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse vil Sivilombudsmannen gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Han kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudsmannen finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Underretning om mangler ved lover, administrative forskrifter eller administrativ praksis – vilkår for vergemål

I forbindelse med oppfølgingen av uttalelse 7. november 2017 (SOM-2016-2884) har ombudsmannen funnet grunn til å til å gjøre Justis- og beredskapsdepartementet oppmerksom på mangler ved lover, administrative forskrifter eller administrativ praksis, jf. sivilombudsmannsloven § 11. Ombudsmannens uttalelse gjelder opprettholdelse av et vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne. Ombudsmannen kom til at en erklæring fra vergehaver om at vedkommende ikke ønsker å være under slikt vergemål, bare vil ha rettsvirkninger dersom vedkommende er samtykkekompetent, dvs. i stand til å forstå hva det innebærer å samtykke til vergemål. Statens sivilrettsforvaltning har opplyst at vergemålsforvaltningen i etterkant av uttalelsen har lagt om sin praksis som følge av Justis- og beredskapsdepartementets lovavdelings uttalelse 21. mars 2018 (JDLOV-2018-119). Lovavdelingens tolkning innebærer at slike vergemål ikke kan opprettes eller opprettholdes dersom det vil være i strid med vedkommendes «reelle vilje» å være under vergemål, og at dette gjelder selv om vedkommende mangler samtykkekompetanse. I slike tilfeller kan det imidlertid opprettes vergemål med fratakelse av rettslig handleevne dersom tilleggsvilkårene i vergemålsloven § 22 er oppfylt. En nærliggende konsekvens av vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne anses avskåret i slike tilfeller, er at behovet for å opprette vergemål med fratakelse av rettslig handleevne øker. Lovavdelingens syn og Statens sivilrettsforvaltnings varslete praksis er ikke forenlig med rettsoppfatningen i ombudsmannens i uttalelse. Etter en gjennomgang av Lovavdelingens uttalelse og relevante rettskilder finner ombudsmannen også å måtte fastholde det synet på gjeldende rett som er lagt til grunn i uttalelsen. Vergemålsloven § 20 gir en uttømmende regulering av vilkårene for opprettelse av vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne. I tilfeller hvor den vergemålet gjelder, ikke er samtykkekompetent, er derfor utgangspunktet at vergemål «kan» opprettes dersom også vilkårene i § 20 første ledd er oppfylt. Ved den konkrete vurderingen av om vergemål skal opprettes, kan det derimot ha betydning om vedkommende opplever dette som et tvangsinngrep. Dette kan imidlertid ikke være avgjørende hvis alternativet er at det i stedet må opprettes et tvungent vergemål der det også gjøres inngrep i den rettslige handleevnen.
Dato for uttalelse: 16.10.2018 Saksnummer: 2016/2884

Parkeringstillatelse for forflytningshemmede

X kommunes klagenemnd avslo søknad om fornyet parkeringstillatelse for forflytningshemmede med den begrunnelsen at søkeren ikke lenger fylte vilkårene for å få slik tillatelse. Ombudsmannen er kommet til at det er uklart om klagenemnda har lagt til grunn riktig forståelse av hvilke aktiviteter som kan gi grunnlag for parkeringstillatelse etter forskrift om parkering for forflytningshemmede. Vedtaket er også mangelfullt begrunnet. Det fremgår ikke tydelig at nemnda mente å vise til begrunnelsen i rådmannens saksfremlegg som sin egen. Rådmannens saksfremlegg ga heller ikke en fullgod begrunnelse, blant annet fordi det ikke fremgår at klagerens synspunkter er tilstrekkelig vurdert og fordi det er uklart hva som er endret siden forrige søknad ble innvilget. Ombudsmannen ber nemnda behandle saken på nytt.
Dato for uttalelse: 23.10.2018 Saksnummer: 2017/3442

Saksbehandlingstid ved innsyn i offentlig postjournal

Saken gjelder Fylkesmannens i Trøndelags saksbehandlingstid ved krav om innsyn i offentlig postjournal. Fylkesmannen hadde i flere måneder ikke publisert offentlig journal på internett. En journalist ba om innsyn i journalen for den aktuelle perioden, men Fylkesmannen svarte at de på grunn av ressurssituasjonen foreløpig ikke hadde en offentlig journal å gi ut. Ombudsmannen er kommet til at journalistens innsynskrav ikke er behandlet uten ugrunnet opphold. At Fylkesmannens offentlige journal er utilgjengelig i flere måneder, innebærer en uthuling av offentlighetsprinsippet.
Dato for uttalelse: 22.10.2018 Saksnummer: 2018/2802

