Ombudsmannen har undersøkt på generelt grunnlag og av eget tiltak saksbehandlingstiden av klager som behandles av Oslo kommunes klagenemnd i saker om drosjeløyve, vann- og avløp, miljøgebyr og avkjørsel. Undersøkelsen har omfattet saksbehandlingstiden i underliggende etat, berørt byrådsavdeling og klagenemnda. I tillegg rettet undersøkelsen seg mot behandlingstiden av avvisningssaker og sakskostnadssaker. Ombudsmannen undersøkte også rutiner for å sende ut foreløpig svar og forsinkelsesmeldinger. Etter ombudsmannens syn fremstår den totale behandlingstiden i drosjeløyvesakene, renovasjonsgebyrsakene og avkjørselssakene i 2020 som beklagelig lang, og i mange saker kan behandlingstiden vanskelig sies å være i samsvar med kravet om at en sak skal forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd. Behandlingstiden i saker som er avvist av Oslo kommunes klagenemnd, fremstår som for lang. Ombudsmannen ber Oslo kommune vurdere om det er tilstrekkelige rutiner for å fange opp og behandle saker om avvisning «uten ugrunnet opphold». Ombudsmannen mener det er uklart hvorvidt det er rutiner for å orientere om forsinkelser i klagesaksbehandlingen. Ombudsmannen minner derfor om at det følger av god forvaltningsskikk å orientere om forsinkelser i saksgangen, grunnen til forsinkelsen og at det angis ny forventet svartid.

Ombudsmannen besluttet av eget tiltak å undersøke Bergen kommunes rutiner for samordning mellom den kommunale vei- og bygningsmyndigheten. Bakgrunnen for undersøkelsen var en byggesak som var klaget inn til ombudsmannen, hvor det hadde oppstått uenighet mellom Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten om hvem som var rett myndighet til å fatte vedtak om henholdsvis tillatelse til å oppføre byggverk innenfor byggegrense langs kommunal vei, jf. veglova § 29, og godkjenning av avkjørsel fra offentlig vei, jf. plan- og bygningsloven § 27-4 første ledd. Uenigheten mellom etatene førte til at det ikke ble fattet enkeltvedtak, hverken i spørsmålet om dispensasjon fra byggegrense eller avkjørselstillatelse. Som følge av dette ble byggesøknaden avvist. Etter ombudsmannens syn mangler Bergen kommune tilfredsstillende rutiner for samordning mellom den kommunale vei- og bygningsmyndigheten, jf. plan- og bygningsloven § 21-5. Byrådens svar etterlater også tvil om kommunens forståelse av reglene om personell kompetanse til å gi dispensasjon fra byggegrense langs kommunal vei er i tråd med veglova § 30 og forarbeidene til plan- og bygningsloven. Ombudsmannen oppfordrer byråden til å utarbeide nye rutiner som sikrer bedre samordning mellom etatene og sørger for at tvilsomme kompetansespørsmål avklares. Byråden bør også utarbeide retningslinjer for vurdering av vedtakskompetansen i saker om dispensasjon fra byggegrense langs kommunal vei.

Sivilombudsmannen har gjennomført en systematisk undersøkelse av Kragerø, Mandal (nå Lindesnes) og Askøy kommuners vedtak om dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen. Vi gjennomgikk alle vedtakene som kommunene hadde truffet fra…

Sivilombudsmannen har gjennomført en systematisk undersøkelse av Kragerø, Mandal (nå Lindesnes) og Askøy kommuners vedtak om dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen. Vi gjennomgikk alle vedtakene som kommunene hadde truffet fra…

Sivilombudsmannen har gjennomført en systematisk undersøkelse av Kragerø, Mandal (nå Lindesnes) og Askøy kommuners vedtak om dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen. Vi gjennomgikk alle vedtakene som kommunene hadde truffet fra…

