Sakens bakgrunn
Den 22. februar 2016 stanset en politipatrulje A, som kjørte moped uten frontlys. Politibetjentene fattet under samtalen med A mistanke om at han var ruspåvirket. Ifølge politiets observasjoner hadde han store pupiller og røde øyne, virket urolig i kroppen og var tørr i munnen når han snakket. Den ene politibetjenten gjennomførte en såkalt «tegn-og-symptom-test», som styrket politiets mistanke. A skal ha opplyst til politiet at han hadde røyket hasj den forutgående helgen. Betjentene ransaket A og mopeden, uten at det ble gjort noe funn. De besluttet deretter å fremstille A for legevakten for utvidet blodprøve og klinisk undersøkelse. Fremstillingen fant sted ca. 40 minutter senere. Legen som undersøkte A, konkluderte med at han ikke var ruspåvirket.
Den 24. februar 2016 utferdiget en av betjentene en anmeldelse for ruspåvirket kjøring og beslutning om midlertidig tilbakekall av føreretten og beslag av førerkort. Det fremgikk av beslutningen at A ikke hadde samtykket til beslaget.
I overkant av to uker senere mottok politiet resultatet av blodprøvene fra Folkehelseinstituttet, som ikke viste spor av rusmidler i blodet. Det fremgår ikke av politiets systemer at A ble kontaktet om resultatet av blodprøvene. Førerkortet ble ikke tilbakelevert.
Den 15. april 2016 sendte politiet et varsel til A om tilbakekall av retten til å føre motorvogn på grunn av manglende edruelighet, jf. vegtrafikkloven § 34 femte ledd. Grunnlaget var As egne opplysninger som han skal ha gitt til den ene politibetjenten 22. februar 2016, om at han hadde røyket hasj helgen før han ble stanset, og at han røyket hasj nesten hver helg. I tillegg vektla politiet at A året før var dømt for brudd på narkotikalovgivningen. Vedtak om tilbakekall ble truffet 9. mai 2016. Vedtaket ble påklaget av A, og saken ble oversendt til Politidirektoratet. I Politidirektoratets vedtak 7. desember 2016 ble klagen ikke tatt til følge.
A klaget etter dette til Sivilombudsmannen. Han hevdet at politiet hadde beslaglagt førerkortet hans kun fordi han hadde rulleblad. Han viste til at både den kliniske undersøkelsen hos legevakten og resultatet av blodprøven hadde vist at han ikke var ruspåvirket da politiet stanset ham. Han klaget også på at han var blitt fratatt førerkortet i flere måneder selv om han ikke hadde samtykket til beslaget, og at han ikke hørte noe fra politiet før han fikk et vedtak om tilbakekall på grunn av manglende edruelighet i posten. Han bestred også å ha fortalt politiet at han røyket hasj hver helg.
Etter en gjennomgang av klagen og sakens dokumenter fant ombudsmannen grunn til å undersøke den delen av saken som gjaldt det midlertidige tilbakekallet av føreretten.
Undersøkelsene herfra
Ombudsmannen ba Vest politidistrikt i brev 30. mai 2017 om en redegjørelse for saksbehandlingen av det midlertidige tilbakekallet av føreretten.
Ombudsmannen ba politidistriktet redegjøre for om – og eventuelt når – spørsmålet om å opprettholde tilbakekallet og beslaget ble forelagt for påtalemyndigheten, og om spørsmålet om å opprettholde beslaget ble oversendt tingretten for rettslig behandling innen tre uker, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 3 annet og fjerde punktum. Dersom dette ikke var gjort, ba ombudsmannen om å få en nærmere begrunnelse for årsaken. Ombudsmannen stilte videre spørsmål om hva politidistriktet mente var konsekvensen dersom førerkortbeslaget ikke var forelagt for påtalemyndigheten eller oversendt tingretten.
Ombudsmannen ba også om en nærmere redegjørelse for hvorvidt kravet til «skjellig grunn» til mistanke var oppfylt også etter at legen som foretok den kliniske undersøkelsen på legevakten, konkluderte med at A ikke var ruspåvirket, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 3 første punktum. Endelig ba ombudsmannen om å få opplyst om politiet hadde et annet grunnlag for å videreføre beslaget og det midlertidige tilbakekallet i perioden fra politiet mottok resultatet av prøveresultatet 6. mars 2016 og frem til vedtaket om tilbakekall 9. mai 2016.
Vest politidistrikt svarte på ombudsmannens spørsmål i brev 28. juni 2016. I brevet opplyste politidistriktet at det ikke fremgikk av politiets systemer at førerkortbeslaget var forelagt for påtalemyndigheten. Spørsmålet om å opprettholde tilbakekallet og beslaget hadde heller ikke blitt oversendt til tingretten innen tre uker. Dette skyldtes at prøveresultatet fra Folkehelseinstituttet ble mottatt hos politiet allerede i overkant to uker etter førerkortbeslaget. Fra dette tidspunktet var det klart at straffesaken skulle henlegges og at førerkortet skulle tilbakeleveres. Dermed var det ikke behov for å oversende saken til tingretten for rettslig prøving, opplyste politidistriktet. Konsekvensen av at førerkortbeslaget ikke var blitt oversendt tingretten innen tre uker, var at førerkortet skulle tilbakeleveres. Politidistriktet opplyste at det imidlertid ikke fremkom av sakens dokumenter eller systemer at A var blitt kontaktet vedrørende prøveresultatet og videre håndtering av førerkortet. Når det gjaldt hvorvidt kravet til skjellig grunn til mistanke var oppfylt etter at den kliniske testen var gjennomført på legevakten, opplyste Vest politidistrikt at den kliniske testen som utføres på legevakten ikke vil fange opp enkelte typer rus. Politiet legger derfor mindre vekt på denne og større vekt på egne observasjoner i vurderingen av om det er skjellig grunn til mistanke for ruspåvirket kjøring. Spørsmålet om politiet hadde et annet grunnlag for å beholde førerkortet fram til vedtak om tilbakekall ble fattet 9. mai 2016, ble ikke besvart.
I brev 13. november 2017 ba ombudsmannen om en ytterligere redegjørelse fra Vest politidistrikt. For det første ba ombudsmannen om en generell redegjørelse for politidistriktets rutiner for tilbakelevering av førerkort i slike saker og – om mulig – en nærmere forklaring på hvorfor førerkortet ikke ble tilbakelevert i den konkrete saken. Videre ba ombudsmannen om en utdypende forklaring på hvorfor politiet mener det var større grunn til å legge vekt på politiets observasjoner enn på legens kliniske test i vurderingen av om det var skjellig grunn til mistanke for ruspåvirket kjøring. Ombudsmannen viste blant annet til nærheten i tid fra A ble testet av politiet til han ble undersøkt av legen på legevakten. Endelig ba ombudsmannen om politiets merknader til opplysningene fra A om at han hadde kontaktet politiet per telefon tre uker etter beslaget og spurt hva som skjedde med førerkortet hans. Han har opplyst at han i samtalen fikk beskjed fra politiet om at han ikke fikk tilbake førerkortet uten at det ble gitt noen nærmere begrunnelse.
Vest politidistrikt redegjorde i brev 10. januar 2018 for sine generelle rutiner i førerkortsaker. Politidistriktet opplyste at slike saker fordeles til riktig avsnitt og etterforsker. Det sendes en oppfølging i arbeidssystemet til jurist, som blir påtaleansvarlig for saken om opprettholdelse av beslag. Juristen vurderer saken og om beslaget skal opprettholdes. Hvis det ikke opprettholdes, tar juristen kontakt med etterforsker og gir beskjed om at førerkortet leveres tilbake til siktede. Om beslaget opprettholdes, krever dette rettslig behandling innen tre uker. Men slik rettslig behandling avventes i all hovedsak til resultatet fra Folkehelseinstituttet foreligger. Når analyseresultatet mottas av etterforsker, tar etterforsker kontakt med påtaleansvarlig for videre saksgang basert på resultatet av analysen. Når det gjaldt vilkåret om skjellig grunn til mistanke om straffbar ruspåvirket kjøring, viste politiet i hovedsak til orienteringen som var gitt i den første redegjørelsen. I tillegg viste politiet til at den kliniske testen alltid tas så nært i tid at tidsforløpet mellom kjøring og fremstilling til klinisk test og blodprøve ikke vil være relevant for de langt fleste sakene. Unntaket er dersom det er tale om etterfølgende inntak eller ved tvil om siktede er på stigende eller synkende rus. Politidistriktet besvarte ikke spørsmålet fra ombudsmannen om hvorfor A ikke fikk sitt førerkort tilbakelevert da analyseresultatet av blodprøven ble mottatt. Politiet ga heller ingen merknad til opplysningene fra A om at han hadde kontaktet politiet tre uker etter beslaget og da fått beskjed om at han ikke fikk førerkortet tilbake.
Ombudsmannens syn på saken
-
Politiets vurdering av vilkåret «skjellig grunn» til mistanke om ruspåvirket kjøring
Vegtrafikkloven § 33 nr. 3 gir hjemmel for midlertidig tilbakekall av førerett og beslag av førerkort i en straffesak. Bestemmelsen lyder:
«Finner politiet at fører eller eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådigheten over motorvognen med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn, kan en polititjenestemann midlertidig tilbakekalle føreretten og ta førerkortet fra ham. Spørsmålet om å opprettholde midlertidig tilbakekall av føreretten og beslaget skal snarest mulig forelegges for en tjenestemann som hører til påtalemyndigheten. Beslutningen skal være skriftlig. Dersom den mistenkte ikke samtykker i det midlertidige tilbakekallet av føreretten og beslaget, må spørsmålet innen 3 uker oversendes tingretten til avgjørelse.»
Etter bestemmelsen er det et grunnvilkår at føreren eller eieren av motorvognen «med skjellig grunn» er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn. Vilkåret «skjellig grunn» innebærer krav om sannsynlighetsovervekt for at siktede har begått en straffbar handling, jf. Rt. 1997 s. 1904. Vurderingen må skje ut fra bevissituasjonen på avgjørelsestidspunktet, jf. Riksadvokatens rundskriv RA-2009-3.
Saken gir grunnlag for noen merknader til politiets standpunkt om at vilkåret «skjellig grunn» til mistanke var oppfylt på beslagstidspunktet.
Vest politidistrikt har overfor ombudsmannen opplyst at kravet innebærer at politiet måtte vurdere om det var mer sannsynlig at A var ruset enn at han ikke var det da politiet stanset ham. Dette er et korrekt utgangspunkt.
Av anmeldelsen, skrevet 24. februar 2016, fremgår det at politiet under samtalen med A mistenkte ham for å være «mulig ruset». I anmeldelsen er det beskrevet at siktede hadde store pupiller og røde øyne, uro i kroppen og var tørr i munnen når han snakket. Politiet gjennomførte en såkalt «tegn-og-symptom-test» på siktede, som skal ha styrket mistanken. A skal også ha sagt til den ene politibetjenten at han røyket hasj nesten hver helg. Politiets observasjoner og testing medførte at A ble besluttet fremstilt for legevakten.
I den kliniske undersøkelsen gjør ikke legen tilsvarende funn som politiet. I skjemaet for undersøkelsen krysser legen blant annet av for at As pupiller er normale og at øynene er upåfallende. Vurderingen av oppførsel/sinnstilstand ble vurdert som normal og adekvat. Legen konkluderte med at A ikke var ruspåvirket.
På spørsmål fra ombudsmannen om hvorfor politiet mente det fortsatt var skjellig grunn til mistanke etter den kliniske undersøkelsen hos legevakten, har politiet svart at den kliniske undersøkelsen hos legevakten ikke fanger opp alle typer rus. Politiet legger derfor mindre vekt på denne i vurderingen av om det er skjellig grunn til mistanke, og større vekt på politiets egne observasjoner.
Om bevisene var tilstrekkelig sterke til å danne sannsynlighetsovervekt for ruspåvirket kjøring på avgjørelsestidspunktet, er en faktisk vurdering som ombudsmannen har begrenset mulighet til å overprøve. Ombudsmannen finner det likevel noe merkelig at politiet har større tiltro til sine egne observasjoner enn til resultatet av en klinisk undersøkelse utført av medisinsk personell. I denne saken indikerer jo også analysen av blodprøvene at konklusjonen fra den kliniske undersøkelsen var riktig.
-
Beslagskompetanse
Midlertidig tilbakekall kan besluttes av polititjenestemann på stedet, men skal «snarest mulig» forelegges påtalemyndigheten for vurdering av om beslaget skal opprettholdes eller ikke, jf. § 33 nr. 3 annet punktum. Bestemmelsen er en viktig rettssikkerhetsgaranti som skal sikre at vilkårene for midlertidig førerkortbeslag er oppfylt.
Påtalemyndigheten skal utferdige en skriftlig og datert beslutning der det fremgår om beslaget opprettholdes eller ikke, jf. Riksadvokatens rundskriv RA-2009-3. Hvis førerkortbeslaget ikke opprettholdes, skal førerkortet straks tilbakeleveres.
Politiet har opplyst at det ikke fremgår av politiets systemer at beslaget ble forelagt påtalemyndigheten. Ombudsmannen legger derfor til grunn at dette ikke ble gjort. Den manglende fremleggelsen av saken for påtalemyndigheten innebærer en klar og alvorlig saksbehandlingsfeil fra politiets side. Unnlatelsen av å forelegge saken for påtalemyndigheten innebærer at tilbakekallet og beslaget var urettmessig.
-
Tilbakelevering av førerkortet
Hvis den mistenkte ikke samtykker i beslaget, kan ikke påtalemyndigheten beholde førerkortet utover tre uker med mindre begjæring sendes tingretten med forespørsel om å opprettholde beslaget, jf. § 33 nr. 3 fjerde punktum. Hvis begjæring ikke sendes innen fristen, skal førerkortet straks leveres tilbake.
I denne saken har politiet opplyst at det ikke var aktuelt å oversende saken til tingretten, fordi analyseresultatet av blodprøven – som ble mottatt hos politiet innen treukersfristen – viste at straffesaken skulle henlegges. Konsekvensen av at straffesaken skulle henlegges, var at førerkortet skulle leveres tilbake.
Det synes ubestridt at førerkortet til A likevel ble beholdt av politiet frem til det 9 uker senere ble fattet vedtak om tilbakekall grunnet manglende edruelighet. Politiet har ikke gitt noen forklaring på hvorfor førerkortet ikke ble tilbakelevert straks analyseresultatet fra Folkehelseinstituttet forelå. Forhåndsvarselet 15. april 2016 om tilbakekall av retten til å føre motorvogn på grunn av manglende edruelighet, jf. vegtrafikkloven § 34 femte ledd, ga ikke i seg selv noe grunnlag for tilbakekall og beslag. Dette forelå først ved tilbakekallsvedtaket 9. mai 2016. Den manglende tilbakeleveringen etter at prøveresultatene forelå innebar derfor at politiets opprettholdelse av førerkortbeslaget var ulovlig.
Ombudsmannen merker seg at politiet ikke har etterkommet ombudsmannens anmodning om å kommentere As påstand om at han kontaktet politiet tre uker etter beslaget for å høre hva som skjedde med førerkortet hans. Han skal da ha fått beskjed om at han ikke fikk tilbake førerkortet. Dersom dette er riktig, er det grunn til å skjerpe kritikken av politiet. Forutsatt at den manglende tilbakeleveringen i utgangspunktet skyldtes en glipp, ga telefonsamtalen en klar foranledning til straks å rette opp i forholdet og levere førerkortet tilbake.
-
Oppsummering
Ombudsmannen påpeker at det er uklart hvorfor politiet ved vurderingen av om det var «skjellig grunn» til mistanke om mopedkjøring i påvirket tilstand, synes å ha lagt avgjørende vekt på egne observasjoner som stod i strid med konklusjonene fra legeundersøkelsen.
Videre konkluderer ombudsmannen med at politiet ikke fulgte saksbehandlingsreglene for midlertidig tilbakekall i vegtrafikkloven § 33 nr. 3. Det midlertidige tilbakekallet og beslaget ble ikke forelagt påtalemyndigheten «snarest mulig» – eller på et senere tidspunkt – etter at beslaget var foretatt av politibetjent på stedet. Førerkortet ble heller ikke tilbakelevert innehaveren straks politiet mottok analyseresultatet av blodprøven fra Folkehelseinstituttet, som ikke viste funn av rusmidler. