Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse vil Sivilombudsmannen gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Hun kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudsmannen finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Saksbehandlingstiden hos Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten i pasientskadesak (Helseklage)

Saken gjelder Helseklages behandlingstid generelt og i en enkeltsak om utmåling av erstatning for pasientskade. Ombudsmannen har kommet til at en gjennomsnittlig behandlingstid i pasientskadesaker på 20 måneder eller mer er for lang. Helseklage må bestrebe seg på å korte ned på saksbehandlingstidene snarest mulig. I den undersøkte enkeltsaken er behandlingstiden hittil på mer enn 31 måneder, og sist ombudsmannen ble informert om status var saken fortsatt ikke fordelt til saksbehandler. Dette er klart kritikkverdig. Den informasjonen som er gitt til klager underveis i saken, har heller ikke vært tilfredsstillende. Helseklage bes om å følge opp saken både på generelt grunnlag og i tilknytning til den aktuelle klagen. Ombudsmannen ber om at klager innen to uker informeres skriftlig om forventet tidspunkt for avslutning av hans sak. Kopi av meldingen bes sendt til ombudsmannen.
Dato for uttalelse: 22.11.2016 Saksnummer: 2016/1417 Publisert: 22.12.2016

Statens helsetilsyns behandling av tilsynssak – taushetsplikt mv.

Saken knytter seg til Statens helsetilsyns behandling av en tilsynssak mot en psykolog. Tilsynssaken ble opprettet på bakgrunn av en henvendelse fra faren til klager, som er tidligere pasient av psykologen. Helsetilsynet ga faren kopi av et brev med vedtak om tilbakekall av psykologens autorisasjon. Vedtaksbrevet inneholdt blant annet opplysninger hentet fra klagerens pasientjournal. Klager var voksen på tidspunktet for farens henvendelse til Helsetilsynet. Klagers far inngikk ikke i den personkretsen som etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 hadde rett om å be tilsynsmyndighetene om en pliktbruddsvurdering. Han hadde heller ikke prosessuelle rettigheter etter § 7-4 a. At faren ikke hadde slike prosessuelle rettigheter, var likevel ikke til hindre for at det kunne opprettes tilsynssak mot psykologen som følge av farens henvendelse. Slik saken er opplyst, er det ikke grunnlag for å kritisere Helsetilsynet for å ha orientert klagers far om selve utfallet av tilsynssaken. Ombudsmannen finner det derimot ikke godtgjort at det å gi faren tilgang til opplysningene i vedtaksbrevet om klagers personlige forhold, var forenlig med Helsetilsynets taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1.  Helsetilsynet må også kritiseres for ikke å ha nedtegnet muntlige opplysninger gitt av klagerens far i tilstrekkelig grad. Nedtegning sikrer notoritet og gir mulighet til å etterprøve saksbehandlingen. Nedtegning vil i mange tilfeller også være en forutsetning for å kunne ivareta en parts rett til kontradiksjon i tilfeller hvor forvaltningen mottar opplysninger muntlig fra andre enn parten selv.
Dato for uttalelse: 15.12.2016 Saksnummer: 2015/3400 Publisert: 22.12.2016

Nasjonalt klageorgan for helsetjenestens behandlingstid i pasientskadesak

Saken gjelder Helseklages behandlingstid i en pasientskadesak om krav om erstatning for helseplager som skal ha oppstått etter vaksinasjon mot svineinfluensa. Ombudsmannen har kommet til at Helseklages behandlingstid på om lag 34 måneder før saken ble sendt tilbake til ny behandling i Norsk pasientskadeerstatning var altfor lang. Det ble heller ikke gitt tilstrekkelig informasjon om fremdriften til klager under sakens gang. Helseklage har en selvstendig plikt til av eget tiltak å informere klagerne og deres fullmektiger om generelle omstendigheter som gjør at klagebehandlingen blir forsinket eller stanses midlertidig.
Dato for uttalelse: 24.11.2016 Saksnummer: 2016/2051 Publisert: 01.12.2016

Saksbehandling og kvalifikasjonsvurdering ved tildeling av driftstilskudd til fysioterapeut

Saken gjelder en kommunes tildeling av 20 % driftstilskudd til privatpraktiserende fysioterapeut. Sentrale spørsmål i saken er kommunens saksbehandling og vurdering av søkernes kvalifikasjoner. Samlet sett fremstår kommunens tildeling av det aktuelle driftstilskuddet til fysioterapeut som lite tillitvekkende. Som følge av at det ikke ble gjennomført intervjuer i saken, kan det stilles spørsmål ved om saken var godt nok utredet og opplyst før tildelingen ble vedtatt. Det er heller ikke foretatt en tilfredsstillende kvalifikasjonsvurdering av søkerne, og det knytter seg begrunnet tvil til om den som var best faglig kvalifisert ble tildelt driftstilskuddet. Feilene er ikke rettet opp av klageinstansen. Det synes klart at de feilene som er gjort, kan ha hatt betydning for resultatet i saken.
Dato for uttalelse: 21.10.2016 Saksnummer: 2015/2618 Publisert: 31.10.2016

Tildeling av driftstilskudd til fysioterapeut – klagenemndas begrunnelse og betydningen av uttalelse fra fysioterapeuter ved det aktuelle senteret

Saken gjelder X kommune formannskaps behandling av klagesak om tildeling av driftstilskudd til fysioterapeut. Formannskapets begrunnelse for vedtaket besto utelukkende av en henvisning til at det var lagt avgjørende vekt på de gjenværende fysioterapeuters uttalelse. Ombudsmannen kom til at dette ikke tilfredsstilte kravene til begrunnelse i forvaltningsloven §§ 24 og 25. Særlig ikke en i sak hvor rådmannen i sin innstilling til klagenemnda kom til at en annen kandidat var best kvalifisert. Ombudsmannen kom også til at det ut fra begrunnelsen var tvilsomt om klagenemnda hadde gjort en slik sammenlignende vurdering av kandidatene som kreves etter det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet. Ombudsmannen bad kommunen om å beklage de feilene som var gjort, og merke seg ombudsmannens kritikk.
Dato for uttalelse: 4.10.2016 Saksnummer: 2015/3133 Publisert: 17.10.2016

Fylkesmannens brudd på taushetsplikt ved varsling av arbeidsgiver i forbindelse med tilsynssak

Fylkesmannen i Rogaland mottok informasjon fra politiet om at en lege var ilagt et forelegg og var under etterforskning for en straffbar handling. Etter å ha innhentet mer informasjon valgte Fylkesmannen å varsle legens arbeidsgiver. Sammen med varselet ble det oversendt utskrift fra strafferegisteret, uttømmende bøteattest og et ikke vedtatt forelegg. Ombudsmannen har kommet til at det var anledning til å varsle arbeidsgiveren, men at oversendelsen av utskriften fra strafferegisteret, bøteattesten og forelegget gikk lenger enn begrunnelsen for å varsle tilsa. Dette innebar et brudd på taushetsplikten fra Fylkesmannens side.
Dato for uttalelse: 6.4.2016 Saksnummer: 2015/943 Publisert: 29.06.2016

Manglende opprettelse av tilsynssak om en psykologs mulige brudd på taushetsplikt i samtale med barnehage

Saken gjelder Fylkesmannen i Hordalands avgjørelse om ikke å opprette tilsynssak for å undersøke om en psykolog brøt taushetsplikten da hun ga en barnehage opplysninger om at et barn ut fra sykehusjournalen ikke hadde alvorlig sykdom. Fylkesmannen sendte i stedet saken til lokal avklaring. Ombudsmannen er kommet til at opplysninger om at et barn er friskt, som er basert på en psykologs kjennskap til sykehusjournalen, i utgangspunktet vil omfattes av psykologens taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21. Det samme gjelder informasjon om vurderinger psykologen synes å ha foretatt av barnets foreldre. Et journalført samtykke til «å kontakte barnehagen for opplysninger om barnet» kan neppe omfatte det å gi barnehagen disse taushetsbelagte opplysningene, særlig ikke i en sak hvor det var uenighet om barnets helsetilstand. I tillegg til feilene ved rettsanvendelsen innebærer sakens tema (mulig brudd på taushetsplikt) og partenes ulike syn på om det var gitt noe samtykke, at saken var uegnet for oversendelse til lokal avklaring. Ombudsmannen bad derfor Fylkesmannen om å behandle saken som en tilsynssak.
Dato for uttalelse: 18.2.2016 Saksnummer: 2015/2348 Publisert: 08.03.2016

