Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse vil Sivilombudsmannen gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Hun kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudsmannen finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Lukking av formannskapsmøte – hjemmel og saksbehandling

Deler av formannskapsmøtet 20. februar 2020 i Narvik kommune ble holdt for lukkede dører. Ombudsmannen har kommet til at det var hjemmel for å lukke møtet. Lukking av et møte i et folkevalgt organ skal besluttes ved vedtak etter forutgående debatt. Slik saken er opplyst, er det begrunnet tvil om kommunen fulgte saksbehandlingsreglene for lukking av møtet. Ut fra møteprotokollen er det uklart hvilke deler av møtet som ble lukket og med hvilken hjemmel. Ombudsmannen er i tvil om kommunen har vist til riktig hjemmel i kommuneloven. Møteprotokollen er ikke i tråd med kommunelovens regler for føring av møtebok.
Dato for uttalelse: 5.6.2020 Saksnummer: 2020/916 Publisert: 09.06.2020

Fylkesmannens kompetanse i klagesaker om rett til kvalifiseringsprogrammet etter sosialtjenesteloven

Saken gjelder Fylkesmannens kompetanse i klagesaker om rett til kvalifiseringsprogram etter sosialtjenesteloven. Ombudsmannen er kommet til at Fylkesmannens vedtak etterlater tvil om det foretatt en reell klagebehandling av avslaget på kvalifiseringsprogram, slik sosialtjenesteloven § 48 og forvaltningsloven § 34 krever. Den nye utdypende redegjørelsen i svaret hit tilsier imidlertid at feilen ikke har hatt betydning for utfallet i saken. Ombudsmannen ber om at Fylkesmannen vurderer om det er grunn til å forbedre rutinene for å sikre at behandlingen av klager over avslag på kvalifiseringsprogram gjennomføres og begrunnes i samsvar med sosialtjenesteloven § 48 og forvaltningsloven § 34.
Dato for uttalelse: 29.5.2020 Saksnummer: 2020/253 Publisert: 09.06.2020

Informasjon om omgåelsesekteskap på UDIs nettsider

Sivilombudsmannen har i en sak opprettet av eget tiltak undersøkt og funnet flere feil ved den informasjonen UDI gir på sine nettsider om vilkårene for familieinnvandring til ektefelle i Norge. Feilene omfatter bruk av begrepet proformaekteskap på reelle ekteskap, informasjon om hvilke søknader som etter loven skal avslås og opplysninger om hvilke forhold som kan være straffbare. Ombudsmannen ber UDI om å rette opp i disse feilene så snart som mulig, og ber om tilbakemelding når dette er gjort. Dersom dette ikke har skjedd inn utløpet av juni anmodes det om en redegjørelse for hvorfor det ikke har latt seg gjøre.
Dato for uttalelse: 27.5.2020 Saksnummer: 2020/603 Publisert: 04.06.2020

Livsvarig bruksrett etter jordlova § 12 – utrednings- og begrunnelsesplikt

Saken gjelder godkjenning etter jordlova § 12 av en livsvarig bruksrett til en hytte. X kommunes avslag ble etter klage omgjort av Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Grunneieren klaget til ombudsmannen. Det sentrale spørsmålet er hvilken betydning det har for vurderingen av eiendommens arealressurser at hytta kan leies ut sammen med en fiskerett i …elva, og om saken på dette punktet var tilstrekkelig opplyst. Ombudsmannen er kommet til at Fylkesmannen kan ha vurdert verdien av bruksretten for lavt, da Fylkesmannen ikke synes å ha tatt høyde for at utleie av hytta kan ha vesentlig større verdi dersom den leies ut sammen med fiskeretten. Saken var på dette punktet ikke tilstrekkelig opplyst, da det forelå begrenset informasjon om verdien av eiendommens arealressurser, herunder potensiell inntekt fra utleie av hytta sammen med fiskeretten. Fylkesmannen har i sin vurdering av hensynet til det kommunale selvstyret lagt til grunn en for lav terskel for overprøving av kommunens skjønn, og vurderingen av dette hensynet gikk ikke frem av vedtaket. Ombudsmannen ber om at saken behandles på nytt.
Dato for uttalelse: 18.5.2020 Saksnummer: 2019/3083 Publisert: 26.05.2020

