Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse vil Sivilombudsmannen gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Han kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudsmannen finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Finansiering av spesialundervisning for elever i friskoler

A skole klaget til ombudsmannen over beregningsmodellen Oslo kommune benytter for å tildele midler til spesialundervisning i friskoler. Kommunen tar utgangspunkt i gjennomsnittlig årslønn for en lærer med et fratrekk på 187,5 timer. A mener skolen ikke blir kompensert i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen skal sørge for å tildele midler til spesialundervisning i friskolene på et nivå som minst tilsvarer nivået i den kommunale skolen. Modellen Oslo kommune benytter gjør at nivået på tildelingene til friskoler ikke kan sammenlignes direkte. Gjennomgangen som er foretatt, gir ikke grunn for ombudsmannen til å rette vesentlige innvendinger mot fordelingsmodellen på generelt grunnlag.
Dato for uttalelse: 23.4.2019 Saksnummer: 2018/2519

Utredningsplikt ved utvelgelse til intervju i ansettelsessak

Det var utlyst en stilling som prosjektleder i et kommunalt foretak. Klageren fremsto som formelt godt kvalifisert, men ble ikke innkalt til intervju eller tatt med i den videre vurderingen. Det kommunale foretaket inviterte fire personer til intervju som alle var kjent for foretaket fra tidligere. Ombudsmannen mener klageren skulle ha vært innkalt til intervju. Han fremsto som en av de som var best formelt kvalifisert vurdert opp mot kravene i utlysningsteksten. At klager ikke ble intervjuet, gjør at det knytter seg en begrunnet tvil til om saken ble tilstrekkelig utredet, og om det var kvalifikasjonsprinsippet som var styrende for hvem som ble innkalt til intervju. Videre er det etter ombudsmannens syn mangler ved den skriftlige dokumentasjonen av ansettelsesprosessen.
Dato for uttalelse: 26.4.2019 Saksnummer: 2018/3030

Innsyn i tilbudsdokumenter i en anbudskonkurranse

Saken gjelder krav om innsyn i tilbudsdokumenter i en anbudskonkurranse for levering og servering av lunsj og møtemat. Et foretak ba om innsyn i tilbudsdokumentene til leverandøren som vant konkurransen. Helse- og omsorgsdepartementet avslo delvis kravet om innsyn. Departementet begrunnet avslaget med at de unntatte opplysningene var taushetsbelagt. Ombudsmannen er kommet til at departementets begrunnelse er mangelfull. Begrunnelsen etterlater tvil om alle de sladdede opplysningene i tilbudsdokumentene er vurdert tilstrekkelig konkret. Ombudsmannen ber departementet behandle saken på nytt.
Dato for uttalelse: 26.4.2019 Saksnummer: 2018/3891

Kommunens praksis for journalføring av e-poster mv.

Ombudsmannen har av eget tiltak undersøkt Fjell kommunes praksis for journalføring av e-postkorrespondanse i en sak om dispensasjon fra kommunens arealplan. Kommunen hadde lagt til grunn at enkelte av e-postene var arbeidsdokumenter, og at utkast til søknader ble regnet som intern saksforberedelse. Ombudsmannen har stilt spørsmål ved hvilke kriterier kommunen legger til grunn for vurderingen av om en e-post er underlagt journalføringsplikt eller ikke. Videre har ombudsmannen stilt spørsmål ved at det tok lang tid før enkelte e poster ble journalført. Ombudsmannen er kommet til at kommunen har lagt til grunn en for høy terskel for hvilke dokumenter som skal journalføres. Videre påpeker ombudsmannen at journalføringen som utgangspunkt skal skje fortløpende, og at en etappevis journalføring vil kunne føre til at hensynene reglene om innsyn skal ivareta, blir tilsidesatt. Ombudsmannen ber kommunen om å gjennomgå praksisen for journalføring av e-poster og utkast til søknader, samt å gjennomgå de aktuelle dokumentene og vurdere om de skal journalføres.
Dato for uttalelse: 23.4.2019 Saksnummer: 2018/4884

Manglende svar og mangelfull journalføring i sak om beregning av gebyr for slamtømming

