Saken gjelder Oslo kommune v/Byrådsavdelingen for eldre, helse og arbeids saksbehandlingstid i en sak om innsyn i en personalsak. Ombudsmannen har kommet til at Byrådsavdelingens saksbehandlingstid var for lang i…

Saken gjelder innsyn i brev fra Bane NOR til Samferdselsdepartementet vedrørende fremdrift av fellesprosjektet Ringerinsbanene og E16. Samferdselsdepartementet avslo innsynskravet med henvisning til at dokumentet var innhentet til bruk i den interne saksforberedelsen, og det er påkrevd av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser i saken å unnta brevet fra offentlighet. Ombudsmannen er kommet til at departementet hadde hjemmel til å unnta dokumentet fra offentlighet etter offentleglova § 15 andre ledd. Bestemmelsen gir adgang til unntak for deler av et dokument som inneholder råd om og vurderinger av hvordan organet bør stille seg i en sak, og som organet har innhentet til bruk for den interne saksforberedelsen, når det er påkrevd av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser i saken. Vilkåret om at dokumentet skal være innhentet anses oppfylt i denne saken gjennom departementets oppdragsbrev 30. august 2015. I omfattende infrastrukturprosjekter som varer i mange år, vil det være kunstig å oppstille et krav om at organet som etterlyser råd og vurderinger må bekrefte bestillingen i forbindelse med hvert enkelt dokument, for at rådene og vurderingen skal kunne unntas etter offentleglova § 15. Hvorvidt et oppdragsbrev er tilstrekkelig for at dokumenter som oversendes organet flere år senere skal anses som innhentet etter denne bestemmelsen, må vurderes konkret i hvert enkelte tilfelle på bakgrunn av blant annet oppdragsbrevets innhold. Ombudsmannen finner ikke grunn til å kritisere departementets konklusjon om at de unntatte opplysningene utgjør den vesentligste delen av brevet, slik at dokumentet kan unntas i sin helhet i medhold av offentleglova § 12 bokstav c.

Saken gjelder ansettelse av fiolinpedagog ved en kulturskole. Klageren fremsto som formelt godt kvalifisert, men ble ikke innkalt til intervju eller tatt med i den videre vurderingen. Den som ble ansatt i stillingen var intern søker, med betraktelig kortere erfaring enn klageren. Ombudsmannen mener klageren skulle ha vært innkalt til intervju. Hun fremsto med sin utdanning og sin erfaring som en av dem som var best formelt kvalifisert for stillingen. At klageren ikke ble intervjuet, innebærer at saken ikke ble tilstrekkelig utredet før det ble fattet vedtak om ansettelse, jf. forvaltningsloven § 17. Ettersom hun ikke ble intervjuet kan ombudsmannen ikke ta stilling til om selve ansettelsen var i tråd med kvalifikasjonsprinsippet.

Saken gjelder innsyn i og journalføring av åtte dokumenter i en sak om forelegg for ulovlig bruk av pepperspray i Tolletaten. Etter at saken ble undersøkt herfra, har departementet gitt innsyn i flere av de dokumentene det ble bedt om innsyn i. Ombudsmannen har ikke merknader til departementets fornyede merinnsynsvurdering knyttet til de øvrige dokumentene. Departementet har ikke gitt noe tilfredsstillende svar på hvorfor dokument 4¬–11 var journalført 9–10 dager etter at saken ble presentert for pressen gjennom en pressemelding. Ut fra den redegjørelsen departementet har gitt, finner ombudsmannen å måtte legge til grunn at journalføringen ikke skjedde fortløpende og så raskt som mulig. Ombudsmannen ber departementet om å vurdere om det er behov for å innføre, eller eventuelt revidere, interne rutiner for journalføring. At departementet i journalen har gitt flere av dokumentene dokumentdato den datoen de ble registrert istedenfor den dateringen som fremgår av dokumentet, er i strid med arkivforskriften § 10 første ledd bokstav e.

På bakgrunn av et sykdomsforløp som medførte at pasienten døde, ba pasientens datter Fylkesmannen i Troms og Finnmark vurdere om helsetjenesten på sykehjemmet og legevakten hadde vært i tråd med pasient- og brukerrettighetslovens krav. Fylkesmannen henviste først til lokal avklaring ved å be kommunen og datteren om å løse saken ved dialog seg imellom. Etter at lokal avklaring var gjennomført, fastholdt datteren anmodningen om at Fylkesmannen skulle vurdere mulig pliktbrudd. Fylkesmannen avviste anmodningen. Ombudsmannen mener Fylkesmannen ikke fulgte saksbehandlingsreglene i pasient- og brukerrettighetsloven eller alminnelige prinsipper for forsvarlig saksbehandling da de fattet avgjørelsene om å henvise til lokal avklaring og om å avvise anmodningen om å vurdere pliktbrudd. Ombudsmannen kan ikke se at Fylkesmannen vurderte synspunktene klageren fremsatte i anmodningen. Avgjørelsene inneholder heller ikke korte begrunnelser for resultatene. Videre ga ikke avgjørelsen om lokal avklaring klageren underretning om resultatet av Fylkesmannens behandling av saken. Manglene ved Fylkesmannens saksbehandling gjør at ombudsmannen finner det er begrunnet tvil ved om avgjørelsene er riktige. Fylkesmannen bes om å behandle saken på nytt.