Helseklages behandlingstid på nærmere tre år i en sak om ansvar for pasientskade og i pasientskadesaker generelt

Saken gjelder Helseklages behandlingstid for klage over Norsk pasientskadeerstatnings avslag på pasientskadeerstatning. Helseklage mottok klagen i november 2017, og den er ennå ikke ferdigbehandlet. Det er opplyst at saken forventes ferdigbehandlet i løpet av juli 2020. Sakens behandlingstid på totalt 33 måneder hittil er utvilsomt altfor lang og i strid med kravet i forvaltningsloven § 11a. Behandlingstiden er lengre enn gjennomsnittlig, men ikke uvanlig for behandlingstidene i saker om ansvarsgrunnlag for pasientskader, og også de generelle behandlingstidene er derfor uakseptable. Helseklage har siden flyttingen av Pasientskadenemndas sekretariat til Bergen ble påbegynt for fire år siden hatt svært lange behandlingstider i pasientskadesaker. Behandlingstidene er uakseptable og har vært det over flere år. Situasjonen blir stadig mer kritikkverdig etter hvert som tiden går uten at de nærmer seg et nivå som overholder de lovbestemte kravene i forvaltningsloven. Ombudsmannen vil fortsette å følge med på behandlingstidene hos Helseklage. Uttalelsen er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet, som bes vurdere mulige tiltak for å bøte på situasjonen.
Dato for uttalelse: 4.5.2020 Saksnummer: 2020/9 Publisert: 11.05.2020

Saksbehandlingen i forbindelse med ansettelse av kommunalsjef

Saken gjelder en klage over saksbehandlingen, herunder manglende utredning og manglende adgang til kontradiksjon, i forbindelse med ansettelse av kommunalsjef for Y i X kommune. Kommunens behandling av klageren synes ikke å være i samsvar med god forvaltningsskikk. At det bare ble hentet inn referanser på ham, ikke andre kandidater som ble vurdert kalt inn til intervju, før det ble besluttet at han ikke skulle intervjues, var her i strid med likebehandlingsprinsippet. Det er også en mangel ved saksbehandlingen at klageren ikke er blitt gitt mulighet til kontradiksjon. Saken synes heller ikke å ha vært tilstrekkelig opplyst før det ble fattet vedtak om ansettelse, jf. forvaltningsloven § 17. Kommunen ble derfor bedt om å vurdere å gi klager en beklagelse for manglende likebehandling og kontradiksjon i ansettelsesprosessen.
Dato for uttalelse: 28.4.2020 Saksnummer: 2019/4697 Publisert: 04.05.2020

Arveavgiftsgrunnlaget som skattemessig inngangsverdi ved gevinstberegning

Saken gjelder gevinstberegningen ved salg av deler av en eiendom mottatt som gave. Hovedproblemstillingen er hvordan inngangsverdien skal fastsettes etter dagjeldende § 9-7 i skatteloven, og hvilken betydning det har for fastsettelsen av inngangsverdien at det ikke er foretatt en arveavgiftsberegning. Videre behandles spørsmålet om gaven er arveavgiftspliktig. Ombudsmannen er kommet til at det må foretas en faktisk arveavgiftsberegning for at dette skal danne grunnlaget for inngangsverdien. Dersom det ikke er gjort, gjelder hovedregelen om at inngangsverdien fastsettes til omsetningsverdien på gavetidspunktet. Som en følge av at det ikke er foretatt en arveavgiftsberegning – og inngangsverdien ble redusert til kr 0 – ber ombudsmannen om at saken behandles på nytt. Videre er ombudsmannen kommet til at det knytter seg begrunnet tvil til om gaven er arveavgiftspliktig. Ved den nye behandlingen bes det om at klagernes rettslige innvendinger til spørsmålet om arveavgiftsplikt blir behandlet.
Dato for uttalelse: 23.4.2020 Saksnummer: 2019/3405 Publisert: 29.04.2020

