Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse vil Sivilombudsmannen gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Han kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudsmannen finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Om næringseiendom er omfattet av landbruksfritaket fra eiendomsskatt

Ombudsmannen er kommet til at Midtre Gauldal kommune ikke har rettslig grunnlag for å skattlegge en festetomt med eggproduksjon. Eiendommen skulle vært fritatt i medhold av landbruksfritaket i eigedomsskattelova § 5 første ledd bokstav h. At fester leier ut tomten til den som driver produksjon av egg, er ikke av betydning for om fritak skal innvilges. Det avgjørende er hvorvidt den faktiske bruken av eiendommen kan karakteriseres som gårdsdrift. Eggproduksjonen på festetomten må sees i sammenheng med eggproduksjonen på tomten festetomten var bortfestet fra. Fordi den samlede produksjonen var under husdyrkonsesjonsgrensen på 7500 verpehøner, kom ombudsmannen til at det ikke var industri, men gårdsdrift. Ombudsmannen ber Midtre Gauldal kommune behandle saken på nytt og innvilge fritak fra eiendomsskatt for festetomten. Kommunen bes orientere ombudsmannen når nytt vedtak foreligger. Kommunen bes også vurdere å gjennomgå eiendomsskattesakene til øvrige eiendommer med kylling/klekking/rugeri-drift for å se om det er grunnlag for fritak også for disse eiendommene.
Dato for uttalelse: 13.12.2018 Saksnummer: 2017/2757

Behandlingstid hos Kriminalomsorgen – sak om skrivemaskin eller pc på cellen og anmodning om å tillate e-sigaretter

Saken gjelder saksbehandlingstiden hos Kriminalomsorgen region øst ved behandlingen av en klage og en forespørsel fra en innsatt, heretter omtalt som A. Regionen brukte nesten 14 måneder på å behandle As klage over fengselets avslag på søknad om å få ha skrivemaskin eller pc på cellen. Ombudsmannen er kommet til at behandlingstiden for klagesaken har vært uakseptabelt lang, og at saken ikke kan anses avgjort «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd. A ble ikke holdt tilfredsstillende orientert om sakens fremdrift underveis. Manglende orientering om korrigert saksbehandlingstid da behandlingen av saken ble forsinket, var et brudd på krav til god forvaltningsskikk. As forespørsel om å tillate e-sigaretter i norske fengsler, ble ved en feil avskrevet av regionen. Regionen har beklaget feilen, og ombudsmannen tar dette til etterretning. Begge sakene er nå ferdigbehandlet, og klagen over lang saksbehandlingstid gir derfor ikke grunn til videre oppfølging fra ombudsmannens side. Region øst bes sikre at fremtidige klagesaker avgjøres innen rimelig tid og at det sendes ut forsinkelsesmeldinger underveis.
Dato for uttalelse: 13.12.2018 Saksnummer: 2018/563

Innsyn i forliksavtale om arbeidsforhold

Saken gjelder spørsmålet om opplysningene i en forliksavtale mellom en arbeidstaker og et helseforetak skal unntas offentlighet som taushetsbelagt. En journalist ba om innsyn i forliksavtalen, og Helse- og omsorgsdepartementet avslo innsynsbegjæringen med henvisning til taushetsplikten om «noens personlige forhold». Ut fra sakens opplysninger kan ombudsmannen ikke se at vilkårene for å unnta forliksavtalen fra offentlighet som taushetsbelagt, er oppfylt. Ombudsmannen viser til at forliksavtaler om arbeidsforhold inngått med det offentlige i utgangspunktet er åpne for allmennheten. Videre påpeker ombudsmannen at taushetsplikten må trekkes noe snevrere for opplysninger om offentlige arbeidsforhold. Begrunnelsen for dette er de særlige samfunnsinteressene som gjør seg gjeldende i slike saker. Ombudsmannen ber departementet om å foreta en ny vurdering av innsynsspørsmålet.
Dato for uttalelse: 17.12.2018 Saksnummer: 2018/3722

Innsyn i postjournal

Saken gjelder spørsmålet om offentleglova § 9 om innsyn i en sammenstilling fra databaser kan begrense allmennhetens rett til innsyn i et forvaltningsorgans postjournaler etter hovedregelen i offentleglova § 3. Klageren ba om innsyn i en kommunes journal for årene 2008 til og med 2014. Både kommunen og Fylkesmannen avslo begjæringen med henvisning til at det ikke er mulig å gjennomføre en sammenstilling av opplysningene med enkle fremgangsmåter. Ombudsmannen mener at Fylkesmannen skulle vurdert innsynsbegjæringen etter hovedregelen i offentleglova § 3 om retten til innsyn i journaler. Ombudsmannen viser til hensynene bak innsynsretten og påpeker at allmennhetens tilgang til forvaltningens journaler er en viktig forutsetning for at offentlighetsprinsippet skal kunne gjennomføres og virke etter sin hensikt. Videre mener ombudsmannen at offentleglovas systematikk og oppbygning, samt hensynene bak offentleglova § 9, innebærer at bestemmelsen ikke begrenser hovedregelen om innsynsrett i journaler. Ombudsmannen ber Fylkesmannen om å foreta en ny vurdering av innsynsspørsmålet.
Dato for uttalelse: 20.12.2018 Saksnummer: 2018/3678