Behandlingen av en søknad om permisjon fra en tvangsinnlagt pasient ved en kommunal helse- og omsorgsinstitusjon

Saken gjelder Fylkesmannen i Rogalands opprettholdelse av Y kommunes avslag på en søknad om permisjon fra en eldre mannlig pasient, som var tvangsinnlagt ved en helse- og omsorgsinstitusjon i kommunen. Bakgrunnen for permisjonssøknaden var at pasienten ønsket å tilbringe tid utenfor institusjonen sammen med sin sønn. Den aktuelle avgjørelsen om å avslå permisjon, kan ikke anses som et enkeltvedtak. I samsvar med blant annet alminnelige prinsipper om god forvaltningsskikk må imidlertid også søknader om permisjon undergis en forsvarlig saksbehandling og vurdering. Hvis en søknad avslås, må det gis en begrunnelse for avslaget. I dette tilfellet har ikke kommunen i tilstrekkelig grad begrunnet sin avgjørelse, og dette er ikke rettet opp gjennom Fylkesmannens behandling. Manglene ved behandlingen av søknaden om permisjon gjør at det foreligger begrunnet tvil knyttet til resultatet i saken. Ombudsmannen ber derfor om at saken behandles på nytt.
Dato for uttalelse: 27.10.2015 Saksnummer: 2013/2871 Publisert: 05.11.2015

Behandlingen av en anmodning om vurdering av pliktbrudd i helsetjenesten – adgangen til ikke å opprette tilsynssak mv.

Saken gjelder Fylkesmannen i Hordalands avgjørelse om ikke å opprette tilsynssak på bakgrunn av en anmodning fra en mor om å få vurdert helsehjelpen som ble gitt til sønnen etter en trafikkulykke. Fylkesmannen har som hovedregel plikt til å opprette tilsynssak, og ta stilling til realiteten i saken, etter å ha mottatt en henvendelse om mulig pliktbrudd i helse- og omsorgstjenesten. Etter ombudsmannens syn burde Fylkesmannen i dette tilfellet ha innhentet opplysninger om helsehjelpen som ble gitt til klagerens sønn og tatt uttrykkelig stilling til spørsmålet om pliktbrudd. Fylkesmannen burde videre ha gitt en konkret begrunnelse for sin vurdering overfor klageren. Manglene ved saksbehandlingen har ført til tvil om resultatet i saken er riktig, og Fylkesmannen bes på denne bakgrunn om å vurdere saken på nytt. Ombudsmannens bes holdt orientert om utfallet av den nye vurderingen.
Dato for uttalelse: 27.10.2015 Saksnummer: 2015/234 Publisert: 05.11.2015

Betaling av egenandel for opphold på sykehjem – fylkesmannens prøving av kommunens skjønnsutøvelse mv.

Saken gjelder Fylkesmannen i Hordalands overprøving av en kommunes vedtak om betaling av egenandel for opphold på et sykehjem. Ombudsmannen har kommet til at fylkesmannen har lagt en feil forståelse av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-6 til grunn ved vurderingen av sin egen prøvingsadgang i saken.  Dette har medført at det har blitt lagt for stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret. Etter en samlet vurdering av den konkrete saken er det imidlertid ikke funnet grunn til å kritisere selve fastsettingen av egenandelen. 
Dato for uttalelse: 14.8.2015 Saksnummer: 2015/253 Publisert: 07.09.2015