Saken gjelder spørsmålet om det påløper tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven § 32-5 når det er gitt utsatt iverksetting for retting av tiltaket etter forvaltningsloven § 42. Ombudet har kommet til at det ikke påløp tvangsmulkt i perioden mellom den fristen kommunen hadde satt for retting, og den nye gjennomføringsfristen etter Statsforvalterens endelige vedtak i klagesaken. Kommunen kan derfor ikke innkreve tvangsmulkt for denne perioden. Ombudet mener også at kommunens behandlingstid for å ta stilling til klagerens anmodning om utsatt iverksetting, i utgangspunktet ikke er i samsvar med forvaltningslovens krav.

Saken gjelder vedtak om overføring fra tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon (TUD) til tvungent psykisk helsevern med døgnopphold i institusjon. I forbindelse med årsvurderingen av det tvungne vernet, mente sykehuset at det var behov for døgninnleggelse for å kunne gjennomføre en tilstrekkelig undersøkelse av om vilkårene for fortsatt tvang var oppfylt. Sivilombudet er kommet til at grunnvilkårene for bruk av tvang etter psykisk helsevernloven § 4-2 gjelder for vedtak om overføring fra TUD til døgnopphold etter § 4-10, og at kontrollkommisjonen i slike saker må prøve om vilkårene etter § 4-2 første ledd er oppfylt. Ombudet mener det er begrunnet tvil om kontrollkommisjonen vurderte vilkårene i § 4-2 første ledd og om kommisjonen har vektlagt pasientens innsigelser mot overføringen i tråd med psykisk helsevernloven § 4-2 andre ledd tredje punktum og psykisk helsevernforskriften § 11 første ledd tredje punktum. Dette, i kombinasjon med at vedtaket ikke oppfyller kravene til begrunnelse etter forvaltningsloven § 25, jf. § 33 første ledd og psykisk helsevernforskriften § 55 tredje ledd, medfører at vedtaket må anses som ugyldig. Ettersom det tvungne psykiske helsevernet er opphevet, er det ikke hensiktsmessig å be kontrollkommisjonen behandle saken på nytt. Kommisjonen bes imidlertid merke seg ombudets uttalelse og legge ombudets syn til grunn i framtidige saker.

Saken gjelder lang behandlingstid i en sak om spesialundervisning i grunnskolen. Klager hadde fått innvilget spesialundervisning ut juni 2022. Ved endt vedtaksperiode ble det ikke truffet noe nytt vedtak om spesialundervisning på tross av gjentatte henvendelser fra klager. Den lange behandlingstiden gjorde at eleven stod uten et nytt vedtak om spesialundervisning basert på en ny og oppdatert sakkyndig vurdering et helt skoleår. Kommunen oppga at den lange saksbehandlingstiden skyldtes at eleven hadde byttet skole og at eleven hadde høyt skolefravær. Etter kommunens syn var behandlingstiden i saken forsvarlig. Sivilombudet er kommet til at kommunen ikke har behandlet saken om spesialundervisning «uten ugrunnet opphold», slik forvaltningsloven krever. Ombudet forutsetter at kommunen i fremtiden besvarer henvendelser om spesialundervisning i samsvar med kravene i forvaltningsloven. I tillegg forutsetter ombudet at kommunen sørger for at det i god tid før utløpet av et enkeltvedtak om spesialundervisning vurderes om det kan være et fortsatt behov for slik spesialundervisning etter endt vedtaksperiode. Videre mener ombudet at kommunen ikke har besvart klagen over den manglende gjennomføringen av det midlertidige vedtaket om spesialundervisning. Ombudet forutsetter at denne henvendelsen nå besvares.

Saken gjelder skattekontorets avvisninger av anmodninger fra seks skattepliktige om å endre skattefastsettingen og innvilge kreditfradrag. Skatteklagenemnda hadde i vedtak for tidligere inntektsår godtatt dokumentasjonen for kreditfradragene. Skattekontoret avslo likevel å endre skattefastsettingen for senere inntektsår. Begrunnelsen for avvisningene var at andre forhold ved fastsettingene fremsto som uklare. Sivilombudet kom til at klagernes skattefastsettinger måtte anses som uriktige og at hovedvilkåret for endring i skatteforvaltningsloven § 12-1 første ledd var oppfylt. Sivilombudet mente videre at manglende opplysninger om ett forhold ved skattefastsettingen ikke medførte at skattekontoret var avskåret fra å endre andre forhold ved fastsettingen som var uriktige. Etter Sivilombudets syn talte de lovfestede hensynene i skatteforvaltningsloven § 12-1 annet ledd, samt forbudet mot dobbeltbeskatning for at skattefastsettingene burde vært endret. Sivilombudet ba om at skattekontoret behandlet anmodningene om endring av skattefastsettelsene på nytt i lys av Sivilombudets vurderinger.

