I brev herfra ble Arbeids- og velferdsdirektoratet stilt spørsmål ved om det var en generell praksis at foreldrepengesøknader fremsatt av far før fødselen ikke ble behandlet. I så tilfelle ble det bedt om en kort redegjørelse for bakgrunnen for praksisen, og om en vurdering av om den var rettslig holdbar. Det ble også bedt om en vurdering av om Nav kunne henlegge søknader i et orienteringsbrev til søkeren eller om Nav måtte fatte et formelt avvisnings- eller avslagsvedtak. Spørsmålene ble stilt på generelt grunnlag, i en eget tiltak-sak, jf. sivilombudsmannsloven § 5
Arbeids- og velferdsdirektoratet redegjorde slik for saken
«Stønadsperioden med foreldrepenger er tredelt; en mødrekvote på 14 uker, en fedrekvote på 14 uker, samt resten av foreldrepengeperioden som kalles fellesperiode og som kan fordeles mellom foreldrene. Denne tre-delingen gjelder i saker der barnet er født etter 1.7.2013. Stønadsperiodens totale lengde avhenger av hvilken dekningsgrad foreldrene har valgt. Dersom mor eller far er syk og avhengig av hjelp til å ta seg av barnet, eller er innlagt i helseinstitusjon, kan mødre- eller fedrekvoten overføres til den andre forelderen, jf. folketrygdloven § 14-12. Videre er det knyttet visse aktivitetskrav til mor dersom far skal ta ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote, jf. folketrygdloven § 14-13.
Stønadsperioden for mor ved fødsel starter 3 uker før termin, og hun vil etter en fødsel alltid ha rett til foreldrepenger i seks uker etter fødsel, selv om barnet ikke er levendefødt eller hun er fratatt omsorgen for barnet. Dette følger av folketrygdloven § 14-9.
For at far skal kunne få foreldrepenger som ikke er fedrekvote, må et av vilkårene i folketrygdloven § 14-13 første ledd være oppfylt. De tre ukene av stønadsperioden som er forbeholdt tiden før fødsel, og de første seks ukene etter fødsel, er forbeholdt mor, jf. folketrygdloven § 14-9 femte ledd. Dersom mor etter fødselen er syk og avhengig av hjelp til å ta seg av barnet, vil far etter folketrygdloven § 14-13 fjerde ledd kunne ha rett til foreldrepenger fra barnets fødsel. I dette ligger at barnet er levendefødt, og at far skal ha omsorgen for barnet. Behovet for hjelp må være dokumentert ved legeerklæring fra mors lege og inneholde en funksjonsvurdering som konkret beskriver hvordan sykdommen påvirker evnen til å ta seg av barnet, i hvilken grad mor er avhengig av hjelp, samt antatt varighet av sykdommen.
Det er praksis i NAV at søknader om foreldrepenger fra far ikke ferdigbehandles før etter barnets fødsel, og det fattes ikke vedtak om fars stønadsrett før etter at barnet er født.
Denne praksis mener vi har støtte i folketrygdloven § 14-13 «Generelle vilkår for farens uttak av foreldrepenger» jf. det vi har redegjort for ovenfor.
…
NAV har ikke anledning til å henlegge søknader gjennom et orienteringsbrev til søker. Dette er dessverre gjort i denne aktuelle saken.
NAV anbefaler generelt foreldre å søke om foreldrepenger ca. seks uker før permisjon, og søker veiledes i forhold til hvilken informasjon som må vedlegges søknaden for at NAV skal kunne behandle saken. Dersom en søknad ikke er tilstrekkelig opplyst, ber NAV søker om å ettersende de nødvendige opplysninger innen en angitt frist. Dersom tilstrekkelig dokumentasjon foreligger, fattes det vedtak i saken. Dersom søker ikke har sendt inn de etterspurte opplysninger innen den angitte fristen kan søknaden bli avslått på grunn av manglende opplysninger.
Dersom søknad gjelder foreldrepenger til far, og barnet ikke er født, venter NAV med å ferdigbehandle søknaden til etter at barnet er født. NAV fatter ikke betingende vedtak i disse situasjonene. Oftest mottar NAV søknadene om foreldrepenger fra fedre etter at barnet er født.»
Ved avslutningen av saken uttalte jeg
Arbeids- og velferdsdirektoratet har i brev hit 19. november 2013 redegjort for Navs praksis med å avvente behandlingen av søknader om foreldrepenger etter folketrygdloven § 14-13 første ledd bokstav d) til etter at barnet er født. Lovbestemmelsen fastsetter at faren kan ta ut foreldrepenger som ikke inngår i fedrekvoten når moren etter fødselen «på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet». Etter folketrygdloven § 14-13 fjerde ledd gjelder retten til foreldrepenger etter første ledd bokstav d) fra fødselen av.
Direktoratet mener Navs praksis har støtte i folketrygdloven § 14-13 «Generelle vilkår for farens uttak av foreldrepenger». Det er imidlertid vanskelig å se at § 14-13 gir den støtten som direktoratet påberoper.
Krav om foreldrepenger skal etter folketrygdloven § 21-10 annet ledd «så vidt mulig avgjøres straks». Det må derfor foreligge spesielle omstendigheter for at behandlingen av krav om foreldrepenger etter folketrygdloven § 14-13 første ledd bokstav d) skal kunne utsettes. En slik omstendighet vil kunne være at morens sykdom eller skade og avhengighet av hjelp til å ta seg av barnet ikke er tilfredsstillende dokumentert.
Etter folketrygdloven § 14-13 femte ledd skal morens sykdom eller skade og avhengighet av hjelp til å ta seg av barnet dokumenteres med legeerklæring. Hvorvidt dokumentasjonen er tilfredsstillende, må bero på en konkret og individuell vurdering. Der det er klart før fødselen at morens sykdom eller skade vil gjøre henne helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet, er det vanskelig å se at ikke Nav alt før fødselen burde kunne behandle krav om at faren skal ha foreldrepengene etter folketrygdloven § 14-13 første ledd bokstav d).
Vanligvis vil det være viktig for søkerne at krav om foreldrepenger etter folketrygdloven § 14-13 første ledd bokstav d) behandles raskt. Far vil kunne ha behov for å få avklart foreldrepengesøknaden på et tidlig tidspunkt for å få søkt om permisjon fra arbeid, særlig når søknaden gjelder for et lenger tidsrom, se arbeidsmiljøloven § 12-7. Det synes naturlig om familier som er i en slik situasjon som nevnt i folketrygdloven § 14-13 første ledd bokstav d) har særlig behov for forutsigbarhet.
På denne bakgrunnen er jeg i tvil om Navs praksis med å avvente behandlingen av krav om foreldrepenger etter folketrygdloven § 14-13 første ledd bokstav d) til etter at barnet er født er i samsvar med kravet til rask saksbehandling i folketrygdloven § 21-10 annet ledd.
Jeg må derfor be om at Arbeids- og velferdsdirektoratet foretar en nærmere vurdering av om praksisen kan opprettholdes, og ber om å bli orientert om utfallet av denne vurderingen.