Innsyn i finansministerens kalender – saksbehandlingstid

Saken gjelder saksbehandlingstiden ved behandlingen av et krav om innsyn i finansministerens elektroniske kalender. En journalist ba om innsyn i kalenderoppføringer i Outlook fra 1. januar til 1. august 2017. Finansdepartementet avviste kravet 16. april 2018. Samme dag ba journalisten om en nærmere begrunnelse. I e-post 23. april 2018 minnet han departementet om anmodningen. Først 5. juli 2018 besvarte departementet henvendelsen og ga en utvidet begrunnelse. Ombudsmannen er kommet til at saksbehandlingstiden for den utvidede begrunnelsen var for lang og i strid med lovens krav. Departementet har beklaget tidsbruken og opplyst at saksbehandlingstiden ikke er representativ for innsynssaker generelt. Ombudsmannen legger opplysningene til grunn og forutsetter at departementet i fremtidige saker overholder lovens frist.
Dato for uttalelse: 19.10.2018 Saksnummer: 2018/2602

Tildeling av driftstilskudd til fysioterapeut

Etter utlysning vinteren 2017 tildelte X kommune 100 % driftstilskudd til en fysioterapeut som ledd i en nedtrappingsplan. Klageren mente både kommunens og klagenemndas saksbehandling var preget av feil og mangler, og i tillegg at tildelingen bygget på feilvurderinger. Da ombudsmannen undersøkte saken erkjente kommunen at det var begått saksbehandlingsfeil både når det gjaldt den skriftlige underretningen og begrunnelsen som søkerne fikk om tildelingen. Forberedelsen av klagesaken hadde også sviktet ved at sentrale dokumenter ikke ble oversendt til klagenemnda før behandlingen der. I tillegg oppfylte heller ikke klagenemndas vedtak forvaltningslovens krav til begrunnelse. For øvrig er ombudsmannen i tvil om kommunen forsto og anvendte kvalifikasjonsprinsippet riktig. Kommunen har opplyst at behandlingsrutinene for saker om driftstilskudd skal forbedres. Ombudsmannen ber om at de nye rutinene er klare før neste gang det lyses ut en avtalehjemmel for fysioterapeut.
Dato for uttalelse: 17.10.2018 Saksnummer: 2018/367

Fylkesmannens saksbehandling ved tilsynssak overfor kommunal virksomhet og involvert helsepersonell

Fylkesmannen åpnet tilsynssak mot X kommune om mulige brudd på helselovgivningen ved en virksomhet innen helsesektoren. Tilsynet gjaldt både virksomheten som sådan og virksomhetens fagleder. For faglederen gjaldt saken påstander om urettmessig tilegnelse av opplysninger i pasientjournaler. Fylkesmannen varslet kommunen om tilsynet og ba kommunen om å innhente faglederens uttalelse i saken, men skrev ikke et eget brev til faglederen. Faglederen fikk lese brevet fra Fylkesmannen, men kommunen involverte henne ikke i saksbehandlingen forøvrig. Da ombudsmannen tok opp saken, erkjente Fylkesmannen at de på sviktende grunnlag hadde forutsatt at faglederen hadde fått tilstrekkelig informasjon i saken av kommunen, og var blitt gjort kjent med grunnlaget for påstandene om «journalsnoking». Ombudsmannen fremhever at Fylkesmannen i tilsynssaker må følge god forvaltningsskikk og oppfylle kravene til forsvarlig saksbehandling. Saken må være tilstrekkelig opplyst før den avgjøres. De involverte partenes rett til kontradiksjon må ivaretas. I dette tilfellet hadde faglederen verken fått tilgang til grunnlaget for påstandene mot henne eller tilgang til all relevant informasjon i saken. Hennes rett til kontradiksjon var derfor ikke godt nok ivaretatt. Den saksbehandlingsfeilen kan ha virket bestemmende for avgjørelsens innhold. Ombudsmannen har derfor bedt Fylkesmannen vurdere saken på nytt.
Dato for uttalelse: 16.10.2018 Saksnummer: 2018/2056

Omsorgslønn – om Fylkesmannens utredningsplikt og forsvarlighetsvurdering ved klagebehandlingen

