Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse vil Sivilombudsmannen gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Hun kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudsmannen finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Alderspensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse

Saken gjelder Statens pensjonskasses (SPK) behandling av et krav om oppsatt alderspensjon. Klager fikk i 2017 vedtak om rett til alderspensjon fra 2009. Pensjonen ble kun etterbetalt for tre år tilbake i tid, da SPK mente at kravet ellers var foreldet. Den brevvekslingen SPK hadde hatt med klager i 2008, kunne etter SPKs vurdering ikke forstås slik at han hadde fremsatt et krav om pensjon. Sivilombudsmannen mener at det ut fra lovens ordlyd, ikke kan oppstilles vilkår om at det må fremsettes krav for å få rett til oppsatt alderspensjon. SPK har ikke fulgt opp klagerens henvendelse på en forsvarlig måte, og har ikke veiledet ham om hva som manglet ved hans søknad. SPK har ikke på en aktsom måte oppfylt veiledningsplikten. Aktsomhetsnormen er overtrådt og det foreligger ansvarsgrunnlag etter skadeserstatningsloven § 2-1 første ledd. SPK er bedt om å vurdere om klager har krav på erstatning.
Dato for uttalelse: 2.4.2020 Saksnummer: 2019/1192 Publisert: 22.04.2020

Brudd på kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelse av lærer i videregående skole

Nåværende Viken fylkeskommune utlyste en stilling som lærer i videregående skole. For denne typen stilling er det et lovfestet krav om pedagogisk utdanning. Fylkeskommunen ansatte likevel en kandidat uten slik utdanning. En søker som oppfylte de formelle kravene ble innstilt som nr. 2. Hun mente seg forbigått, og brakte saken inn for ombudsmannen. Etter at ombudsmannen tok saken opp, erkjente fylkeskommunen at ansettelsen ikke var i tråd med kompetansekravene i opplæringslova. Fylkeskommunen syntes likevel å mene at det ikke hadde skjedd en forbigåelse, da den etter en ny vurdering kom til at klageren heller ikke var kvalifisert, grunnet manglende personlig egnethet. Dette til tross for at fylkeskommunen hadde innstilt klageren til stillingen, og ingen nye opplysninger hadde kommet frem. Ombudsmannen mener at fylkeskommunens nye vurdering av klagerens personlige egnethet bygger på en uriktig lovanvendelse og på et klart urimelig skjønn. Det er lagt en for streng norm til grunn ved vurderingen. Sakens dokumenter bekrefter at fylkeskommunen fant klageren kvalifisert for stillingen på innstillingstidspunktet. At fylkeskommunen endret sin kvalifikasjonsvurdering uten at det forelå nye opplysninger ut over at klageren hadde brakt saken inn for ombudsmannen, er egnet til å reise tvil om den fornyede vurderingen bygger på fullt ut saklige hensyn. Slik saken er opplyst, fremstår ansettelsen som en forbigåelse av klageren.
Dato for uttalelse: 1.4.2020 Saksnummer: 2019/2008 Publisert: 21.04.2020

Innsyn i oversikt over flyginger

Saken gjelder krav om innsyn i oversikt over flyginger til og fra Oslo lufthavn Gardermoen for et konkret fly i en treårsperiode. Flyet blir i hovedsak benyttet av ledelsen i et konsern. Samferdselsdepartementet avslo innsynskravet under henvisning til taushetsplikten for noens personlige forhold. Ombudsmannen er kommet til at det er begrunnet tvil om den etterspurte oversikten inneholder taushetsbelagte opplysninger og dermed kan unntas offentlighet. Omfanget av opplysningene og kartleggingen dette kan bidra til, tilsier i dette tilfellet at opplysningene er underlagt taushetsplikt, så fremt de faktisk gir informasjon om én eller noen få enkeltpersoners reisevirksomhet. Opplysningene som fremkommer av oversikten synes imidlertid allerede å være helt eller delvis alminnelig tilgjengelig via andre kilder. Ombudsmannen ber departementet om å foreta en ny vurdering av innsynskravet.
Dato for uttalelse: 2.4.2020 Saksnummer: 2019/4114 Publisert: 20.04.2020

Innsyn i utlegg for reiseutgifter og e-poster – identifikasjonskravet

Saken gjelder et innsynskrav i to punkter. Fylkesmannen i Nordland avslo kravet med hjemmel i offentleglova § 28 andre ledd. Etter at Fylkesmannen innhentet ytterligere informasjon fra Bodø kommune om hvilket arbeid som kreves for å imøtekomme punkt 2 i innsynskravet, er ombudsmannen enig i at dette ligger utenfor det som kan regnes som «i rimeleg utstrekning saker av ein bestemt art» etter offentleglova § 28 andre ledd. Det samme gjelder punkt 1 i innsynskravet, som ikke var en del av ombudsmannens undersøkelse. Fylkesmannen kunne med fordel innhentet ytterligere informasjon om hvilket arbeid som var nødvendig for å imøtekomme innsynskravet før vedtaket ble fattet.
Dato for uttalelse: 2.4.2020 Saksnummer: 2020/16 Publisert: 08.04.2020

