Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse vil Sivilombudsmannen gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Hun kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudsmannen finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Rettslig klageinteresse i sak om bygging av landbruksvei

Saken gjelder rettslig klageinteresse i en sak om bygging av landbruksvei. Eier av en eiendom som har allmenningsrett til seter og beite i området der veien skal gå, påklaget kommens godkjenning av veien. Kommunen avviste klagen under henvisning til at klageren ikke hadde rettslig klageinteresse. Fylkesmannen la til grunn at veien vil berøre klagerens beiterett, men at virkningene ikke var tilstrekkelige til at det forelå rettslig klageinteresse. Fylkesmannen avviste klagen. Ombudsmannen er kommet til at det er begrunnet tvil om saken kunne avvises på grunn av manglende rettslig klageinteresse. Ombudsmannen viser til at veien vil berøre klagers beiterett ved å redusere beitearealet, og at økt tilgang til området med blant annet motorkjøretøy kan forstyrre beitedyrene. Ombudsmannen ber Fylkesmannen vurdere saken på nytt.
Dato for uttalelse: 15.6.2020 Saksnummer: 2019/4519 Publisert: 18.06.2020

Behandling av klage på reguleringsplan

Saken gjelder Flakstad kommunes behandling av en grunneiers klage på vedtak om områdereguleringsplan. Kommunen har ikke behandlet klagen på planvedtaket i tråd med forvaltningslovens regler. Klagen kan ikke anses besvart gjennom den løpende kommunikasjonen som har funnet sted mellom klager og kommunen eller i forbindelse med vedtagelsen av den nye områdereguleringsplanen for Ramberg. Det har gått nesten ett år siden klagen ble fremsatt, og det er ikke vist til relevante forhold som kan begrunne hvorfor klagen ikke har blitt behandlet. Etter ombudsmannens syn er behandlingen av saken dermed i strid med regelen i forvaltningsloven § 11 a første ledd, om at saken skal forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold».
Dato for uttalelse: 29.5.2020 Saksnummer: 2019/3575 Publisert: 16.06.2020

Utlendingsdirektoratets behandlingstid i sak om permanent oppholdstillatelse og tilbakekall

Saken gjelder Utlendingsdirektoratets (UDIs) behandling av en søknad om permanent oppholdstillatelse. Saken var til behandling i nesten fem år. Hovedårsaken til den lange behandlingstiden er etter det opplyste at UDI først måtte vurdere om det var grunnlag for å tilbakekalle søkerens oppholdstillatelse. Etter forvaltningsloven § 11 a skal forvaltningen avgjøre en sak «uten ugrunnet opphold». Saken om tilbakekall ble opprettet over tre år før oppholdssaken ble avgjort. Hovedgrunnen til at det tok så lang tid å få avklart om det var grunnlag for tilbakekall, er opplyst å være ressurssituasjonen og det store antallet saker om tilbakekall. Selv om forsinkelser på grunn av stort arbeidspress kan begrunne forlenget saksbehandlingstid, kan det ikke forsvare en så lang behandlingstid som i denne saken. Søkeren ble heller ikke holdt orientert om sakenes fremdrift underveis på en tilfredsstillende måte. Restansene i tilbakekallsenheten i UDIs asylavdeling har bygget seg opp etter det store antallet asylsøkere som kom til Norge i 2015. Behandlingstidene er alt for lange og har vært det over tid. Situasjonen blir stadig mer kritikkverdig etter hvert som tiden går uten at de nærmer seg et nivå som overholder kravene i forvaltningsloven § 11 a. Det er positivt at UDI har iverksatt tiltak for å bygge ned restansene, men det er usikkert om tiltakene som er satt i verk er tilstrekkelige. Ombudsmannen vil derfor fortsette å følge med på saksbehandlingstiden fremover. UDIs bes om å oversende oppdaterte tall 1. desember 2020 på antall søknader om permanent oppholdstillatelse som da er til behandling hvor det også er opprettet sak om tilbakekall, og hva median og gjennomsnittlig behandlingstid er i disse.
Dato for uttalelse: 4.6.2020 Saksnummer: 2020/326 Publisert: 12.06.2020

Krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn

Saken gjelder krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn. Over et halvt år fikk klageren utbetalt lønn med utgangspunkt i en årslønn som var om lag 100 000 kroner høyere enn avtalt lønn. Da Y oppdaget feilen ble det besluttet å kreve det overskytende beløpet tilbakebetalt med henvisning til en klausul i arbeidsavtalen. Ombudsmannen har funnet grunn til å rette innvendinger mot at Y ikke foretok en konkret rimelighetsvurdering av om det forelå et krav på tilbakebetaling av lønn. Videre har ombudsmannen funnet grunn til å rette innvendinger mot at Y uten holdbart rettslig grunnlag besluttet å starte inndriving av den feilutbetalte lønnen. Ombudsmannen ber om at Y foretar en ny vurdering av om det i lys av den ulovfestede læren om condictio indebiti, foreligger et krav på tilbakebetaling av lønn. Dersom dette besvares bekreftende, ber ombudsmannen om at kravet inndrives på lovlig måte.
Dato for uttalelse: 9.6.2020 Saksnummer: 2020/417 Publisert: 11.06.2020

Vedtak om skoleplass

Saken gjelder Fylkesmannen i Oslo og Vikens overprøving av Drammen kommunes avslag på søknad om skolebytte i medhold av opplæringslova § 8-1 tredje ledd. Ombudsmannen er kommet til at Fylkesmannen ikke har foretatt en tilstrekkelig konkret og individuell avveining av de ulike momentene i saken. Fylkesmannen sørget for at barnets beste ble tilstrekkelig belyst, men mange av de hensynene som ble trukket frem, gjør seg i liten grad gjeldende i saken. Kommunens utgangspunkt for behandlingen av søknaden, ga ikke Fylkesmannen grunnlag for å legge avgjørende vekt på hensynet til det kommunale selvstyret. Flere av momentene som på generelt grunnlag kan tale mot å beholde skoleplassen etter flytting, mener ombudsmannen ville ha talt til klagers fordel i denne saken. Etter ombudsmannens syn burde klagers søknad om skolebytte ha vært innvilget. Fylkesmannen ble bedt om å merke seg ombudsmannens påpekninger for behandlingen av fremtidige skolebyttesaker.
Dato for uttalelse: 25.5.2020 Saksnummer: 2019/3190 Publisert: 10.06.2020

Mesterbrevordningen – mesterbrevnemndas praksis med å velge et begrenset antall tilbydere av mesterbrevutdanning

Saken gjelder Mesterbrevnemndas praksis med å velge et begrenset antall tilbydere av mesterbrevutdanning. Spørsmålet er om Mesterbrevnemndas valg av tilbydere må anses som en offentlig godkjenningsordning uten tilstrekkelig rettslig forankring i nemndas private autonomi. Ombudsmannen legger til grunn at Mesterbrevnemndas praksis ikke kan anses å ha rettslig forankring i nemndas private autonomi. Nemndas godkjenningspraksis har heller ikke tilstrekkelig hjemmel i mesterbrevloven eller forskrifter fastsatt med hjemmel i den. Avgjørelsen om ikke å ville realitetsbehandle klagers søknad må derfor anses ugyldig. Ombudsmannen forutsetter at Mesterbrevnemnda nå omgående realitetsbehandler klagers søknad.
Dato for uttalelse: 27.5.2020 Saksnummer: 2019/1698 Publisert: 09.06.2020