Saken gjelder spørsmålet om et potetlager som ble eid av et ansvarlig selskap, skulle vært fritatt for eiendomsskatt etter eigedomsskattelova § 5 første ledd bokstav h. Eierne av selskapet drev gårdsbruk i nærheten, og eiendommen ble brukt til levering og lagring av poteter. Sivilombudet er kommet til at potetlageret på eiendommen til selskapet «vert driven som gardsbruk», jf. eigedomsskattelova § 5 første ledd bokstav h. Kommunen skulle dermed ha innvilget fritak for eiendomsskatt, da det avgjørende må være om eiendommen rent faktisk blir brukt til gårdsdrift på vedtakstidspunktet. Ombudet ber kommunen behandle saken på nytt, og ønsker å bli orientert om utfallet av den nye behandlingen.

Sivilombudet har av eget tiltak undersøkt begrunnelsene i vedtak om avslag på sykepenger og uføretrygd fra Nav. I undersøkelsen har vi gjennomgått 100 avslagsvedtak, jevnt fordelt på de to ytelsene. Alle vedtakene er fattet før 15. januar 2023. I tillegg har vi sett på de 15 nyeste avslagsvedtakene (per siste uken i januar 2023) for hver av ytelsene som en kontrollgruppe. Vi har kun sett på begrunnelsene, og ikke vurdert riktigheten av vedtakene. Ombudet kan etter sivilombudsloven § 12 vurdere om forvaltningen har opptrådt i strid med god forvaltningsskikk. Dette betyr at vi ikke bare har sett på om Nav oppfyller minimumsvilkårene for begrunnelse etter forvaltningsloven §§ 24 og 25. Vi har også vurdert begrunnelsene i lys av formålet bak kravet til begrunnelsene og Navs rolle som leverandør av svært viktige tjenester til alle. Vi presenterer i denne rapporten våre funn fra undersøkelsen, og ombudet gir sine anbefalinger til Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Sivilombudet har på generelt grunnlag og av eget tiltak undersøkt betydningen av Fiskeridirektoratets organisering for behandlingen av innsynssaker. Ombudet har rettet tilsvarende undersøkelser mot Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Tolletaten, Statens vegvesen og (mer begrenset) mot Skatteetaten. Saken har reist spørsmål om innsynssaker er sikret en reell to-instansbehandling, hvilke dokumenter som er organinterne og hvem som skal behandle innsynskrav. Ombudet har også undersøkt hvordan korrespondanse sendt innad i etaten er synliggjort i postjournalen og i journalen publisert på eInnsyn. Sivilombudet har kommet til at Fiskeridirektoratet er ett forvaltningsorgan etter offentleglova. Ombudet mener at Klagesaksenheten i direktoratet ikke er et eget og overordnet forvaltningsorgan, og dermed heller ikke klageinstans etter offentleglova § 32. Inntil det er eventuelt kommer på plass en lovhjemlet klageordning, vil Nærings- og fiskeridepartementet være klageorgan for alle avgjørelser Fiskeridirektoratet har truffet i første instans i innsynssaker.

Sivilombudet har på generelt grunnlag og av eget tiltak undersøkt betydningen av Arbeidstilsynets organisering for behandlingen av innsynssaker. Ombudet har rettet tilsvarende undersøkelser mot Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Tolletaten, Statens vegvesen og (mer begrenset) mot Skatteetaten. Saken har reist spørsmål om innsynssaker er sikret en reell to-instansbehandling, hvilke dokumenter som er organinterne og hvem som skal behandle innsynskrav. Ombudet har også undersøkt hvordan korrespondanse sendt innad i etaten er synliggjort i postjournalen og i journalen publisert på eInnsyn. Ut fra Arbeidstilsynets redegjørelse og informasjon som ellers finnes om tilsynet, har ombudet ikke innvendinger mot Arbeidstilsynets standpunkt om at Direktoratet for arbeidstilsynet utgjør et selvstendig forvaltningsorgan etter offentleglova. Ombudet har imidlertid kommet til at Arbeidstilsynets ytre etat ikke utgjør ett forvaltningsorgan, slik Arbeidstilsynet har redegjort for, men at hver av de seks avdelingene utgjør selvstendige forvaltningsorganer. Ombudet har kommet til at Direktoratet for arbeidstilsynet er nærmeste overordnede forvaltningsorgan, og dermed klageinstans etter offentleglova § 32, i innsynssaker som Arbeidstilsynets ytre etat har avgjort i førsteinstans. Det er likevel grunn til å stille spørsmål om Arbeidstilsynet i praksis opptrer fullt i samsvar med forutsetningen om at direktoratet er et annet organ enn enhetene i ytre etat. Blant annet av hensyn til klagebehandlingens legitimitet bør det vurderes tiltak for å sikre og synliggjøre at det er tilstrekkelig avstand mellom førsteinstans og klageinstans. Som følge av den organiseringen som ombudet har funnet å legge til grunn for ytre etat, er Arbeidstilsynets praksis med at seksjon Svartjenesten besvarer alle innsynskrav i første instans, i strid med offentleglova § 29. Det innebærer også at korrespondanse mellom avdelingene i ytre etat, i utgangspunktet ikke kan unntas som organintern i medhold av offentleglova § 14 første ledd. Ombudet har også enkelte merknader til Arbeidstilsynets arkiv, journal og informasjon på eInnsyn.

Sivilombudet har på generelt grunnlag og av eget tiltak undersøkt betydningen av Mattilsynets organisering for behandlingen av innsynssaker. Ombudet har også rettet undersøkelsen mot Fiskeridirektoratet, Arbeidstilsynet, Tolletaten, Statens vegvesen og (mer begrenset) mot Skatteetaten. Saken har reist spørsmål om innsynssaker er sikret en reell to-instansbehandling, hvilke dokumenter som er organinterne og hvem som skal behandle innsynskrav. Ombudet har også undersøkt hvordan korrespondanse sendt innad i etaten er synliggjort i postjournalen og i journalen publisert på eInnsyn. Etter en konkret vurdering av Mattilsynets redegjørelse og informasjon som ellers finnes om tilsynet, har ombudet ikke innvendinger til at Mattilsynets hovedkontor og hver av regionene utgjør selvstendige forvaltningsorgan etter offentleglova. Ombudet mener det er lite tvilsomt at hovedkontoret er klageinstans etter offentleglova § 32 i saker som regionene har behandlet i førsteinstans. Mattilsynet bør likevel vurdere tiltak for å synliggjøre organisasjonsstrukturen både internt og eksternt, særlig for å markere avstanden som er nødvendig for å opprette tillit til en reell to-instansbehandling. At Mattilsynet består av flere selvstendige forvaltningsorganer, har konsekvenser for hvilke dokumenter som kan unntas som organinterne etter offentleglova § 14. Mattilsynet må sikre at dokumenter som sendes mellom selvstendige organer, ikke uriktig fremstår som organinterne. Mattilsynets praksis om at den enkelte enhet behandler innsynskrav etter offentleglova i de sakene de er ansvarlig for, er i tråd med offentleglova § 29. Ombudet har også knyttet enkelte øvrige merknader til Mattilsynets arkiv, journal og informasjon på eInnsyn.

Sivilombudet har på generelt grunnlag og av eget tiltak undersøkt betydningen av Statens vegvesens organisering for behandlingen av innsynssaker. Ombudet har også rettet undersøkelsen mot Fiskeridirektoratet, Arbeidstilsynet, Tolletaten, Mattilsynet og (mer begrenset) mot Skatteetaten. Saken har reist spørsmål om innsynssaker er sikret en reell to-instansbehandling, hvilke dokumenter som er organinterne og hvem som skal behandle innsynskrav. Ombudet har også undersøkt hvordan korrespondanse sendt innad i etaten er synliggjort i postjournalen og i journalen publisert på eInnsyn. Etter en konkret vurdering av Statens vegvesens redegjørelse og informasjon som ellers finnes om etaten, har ombudet ikke innvendinger til at Vegdirektoratet og de seks divisjonene er selvstendige forvaltningsorganer etter offentleglova, og at Vegdirektoratet er nærmeste overordnede organ til divisjonene etter offentleg- lova § 32. Statens vegvesen bør likevel vurdere tiltak for å synliggjøre internt og eksternt avstanden som er nødvendig for å opprette tillit til en reell to-instansbehandling i Statens vegvesen. I Statens vegvesens rutiner benyttes betegnelsen «organinternt» om all korrespondanse innad i etaten. Ombudet ber vegvesenet merke seg at offentleg- lova § 14 ikke hjemler unntak for korrespondanse mellom enheter som anses som selvstendige forvaltningsorganer. Begrepet «organinternt» kan ikke brukes for all form for korrespondanse innad i etaten. Statens vegvesen bes endre rutinene. Ombudet har knyttet enkelte merknader til vegvesenets arkiv, journal og informasjon på eInnsyn.