Saken gjelder størrelsen på omsorgslønnen til en far som har en tenåringssønn med omfattende behov for heldøgns tilsyn og pleie. Sønnen er delvis på avlastningsinstitusjon. Da avlastningen i september 2014 ble økt til annenhver uke, reduserte kommunen omsorgslønnen fra 100% til 80%. Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak fordi utredningen var mangelfull og rettsanvendelsen feil. I kommunens nye vedtak ble omsorgslønnen redusert fra 100% til 50%. Fylkesmannen opphevet vedtaket fordi tjenestetilbudet til far og sønn ikke var på et forsvarlig nivå. Fylkesmannen stadfestet kommunens tredje vedtak, som reduserte fars omsorgslønn fra 100% til 77%. I de to opphevelsesvedtakene påpekte Fylkesmannen at det er feil rettsanvendelse å praktisere et generelt maksimum for særlig tyngende omsorgsarbeid på 37,5 timer per uke. Ombudsmannen er i tvil om Fylkesmannen fastholdt dette standpunktet i stadfestelsesvedtaket. Ombudsmannen mener uansett at Fylkesmannens plikt til å påse at saken er «så godt opplyst som mulig», ikke er tilfredsstillende oppfylt. Beregningen av fars tidsbruk bygger – uten nærmere forklaring – på strammere tider enn avlastningsinstitusjonens dokumenterte tidsbruk for tilsvarende tilsyn og pleie. Fylkesmannens forsvarlighetsvurdering svikter også på avgjørende punkter. Forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 gjelder både enkelttjenestene hver for seg og det helhetlige tilbudet til tjenestemottaker. Ombudsmannen ber Fylkesmannen behandle saken på nytt, og da også oppfylle de krav som gjeldende rett stiller til vurderingene og vektleggingen av hva som er til barnets beste. Fylkesmannen bes også forbedre saksbehandlingsrutinene knyttet til saker som berører barn, slik at disse best mulig sikrer at de krav som gjeldende rett stiller til forvaltningen når det gjelder å ivareta barns beste blir oppfylt.
Dato for uttalelse: 9.10.2018 Saksnummer: 2017/1181

Innsyn i dokument om økning i lokale skatter

Saken gjelder innsyn i et brev fra Senior National Representatives ved Joint Warfare Center om økning i lokale skatter. Forsvarsdepartementet avslo innsyn under henvisning til utenrikspolitiske interesser og nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser. Ombudsmannen er kommet til at departementet ikke har vist til konkrete forhold som oppfyller skadekravene i offentleglova § 20 om Norges utenrikspolitiske interesser og offentleglova § 21 om nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser for alle opplysningene i dokumentet. Resten av dokumentet kan ikke unntas etter offentleglova § 12.
Dato for uttalelse: 12.10.2018 Saksnummer: 2018/1669

Kystverkets grunnlag for å velge bort en kandidat til intervju i ansettelsessak

Saken gjelder saksbehandlingen i forbindelse med valg av kandidater til intervju til en ledig stilling i Kystverket. Klageren har tidligere hatt samme type stilling, men ble likevel ikke innkalt til intervju. Som forklaring fikk han opplyst at han ikke har de rette personlige egenskapene for stillingen. Denne vurderingen bygget på tilbakemeldinger fra hans tidligere ledere i Kystverket. Da ombudsmannen ba om en redegjørelse, erkjente Kystverket at opplysningene fra de tidligere lederne ikke ga tilstrekkelig grunnlag for å konkludere om klagerens personlige egnethet. Opplysningene stammet fra et arbeidsforhold avsluttet seks år tidligere, og klageren skulle derfor blitt innkalt på intervju. Ombudsmannen er enig i dette. Innhenting av opplysninger uten å først klarere innhentingen med søkeren var i denne saken innenfor rammene for god forvaltningsskikk. Kontradiksjonsprinsippet ble brutt da opplysningene ble tillagt avgjørende vekt, uten at klager fikk mulighet til å imøtegå disse.
Dato for uttalelse: 5.10.2018 Saksnummer: 2018/915

Utlendingsmyndighetenes veiledningsplikt – betydningen av mangelfull veiledning i asylsak for en senere søknad om familieinnvandring

Saken gjelder Utlendingsnemndas avslag på søknad om oppholdstillatelse etter reglene om familieinnvandring. Før en utlending fremmet søknad om familieinnvandring hadde hun søkt asyl i Norge. Hovedspørsmålet i ombudsmannssaken har vært om utlendingsmyndighetene burde veiledet henne om muligheten til å søke familieinnvandring med ektemannen i Norge under behandlingen av hennes asylsøknad. Slik veiledning ble først gitt ett år og tre måneder etter at søknaden ble fremmet, og da hadde fristen etter utlendingsforskriften § 10-8 for å få unntak fra underholdskravet utløpt. Ombudsmannen er kommet til at utlendingsmyndighetene skulle ha veiledet om ordningen med familieinnvandring på et tidligere tidspunkt. Veiledningsplikten var derved brutt ved behandlingen av asylsaken. Utlendingsnemnda bes om å vurdere familieinnvandringssaken på nytt og om å se hen til bruddet på veiledningsplikten i den nye vurderingen av søknaden.
Dato for uttalelse: 24.9.2018 Saksnummer: 2017/2436