Lukking av formannskapsmøte – hjemmel og saksbehandling

Deler av formannskapsmøtet 20. februar 2020 i Narvik kommune ble holdt for lukkede dører. Ombudsmannen har kommet til at det var hjemmel for å lukke møtet. Lukking av et møte i et folkevalgt organ skal besluttes ved vedtak etter forutgående debatt. Slik saken er opplyst, er det begrunnet tvil om kommunen fulgte saksbehandlingsreglene for lukking av møtet. Ut fra møteprotokollen er det uklart hvilke deler av møtet som ble lukket og med hvilken hjemmel. Ombudsmannen er i tvil om kommunen har vist til riktig hjemmel i kommuneloven. Møteprotokollen er ikke i tråd med kommunelovens regler for føring av møtebok.
Dato for uttalelse: 5.6.2020 Saksnummer: 2020/916 Publisert: 09.06.2020

Fylkesmannens kompetanse i klagesaker om rett til kvalifiseringsprogrammet etter sosialtjenesteloven

Saken gjelder Fylkesmannens kompetanse i klagesaker om rett til kvalifiseringsprogram etter sosialtjenesteloven. Ombudsmannen er kommet til at Fylkesmannens vedtak etterlater tvil om det foretatt en reell klagebehandling av avslaget på kvalifiseringsprogram, slik sosialtjenesteloven § 48 og forvaltningsloven § 34 krever. Den nye utdypende redegjørelsen i svaret hit tilsier imidlertid at feilen ikke har hatt betydning for utfallet i saken. Ombudsmannen ber om at Fylkesmannen vurderer om det er grunn til å forbedre rutinene for å sikre at behandlingen av klager over avslag på kvalifiseringsprogram gjennomføres og begrunnes i samsvar med sosialtjenesteloven § 48 og forvaltningsloven § 34.
Dato for uttalelse: 29.5.2020 Saksnummer: 2020/253 Publisert: 09.06.2020

Informasjon om omgåelsesekteskap på UDIs nettsider

Sivilombudsmannen har i en sak opprettet av eget tiltak undersøkt og funnet flere feil ved den informasjonen UDI gir på sine nettsider om vilkårene for familieinnvandring til ektefelle i Norge. Feilene omfatter bruk av begrepet proformaekteskap på reelle ekteskap, informasjon om hvilke søknader som etter loven skal avslås og opplysninger om hvilke forhold som kan være straffbare. Ombudsmannen ber UDI om å rette opp i disse feilene så snart som mulig, og ber om tilbakemelding når dette er gjort. Dersom dette ikke har skjedd inn utløpet av juni anmodes det om en redegjørelse for hvorfor det ikke har latt seg gjøre.
Dato for uttalelse: 27.5.2020 Saksnummer: 2020/603 Publisert: 04.06.2020

Livsvarig bruksrett etter jordlova § 12 – utrednings- og begrunnelsesplikt

Saken gjelder godkjenning etter jordlova § 12 av en livsvarig bruksrett til en hytte. X kommunes avslag ble etter klage omgjort av Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Grunneieren klaget til ombudsmannen. Det sentrale spørsmålet er hvilken betydning det har for vurderingen av eiendommens arealressurser at hytta kan leies ut sammen med en fiskerett i …elva, og om saken på dette punktet var tilstrekkelig opplyst. Ombudsmannen er kommet til at Fylkesmannen kan ha vurdert verdien av bruksretten for lavt, da Fylkesmannen ikke synes å ha tatt høyde for at utleie av hytta kan ha vesentlig større verdi dersom den leies ut sammen med fiskeretten. Saken var på dette punktet ikke tilstrekkelig opplyst, da det forelå begrenset informasjon om verdien av eiendommens arealressurser, herunder potensiell inntekt fra utleie av hytta sammen med fiskeretten. Fylkesmannen har i sin vurdering av hensynet til det kommunale selvstyret lagt til grunn en for lav terskel for overprøving av kommunens skjønn, og vurderingen av dette hensynet gikk ikke frem av vedtaket. Ombudsmannen ber om at saken behandles på nytt.
Dato for uttalelse: 18.5.2020 Saksnummer: 2019/3083 Publisert: 26.05.2020