Saken gjelder Forsvarsdepartementets klagebehandling av en sak om innsyn hos Forsvarsmateriell i opplysninger om destruksjon av et forsvarsvåpen, og opplysninger om transaksjoner for det samme våpenet. Ombudsmannen er enig med departementet i at en arbeidsbelastning på ca. 6 timer for å etablere sammenstillingen av opplysninger om transaksjonene og destruksjonen av våpenet, innebærer at dette ikke kan gjøres med «enkle framgangsmåtar». Vilkårene i offentleglova § 9 for å kreve innsyn i sammenstillingen, er dermed ikke oppfylte. På bakgrunn av opplysninger i klagen burde imidlertid departementet også ha vurdert om det kunne gis innsyn i deler av de opplysningene klager etterspurte gjennom en sammenstilling av en følgeseddel for våpenet. Dersom innsyn i opplysningene gjennom etablering av en følgeseddel ikke allerede er vurdert, må departementet snarest sørge for at dette følges opp.

Vi viser til tidligere korrespondanse i saken, sist Fylkesmannens brev 21. august 2020 som er mottatt i kopi her. Saken gjelder Fylkesmannen i Trøndelags vedtak 3. mai 2019, som stadfestet…

En kommune lyste sommeren 2019 ut en stilling som fysioterapeut for barn. To av søkerne som ikke ble ansatt, klaget til ombudsmannen. Klagerne mente begge at ansettelsen stred mot kvalifikasjonsprinsippet. Den ene klageren tok også opp at kommunen ikke avholdt intervjuer. Ombudsmannen er kommet til at kommunen har gjort flere feil ved ansettelsen. For det første var saken ikke tilstrekkelig opplyst før ansettelsesvedtaket ble truffet, jf. forvaltningsloven § 17. Kommunen skulle avholdt intervjuer for å undersøke klagernes kvalifikasjoner og egnethet for stillingen nærmere. For det andre var vurderingen av søkernes kvalifikasjoner ikke forsvarlig. Kommunen hadde ikke saklig grunn for å vektlegge klagernes videreutdannelse i manuellterapi negativt, uten å ha avklart hvordan denne påvirket deres kunnskap og kompetanse på behandling av barn. Det er videre usikkert om kommunen hadde saklig grunn for å legge vekt på at den ene klageren var gift med en person som arbeidet i avdelingen der den utlyste stillingen var plassert. Mer overordnet viste verken rådmannens innstilling eller ansettelsesutvalgets vedtak at det var foretatt en slik sammenlignende vurdering av søkerne som kvalifikasjonsprinsippet krever. Samlet knytter det seg begrunnet tvil til om den best kvalifiserte søkeren ble ansatt.

En journalist ba om innsyn i et dokument med opplysninger om antall pasienter innlagt på sykehus med covid-19. Dokumentet inneholdt også informasjon om hvor mange av de innlagte som var på intensivavdeling og i respirator. Tallene var oppgitt for hver helseregion, helseforetak og sykehus, i tillegg til for Norge totalt. Helse- og omsorgsdepartementet avslo kravet med begrunnelse at tallene var relativt små, og at innsyn derfor ville utgjøre en risiko for å utgi informasjon om behandlingsforløpet til identifiserbare pasienter. Ombudsmannen er kommet til at det er begrunnet tvil om det kan nektes innsyn i alle de unntatte opplysningene med den begrunnelsen departementet har gitt. Usikkerheten knytter seg særlig til tallene for helseregionene, men også tallene for enkelte av de større sykehusene. Etter ombudsmannens syn må det vurderes konkret for de enkelte sykehus, helseforetak og helseregioner om tallene kan knyttes til identifiserbare personer. Ombudsmannen ber departementet vurdere saken på nytt.

Saken gjelder Universitetet i Oslos saksbehandlingstid i en klagesak om innsyn hos Cicero Senter for klimaforskning. Fra Universitetet i Oslo mottok klagen tok det nesten 3 måneder frem til saken ble sendt til førsteinstansen for forberedende klagebehandling. Ombudsmannen utelukker ikke at håndteringen av koronaepidemien kunne forsvare en noe lengre saksbehandlingstid enn det kravene etter offentleglova vanligvis medfører. Selv i den ekstraordinære situasjonen som forelå, og til tross for at universitetet hadde behov for å få avklart spørsmål om hvem som skulle behandle klagen, var likevel saksbehandlingstiden klart lengre enn det som kan aksepteres. Universitetet har følgelig ikke overholdt lovens krav til behandling «uten ugrunna opphald».