Kommunestyret i Våler kommune kom med 10 mot 9 stemmer til at dispensasjon for utbygging av vindkraftverk i Kjølberget ikke var bortfalt, fordi tiltaket var «satt i gang» senest 3…

Saken gjelder Kinn kommunes manglende oppfølging av et ulovlig oppført redskapshus. Kommunen forklarte mangelen på fremdrift i saken med at kapasitetsutfordringer gjorde det nødvendig å prioritere. Ombudsmannen har kommet til at kommunens oppfølging av den innklagede ulovlighetssaken er mangelfull. Den medgåtte saksbehandlingstiden så langt har vært for lang, og klageren i saken har ikke blitt holdt orientert eller fått svar i tråd med forvaltningsloven og god forvaltningsskikk. Ombudsmannen forutsetter at kommunen nå følger opp saken, og at kommunen bemanner byggesaksavdelingen og organiserer arbeidet slik at avdelingen kan oppfylle lovpålagte plikter om saksbehandlingstid, informasjon til borgerne under sakens gang og til å forfølge ulovlige forhold.

Saken gjelder manglende behandling av en klage på et dispensasjonsvedtak i Rissa kommune, nå Indre Fosen kommune. Kommunen hadde heller ikke tatt stilling til en begjæring om utsatt iverksetting av det påklagede vedtaket. Klagen datert 7. mars 2017 ble først behandlet etter at vi besluttet å undersøke saken i oktober 2018. Ombudsmannen har kommet til at kommunen ikke har fulgt reglene om saksbehandlingstid og foreløpig svar i forvaltningsloven § 11 a. Videre har kommunen ikke overholdt sin plikt etter forvaltningsloven § 42 til å vurdere begjæringen om utsatt iverksetting «snarest mulig». Ombudsmannen forutsetter at kommunen for fremtiden organiserer sitt arbeid på en slik måte at reglene i forvaltningsloven § 11 a og § 42 overholdes.

Saken gjelder Oslo kommunes saksbehandlingstid i en sak om ulovlighetsoppfølging av en terrengpåfylling. Ulovlighetsoppfølgingen startet da en velforening klaget til kommunen i 2014. Ombudsmannens undersøkelser gjelder kommunens saksbehandlingstid etter at tiltakshaveren la frem en uttalelse 23. mai 2019 med kommentarer til kommunens tilsynsrapport om tiltaket. Tre uker etter dette påpekte vellet at de påklagde forholdene fortsatt ikke var rettet. Fra vellet orienterte kommunen om at tiltaket ikke var rettet, til kommunen sendte varsel om retting og tvangsmulkt til tiltakshaveren, tok det rundt 11 måneder. Fremdriften i saksbehandlingen i denne perioden var ikke i samsvar med forvaltningslovens krav om at en sak skal forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd. At saken på dette tidspunktet allerede hadde pågått svært lenge, tilsa at kommunen måtte være særlig oppmerksom på å sikre en god fremdrift, slik at den kunne få en avslutning.

Saken gjelder søknad om dispensasjon fra kommuneplanens krav om reguleringsplan for riving av eksisterende bolig på en eiendom i Klepp kommune, deling av eiendommen og oppføring av to nye boliger med carporter. Eiendommen ligger i et uregulert boligområde med i alt 40 eneboliger, der eiendommene er av tilnærmet størrelse og karakter. Fylkesmannen i Rogaland stadfestet Klepp kommunes vedtak om dispensasjon. Ombudsmannen har kommet til at det knytter seg begrunnet tvil til spørsmålet om hensynene bak det generelle plankravet ikke vil bli vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon, jf. plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd første punktum. Videre fremstår Fylkesmannens vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon er «klart større» enn ulempene, jf. § 19-2 andre ledd andre punktum, som mangelfull. Fylkesmannen har vektlagt momenter som vanskelig kan sees å være relevante for spørsmålet om fordelene ved å dispensere fra plankravet er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Flere relevante momenter er ikke, eller bare i liten grad, berørt. Ombudsmannen ber om at saken behandles på nytt.