Fratakelse av vergeoppdrag

Saken gjelder Statens sivilrettsforvaltnings (SRF) vedtak om å frata en mor vergeoppdraget for sin voksne sønn. Sønnen ønsket å bo i egen leilighet i foreldrenes hus. Mor mente at sønnens helsetilstand var god nok til at hans ønske skulle bli respektert. Fordi mor motsatte seg at sønnen skulle bo på kommunal institusjon, sendte kommunen, og helseinstitusjonen hvor sønnen hadde opphold, bekymringsmelding til vergemålsmyndighetene. SRF kom til at det var til vergehavers beste å frata mor vergeoppdraget, jf. vergemålsloven § 29 andre ledd, første punktum. Ombudsmannen er kommet til at SRFs vedtak bygget på et utilstrekkelig utredet og til dels usaklig vurderingsgrunnlag. Det vises til at SRF la vekt på at mor hadde innsigelser til den medisinske uttalelsen som SRF mente var best og til tjenestetilbudet, uten å vurdere om hennes innsigelser var saklig begrunnet. Tilsvarende var avgjørelsesgrunnlaget utilstrekkelig utredet så lenge SRF ikke avklarte om mors motstand mot kommunens botilbud «bunnet i spørsmålet om tvang overfor vergehaver». Vergehaver var ikke blitt forsvarlig hørt før vedtaket ble fattet. Saken var derfor utilstrekkelig opplyst også på dette punktet. Det må antas at feilene «kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold» jf. forvaltningsloven § 41. Vedtaket er derfor ugyldig. Ombudsmannen forutsetter at SRF behandler fremtidige vergemålssaker i tråd med ombudsmannens synspunkter i saken her. Ombudsmannen er kjent med at vergemålsmyndighetenes uriktige håndtering av denne saken har hatt alvorlige negative følger for vergehaver, for mor og for andre pårørende. SRF bør derfor vurdere tiltak som kan bøte på den urett vergehaver og mor ble utsatt for. SRF bes også om innen 1. juli 2020 å orientere ombudsmannen om hvordan de følger opp denne anmodningen.
Dato for uttalelse: 8.4.2020 Saksnummer: 2019/3520 Publisert: 28.04.2020

Tilsetjing av juridisk rådgjevar i strid med eitt av krava i utlysingsteksten

Saka gjeld tilsetjing av juridisk rådgjevar i ein kommune. Ein av kvalifikasjonane i utlysingsteksten var «sakshandsaming innan offentleg administrasjon». Ho som blei tilsett, hadde inga slik erfaring. Ombodsmannen meiner difor at kommunen braut kvalifikasjonsprinsippet i tilsetjinga av juridisk rådgjevar. Det var òg i strid med forvaltingslova at kommunen ikkje forfatta eit formelt tilsetjingsvedtak, jf. § 23 og heller ikkje sende klagaren og dei andre søkjarane skriftleg underretning om dette tilsetjingsvedtaket, jf. § 27 første ledd. I tillegg kjem andre vesentlege manglar ved kommunen sin skriftlege dokumentasjon for tilsetjingsprosessen. Mellom anna blei det ikkje utarbeidd ei skriftleg innstilling.
Dato for uttalelse: 30.3.2020 Saksnummer: 2019/3124 Publisert: 24.04.2020

Tildeling av funksjon ved videregående skole

Saken gjelder tildeling av en funksjon som koordinator for en faglinje ved en videregående skole. Ombudsmannen konkluderte med at selv om arbeidsgiver kan tildele funksjoner i kraft av styringsretten, skal kvalifikasjonsprinsippet ligge til grunn ved valg av hvilken ansatt som skal få tildelt en funksjon. Dette gjør seg spesielt gjeldende i saker der funksjonen tildeles etter en ansettelseslignende søknadsprosess. Det er viktig for etterprøvbarheten og tillitten til forvaltningen at hovedpunktene i vurderingen og grunnlaget for beslutningen nedtegnes skriftlig. I denne saken var skriftligheten mangelfull, og det var derfor ikke mulig å slå fast om funksjonen var tildelt i samsvar med kvalifikasjonsprinsippet. Arbeidsgiver ble bedt om å sikre bedre rutiner for dokumentasjon av funksjonstildelinger, der funksjonen er tildelt etter en søknadsprosess.
Dato for uttalelse: 17.4.2020 Saksnummer: 2019/594 Publisert: 24.04.2020