Adgangen til å ta i betraktning fremtidige inntektsendringer ved fastsettelse av beregningsgrunnlaget i barnebidragssaker

Saken gjelder bidragsmyndighetens adgang til å ta i betraktning inntektsendringer som inntrer i etterkant av førsteinstansens vedtak ved fastsettelse av beregningsgrunnlaget i barnebidragssaker. Ombudsmannen har ikke funnet grunn til å rette innvendinger mot at Nav Familie- og pensjonsytelser og Nav Klageinstans normalt ikke tar i betraktning inntektsendringer som inntrer etter tidspunktet for førsteinstansens vedtak, ved fastsettelse av inntektsgrunnlaget i barnebidragssaker. Ombudsmannen har funnet grunn til å knytte merknader til Navs rundskriv, R55-02-FOR. Rundskrivet, kommentar til § 4, underpunkt «Krav til aktuelle og framtidige opplysninger om inntekt», presiserer ikke tydelig hvilke inntektsforhold bidragsmyndigheten har anledning til å ta i betraktning ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget i barnebidragssaker. Henvisningen til fremtidig inntekt kan etterlate inntrykk av at bidragsmyndigheten har anledning til å ta i betraktning inntektsendringer som tidsmessig inntreffer etter vedtakstidspunktet til førsteinstansen. Rundskrivet bør presisere at bidragsmyndigheten normalt ikke tar i betraktning inntektsendringer som inntreffer etter vedtakstidspunktet til Nav Familie- pensjonsytelser. Videre bør det presiseres at parten derfor bør avvente søknad om endring av barnebidrag til en påregnelig inntektsendring faktisk har inntruffet. Rundskrivet bør også inneholde informasjon om at parten må fremsette ny endringssøknad dersom inntektsendringer inntruffet etter førsteinstansens vedtak skal tas i betraktning. Ombudsmannen ber Arbeids- og velferdsdirektoratet på denne bakgrunn foreta en vurdering av om rundskrivet, slik det i dag er utformet, i tilstrekkelig grad gir uttrykk for hvilke faktiske forhold bidragsmyndigheten tar i betraktning ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget i barnebidragssaker. Informasjonen om at bidragsmyndigheten normalt ikke tar i betraktning inntektsendringer som ikke har inntrådt, bør i tillegg til å fremgå av rundskrivet, også være mulig for partene å gjøre seg kjent med før søknad om barnebidrag fremsettes. Videre bør det fremgå av førsteinstansens vedtak at partene må fremsette ny endringssøknad dersom inntektsendringer inntruffet etter førsteinstansens vedtak skal tas i betraktning. Arbeids- og velferdsdirektoratet bes om å vurdere om den ovennevnte informasjonen burde formidles partene henholdsvis før vedtak treffes og i førsteinstansens vedtak.
Dato for uttalelse: 31.3.2020 Saksnummer: 2019/3765 Publisert: 06.04.2020

Fylkesmannens behandling av en klagesak om retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Saken gjelder Fylkesmannens behandling av en klagesak om opphør av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Spørsmålet i ombudsmannssaken er om Fylkesmannen i klagesaken foretok en vurdering av om pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d ga klager rett til å få tjenestene fra kommunen organisert som BPA. Ut fra ordlyden i vedtaket har Fylkesmannen utelukkende vurdert om kommunens hjelpetilbud oppfylte brukerens rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a annet ledd, og om avgjørelsen om å avslutte BPA-ordningen var åpenbart urimelig. Fylkesmannen kan derfor ikke anses å ha foretatt en vurdering av om klager hadde rett til BPA i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d, slik de var forpliktet til. Ombudsmannen ber Fylkesmannen behandle saken på nytt, med mindre den har mistet sin aktualitet. Fylkesmannen bes om å orientere ombudsmannen om saken vil bli behandlet på nytt innen 8 uker. Dersom ny behandling foretas, bes Fylkesmannen orientere ombudsmannen om resultatet av den fornyede behandlingen ved oversendelse av kopi av underretningen til klageren. Fylkesmannen bes uansett om å merke seg ombudsmannens syn, og unngå lignende feil ved behandlingen av fremtidige saker.
Dato for uttalelse: 19.3.2020 Saksnummer: 2019/1333 Publisert: 02.04.2020

Vestvågøy kommunes saksbehandlingstid i sak om dispensasjon for fradeling av fritidseiendommer og i byggesaker generelt