Helsekrav for førerett ved førlighetssvekkelse – Statens vegvesens kompetanse til å gi nye begrensninger i føreretten

Saken gjelder Statens vegvesens kompetanse til å fastsette nye begrensninger i en eksisterende førerett. En kvinne ble innkalt til kjørevurdering da hun fremstilte en ny bil med innmontert spesialutstyr for godkjenning på trafikkstasjonen. Kjørevurderingen ble gjennomført med flere kjøretøytilpasninger, også med ekstrautstyr som var nytt for henne. Etter kjørevurderingen fattet Statens vegvesen vedtak om å begrense føreretten til kjøring med disse kjøretøytilpasningene. Hun fikk deretter utstedt nytt førerkort, der begrensningene ble angitt. Ombudsmannen er kommet til at Vegdirektoratet la til grunn en uriktig forståelse av reglene som gjelder for Statens vegvesens adgang til å ilegge begrensninger i eksisterende førerettigheter, og ber om at saken behandles på nytt. Saken har vist at regelverket er uklart, og at det er et behov for en klargjøring i regelverket av Statens vegvesens kompetanse til å gi begrensninger i eksisterende førerettigheter. Vegdirektoratet har orienterte om pågående lovutredninger på førerkortfeltet, blant annet prosjektet «Vilkår for førerett», som direktoratet deltar i sammen med Helsedirektoratet og Politidirektoratet. Ombudsmannen legger til grunn at Vegdirektoratet vil ta med seg problemstillingene saken har reist i det pågående arbeidet med regelverksutvikling.
Dato for uttalelse: 21.11.2018 Saksnummer: 2017/1783

Lukking av møter i kommunestyret og formannskapet – kommunens saksbehandling og håndteringen av henvendelsene fra ombudsmannen

Saken gjelder en kommunes lukking av ett formannskapsmøte og to kommunestyremøter. Ombudsmannen mener at kommunens redegjørelser hit i liten grad har bidratt til å opplyse saken. Svarene er vage, upresise og til dels vanskelige å forstå, og kommunen besvarer i begrenset grad de spørsmålene ombudsmannen har stilt. Svarene er sendt fra et lavere nivå i kommuneadministrasjonen selv om henvendelsene herfra var stilet til rådmannen. Kommunens håndtering av saken kan gi inntrykk av at kommunen mangler forståelse for ombudsmannens rolle. Ombudsmannen forutsetter at eventuelle fremtidige henvendelser herfra besvares fra et høyere nivå i kommunen, og at kommunen bestreber seg på å gi tilfredsstillende svar på spørsmålene som stilles. Videre påpeker ombudsmannen at saksbehandlingsreglene for lukking av møter i folkevalgte organer er ment å sikre at spørsmålene om møteoffentlighet blir behandlet på en forsvarlig måte. En regelorientert saksbehandling skal også ivareta hensynet til klarhet og kontroll. De mangelfulle redegjørelsene fra kommunen gir ikke ombudsmannen tilstrekkelig informasjon til å kunne ta stilling til om saksbehandlingsreglene er fulgt. Ombudsmannen ber kommunen sørge for at kommunelovens saksbehandlingsregler for lukking av møter følges i fremtiden.
Dato for uttalelse: 19.12.2018 Saksnummer: 2018/2560

Krav om dekning av saksomkostninger på erstatningsrettslig grunnlag – sak om etterberegning av merverdiavgift

Saken gjelder spørsmålet om Skattedirektoratet er erstatningsansvarlig for sakskostnader som følge av uhjemlet myndighetsutøvelse i en merverdiavgiftssak der klager vant frem i rettskraftig dom i Oslo tingrett. Tingretten la til grunn at Skatt østs vedtak måtte oppheves. Retten begrunnet opphevelsen med at det var lagt til grunn uriktig forståelse av merverdiavgiftslovens regler om fradragsrett for inngående merverdiavgift ved frivillig registrering. Ombudsmannen mener at Skatteetatens standpunkt til rettsspørsmålet for tingretten må anses som unnskyldelig rettsvillfarelse. Derimot var det gjort mindre feil i saksbehandlingen som samlet sett medfører arbeidsgiveransvar etter reglene om kumulative feil. Ombudsmannen anbefaler at Skattedirektoratet dekker halvparten av deler av sakskostnadene påløpt for å imøtegå varsler og vedtak, og ber om at klagers krav om erstatning blir behandlet på nytt.
Dato for uttalelse: 15.11.2018 Saksnummer: 2017/4417