Saken gjelder manglende svar fra Måsøy kommune i en sak om gebyr for slamtømming. Ombudsmannens undersøkelse av saken viste at kommunen journalførte henvendelser om gebyrfastsettelsen fra flere innbyggere på samme sak. Samtidig ble flere henvendelser fra én klager fordelt på flere saker. Dette gjorde det uklart hvilke henvendelser som var besvart og om det var sendt foreløpig svar. Ombudsmannen bemerker at kommunen har et arkivansvar. Kommunen plikter ifølge arkivlova å ha arkiv, og at disse er «ordna og innretta slik at dokumenta er tryggja som informasjonskjelder for samtid og ettertid». Reglene om arkiv og journalføring skal sikre både det kortsiktige behovet kommunen har for tilgang til informasjon i egne arkiver, men også det langsiktige, samfunnsmessige behovet for å ta vare på viktig dokumentasjon for fremtiden. Et godt arkiv muliggjør også kontroll med forvaltningen, herunder fra ombudsmannens side. Kommunens journalføring har i betydelig grad vanskeliggjort ombudsmannens undersøkelse av saken, og den kan ha bidratt til å vanskeliggjøre kommunens oppfølging av borgernes henvendelser. Ombudsmannen ber Måsøy kommune om å gjennomgå sine rutiner for journalføring for å påse at arkivansvaret blir oppfylt. Det er uklart for ombudsmannen når de forskjellige henvendelsene fra klagerne kom inn til kommunen og når de er besvart. Kommunen bes merke seg reglene om saksbehandlingstid og foreløpig svar i forvaltningsloven.
Dato for uttalelse: 23.4.2019 Saksnummer: 2018/2270

Spørsmål om Andøya Space Center AS er omfattet av offentleglovas virkeområde

Saken gjelder spørsmålet om Andøya Space Center AS er omfattet av offentleglovas virkeområde. Andøya Space Center AS er morselskapet i et konsern, som foruten morselskapet består av fire datterselskap. På forespørsel fra en journalist kom Nærings- og fiskeridepartementet til at Andøya Space Center AS ikke er omfattet av loven. Departementet la til grunn at hele konsernets virksomhet måtte vurderes samlet i spørsmålet om unntaket i offentleglova for konkurranseutsatte offentligeide virksomheter kom til anvendelse. Departementet viste til at konsernets virksomhet er av en slik karakter at det faller inn under konkurranseunntaket i loven. Ombudsmannen er kommet til at det er det enkelte «rettssubjekt» som skal være grunnlaget for vurderingen av om konkurranseunntaket kommer til anvendelse. Det er dermed virksomheten i aksjeselskapet, og ikke det samlede konsernet, som må vurderes for å avgjøre om det kan gjøres unntak fra lovens virkeområde. På denne bakgrunn ber ombudsmannen departementet om å foreta en ny vurdering av om morselskapet Andøya Space Center AS er omfattet av offentleglovas virkeområde. Ved vurderingen av om morselskapets virksomhet faller inn under konkurranseunntaket, må det foretas en konkret helhetsvurdering og en avveining av ulike relevante momenter.
Dato for uttalelse: 23.4.2019 Saksnummer: 2018/4916

Tvungen forvaltning etter folketrygdloven § 22-6

Saken gjelder en kommunes disponering av trygdemidlene til en bruker som var under tvungen forvaltning. På grunn av mangelfulle rutiner og manglende oppfølging av den trygdede fikk ikke kommunen den nødvendige oversikten over den trygdedes økonomiske situasjon. Etter at den tvungne forvaltningen ble avsluttet, hadde den trygdede opparbeidet seg ikke ubetydelig gjeld bestående av forfalt husleie, strøm og annet som ligger i kjernen av hva som skal dekkes under tvungen forvaltning. Kommunen er enig i at det har vært enkelte svakheter ved oppfølgingen i saken og har erkjent å ha et erstatningsansvar for påløpte renter og purregebyr. Ombudsmannen mener det ikke er grunn til å foreta avkortning i erstatningssummen på grunn av den skadelidtes medvirkning.
Dato for uttalelse: 23.4.2019 Saksnummer: 2018/2637

Innsyn i powerpoint-presentasjon – spørsmål om organinternt dokument

Saken gjelder spørsmålet om en powerpoint-presentasjon kan unntas fra innsyn som organinternt dokument. Presentasjonen ble vist av en polititjenestemann da vedkommende holdt et foredrag for foreldre og elever på en barneskole. En av de fremmøtte ba i etterkant om innsyn i presentasjonen. Politidirektoratet avslo innsynsbegjæringen med henvisning til at den var et organinternt dokument. Ut fra sakens opplysninger kan ikke ombudsmannen se at vilkårene for å unnta presentasjonen som et organinternt dokument er oppfylt. Presentasjonen synes ikke å være utarbeidet for den interne saksforberedelsen, og mye taler for at presentasjonen må anses for å være sendt ut av organet. Ombudsmannen er videre kommet til at det er mangler ved Politidirektoratets meroffentlighetsvurdering i denne saken. Ombudsmannen ber Politidirektoratet om å foreta en ny vurdering av innsynsspørsmålene.
Dato for uttalelse: 9.4.2019 Saksnummer: 2019/109

Tilbakekall av tilbud om stilling – spørsmål om søkerens medansvar for sakens opplysning

Saken gjelder ansettelse av henholdsvis byplanlegger og enhetsleder for samme seksjon i X kommune. Klageren ble tilbudt stillingen som byplanlegger, og akseptfristen ble utsatt i påvente av resultatet for stillingen som enhetsleder. Som følge av at klageren ikke hadde opplyst om angivelige «konflikter» på arbeidsplassen, ble klageren ikke ansett som egnet til stillingen som enhetsleder. Kommunen trakk også tilbake tilbudet om stillingen som byplanlegger av den grunn. Ombudsmannen er kommet til at det foreligger begrunnet tvil om kommunens omgjøringsvedtak er gyldig. Kommunen hadde ikke rettslig adgang til å trekke tilbake tilbudet om stillingen som byplanlegger. Etter ombudsmannens syn pliktet neppe klageren å opplyse om de faglige uenighetene på arbeidsplassen. De anført manglende opplysningene kan derfor ikke føre til at vedtaket var ugyldig. Av samme grunn er kommunens beslutning om å avslå klagerens søknad på stillingen som enhetsleder tatt på et sviktende grunnlag. På denne bakgrunn foreligger det begrunnet tvil om ikke klageren er blitt urettmessig forbigått til den stillingen. Ombudsmannen ber kommunen vurdere hvordan den kan bøte på den urett som her synes å være begått. Ombudsmannen ber om å bli orientert om utfallet av vurderingen.
Dato for uttalelse: 9.4.2019 Saksnummer: 2018/3959

Endring av skattefastsetting som følge av senere inntrufne omstendigheter

Skattekontoret hadde avvist klagers anmodning om endring av skattefastsetting for inntektsåret 2011. Begrunnelsen var at endringsfristen på fem år var utløpt. Under henvisning til skatteforvaltningsloven § 12-7 om utsatt friststart, mente klager at fristen ikke var løpt ut. Klager mente også at skattekontoret ikke bare hadde adgang til å endre skattefastsettingen, men også en plikt, jf. samme lovs § 12-1 tredje ledd bokstav b). Han viste særlig til at vilkårene i de to bestemmelsene hadde identisk ordlyd. I forbindelse med ombudsmannens undersøkelser sa Skattedirektoratet seg enig med klager i at § 12-7 om utsatt friststart kom til anvendelse. Til tross for at bestemmelsene hadde lik ordlyd, mente imidlertid direktoratet at bestemmelsen om endringsplikt ikke fikk anvendelse. Ombudsmannen kom til at vilkårene i de to bestemmelsene måtte forstås på samme måte. For å sikre en effektiv gjennomføring av skattelovgivning der det forutsettes eller foreskrives at en skattefastsetting skal endres på grunnlag av etterfølgende omstendigheter, må skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstav b) om endringsplikt og § 12-7 om utsatt friststart gis anvendelse. Med skattelovgivning menes materielle rettsregler, ikke lov- eller forskriftstekst alene.
Dato for uttalelse: 24.4.2019 Saksnummer: 2018/4391