Saken gjelder Vestvågøy kommunes saksbehandlingstid i en sak om dispensasjon for fradeling av hyttetomter og i saker om dispensasjon og deling generelt. Det er kommunens ansvar å sikre at lovpålagte frister følges. Kommunen har ikke oppfylt saksbehandlingsfristene i plan- og bygningsloven i saker om dispensasjon og deling mens arbeidet med ny reguleringsplan har pågått. Kommunen har heller ikke sendt foreløpig svar og forsinkelsesmelding i tråd med forvaltningsloven og god forvaltningsskikk. Ombudsmannen har merket seg kommunens tiltak og forutsetter at kravene til saksbehandlingstid, foreløpig svar og eventuelle forsinkelsesmeldinger blir overholdt i fremtiden.
Dato for uttalelse: 27.3.2020 Saksnummer: 2019/4284 Publisert: 02.04.2020

Fylkesmannens behandling av skolens mulige brudd på taushetsplikt

Saken gjelder Fylkesmannens behandling av tre klager med påstand om at skolen har brutt taushetsplikten ved å sende bekymringsmelding til barnevernet. Fylkesmannen har i tilsynssakene vist til at ombudsmannen synes å være enig i at Fylkesmannens saksbehandling ikke er egnet for å avklare om taushetsplikten er brutt i en konkret sak etter opplæringsloven § 15-3, og at ombudsmannen har gitt føringer om at tilsyn i slike saker bør innrettes mot aktuelle systemer/rutiner. Fylkesmannen har her tolket ombudsmannen uriktig. Ombudsmannen har forutsatt at Fylkesmannens kompetanse til å føre tilsyn også omfatter adgangen til å prøve om vilkårene for å sende melding til barnevernet har vært oppfylt. Den sentrale begrunnelsen for at Fylkesmannen avsluttet de aktuelle sakene, var basert på slutninger og tolkninger av ombudsmannens brev og uttalelse som det ikke var dekning for. Fylkesmannen bes vurdere de aktuelle sakene på nytt. Fylkesmannen bes om å gjennomgå eventuelle andre saker med tilsvarende vurderinger, og om nødvendig behandle også disse sakene på nytt. Uttalelsen sendes i kopi til Statens helsetilsyn og Utdanningsdirektoratet, med oppfordring om å vurdere om deres retningslinjer og veiledninger er riktig forstått av Fylkesmannen.
Dato for uttalelse: 24.3.2020 Saksnummer: 2019/4302, 2019/4297 og 2019/5052 Publisert: 31.03.2020

Ansettelse av klinisk ernæringsfysiolog

Klageren søkte på et vikariat som klinisk ernæringsfysiolog i et helseforetak. Hun ble ikke innkalt til intervju, selv om hun fremsto formelt kvalifisert. Foretaket ansatte en nyutdannet person som tidligere hadde hatt et praksisopphold ved foretakets sykehus. I klagen til ombudsmannen skrev klageren at hun var overrasket over å ikke bli innkalt til intervju. Hun stilte seg videre tvilende til om ansettelsen var i tråd med kvalifikasjonsprinsippet. Ombudsmannen er kommet til at helseforetakets ansettelse og saksbehandling på flere punkter er i strid med de kravene som følger av ulovfestet rett. Foretaket har brutt kvalifikasjonsprinsippet ved å ansette en person som ikke oppfylte et av kravene i utlysningsteksten. Foretaket har også brutt plikten til å opplyse saken ved å ikke avholde intervjuer med aktuelle søkere. Videre har foretaket ikke overholdt kravet til skriftlighet i ansettelsessaker. Ombudsmannen ber foretaket merke seg de forholdene som er påpekt i uttalelsen, og innrette saksbehandlingen ved fremtidige ansettelser i tråd med dette.
Dato for uttalelse: 26.3.2020 Saksnummer: 2019/4398 Publisert: 30.03.2020

Helseklages behandlingstid på 49 måneder i en enkeltsak og i pasientskadesaker generelt

En klagesak om utmåling av pasientskadeerstatning ble oversendt Helseklage i januar 2016. Helseklage opplyste da at behandlingstiden kunne bli alt fra noen uker til godt over ett år, og at gjennomsnittlig behandlingstid var tolv måneder. I november 2019 orienterte de om at målsettingen var å behandle saken innen utløpet av februar 2020. Sakens behandlingstid hittil på rundt 49 måneder er utvilsomt altfor lang og i strid med kravet i forvaltningsloven § 11a første ledd. Helseklage har siden flyttingen av Pasientskadenemndas sekretariat til Bergen ble påbegynt for fire år siden hatt svært lange behandlingstider i pasientskadesaker. Behandlingstidene er uakseptable og har vært det over flere år. Situasjonen blir stadig mer kritikkverdig etter hvert som tiden går uten at de nærmer seg et nivå som overholder de lovbestemte kravene i forvaltningsloven § 11 a. Ombudsmannen vil fortsette å følge med på behandlingstidene hos Helseklage. Uttalelsen er oversendt Helse- og omsorgsdepartement, som bes vurdere mulige tiltak for å bøte på situasjonen.
Dato for uttalelse: 2.3.2020 Saksnummer: 2019/4658 Publisert: 13.03.2020