Fylkesmannens tilsynsansvar ved bekymringsmelding fra skole til barnevern

Ledelsen ved en barneskole hadde inngitt bekymringsmelding til barneverntjenesten etter et utsagn fra et barn. Barnets mor klaget til Fylkesmannen over brudd på taushetsplikten. Fylkesmannen henviste saken til avklaring hos kommunen. Det er uheldig at Fylkesmannen gir inntrykk av ikke å ha foretatt noen vurdering av om det skulle reises tilsynssak mot skolen, og at saken ville bli avsluttet hos Fylkesmannen når kommunen hadde besvart foreldrenes klage. Selv om saken fremstod som en sak om brudd på taushetsplikten, reiser klagen også andre, prinsipielle problemstillinger som Fylkesmannen bør ha rutiner for å vurdere. Fylkesmannen kunne blant annet ha vurdert plikten til å foreta en selvstendig vurdering før det inngis bekymringsmelding, og behovet for å nedtegne slike vurderinger. Det kunne også være aktuelt å undersøke om kommunen hadde sikret at de ansatte hadde tilstrekkelig kunnskap om opplysningsplikten og vilkårene for å melde. Ombudsmannen ber Fylkesmannen vurdere å presisere i sine rutiner at det skal vurderes å åpne tilsynssak etter klager som reiser prinsipielle problemstillinger uavhengig av om klageren også mener at enkeltpersoner har brutt bestemmelser i lovverket. Fylkesmannen bes videre om å vurdere om det er behov for å veilede kommuner om når skoler og barnehager skal sende bekymringsmelding til barneverntjenesten, og behovet for nedtegning av observasjoner og vurderinger i disse sakene.
Dato for uttalelse: 5.12.2018 Saksnummer: 2017/1735

Klagebehandling av særskilt løyve til å fravike byggegrense mot kommunal vei – klageinstans og Fylkesmannens veiledningsplikt

Saken gjelder klagebehandling av et særskilt løyve til å fravike byggegrense mot kommunal vei. Granvin kommune ga byggetillatelse til oppføring av to landbruksbygg. Som del av tillatelsen fikk tiltakshaver særskilt løyve til å fravike byggegrense mot kommunal vei, jf. veglova § 29 og § 30. Eieren av en naboeiendom påklaget tillatelsen. Kommunen ved formannskapet vurderte saken på nytt. Formannskapet fant ikke grunn til å endre vedtaket og oversendte saken til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak. Fylkesmannen behandlet imidlertid ikke det særskilte løyvet, men skrev i vedtaket at Fylkesmannen ikke er klageinstans for kommunens avgjørelser etter veglova. Ombudsmannen er kommet til at formannskapets behandling av klagen i helhet må forstås som en forberedende behandling i medhold av forvaltningsloven § 33 av kommunens vedtak etter plan- og bygningsloven og ikke som et endelig klagevedtak etter veglova. Det særskilte løyvet etter veglova til å fravike byggegrensen mot kommunal vei, har følgelig ikke vært behandlet i to instanser. Ombudsmannen ber kommunens klageinstans om å fatte endelig klagevedtak om det særskilte løyvet. Ombudsmannen er også kommet til at Fylkesmannen burde ha orientert tiltakshaver om muligheten for at det særskilte løyvet ikke var klagebehandlet. Videre burde Fylkesmannen ha opplyst tiltakshaver om at en eventuell klagebehandling kunne medføre at det særskilte løyvet til å fravike byggegrense mot vei ble omgjort, og at tiltaket i så fall ikke kunne iverksettes.
Dato for uttalelse: 18.12.2018 Saksnummer: 2017/4198

Manglende oppfølging av ulovlig mur

Saken gjelder Os kommunes saksbehandlingstid i sak om ulovlighetsoppfølging etter plan og bygningsloven kapittel 32. Fylkesmannen i Hordaland fattet i 2012 endelig vedtak om lovligheten av en mur fra 2009 som var oppført uten tillatelse. Kommunen har ikke brakt det ulovlige tiltaket i overenstemmelse med Fylkesmannens vedtak. Ombudsmannen er kommet til at den medgåtte saksbehandlingstiden ikke er i samsvar med forvaltningsloven § 11 a første ledd. Ombudsmannen forutsetter at kommunen følger opp saken i henhold til plan- og bygningsloven § 32-1. Kommunen må også holde sakens parter orientert om den videre saksgangen jf. forvaltningsloven § 11 a annet ledd.
Dato for uttalelse: 28.11.2018 Saksnummer: 2017/3924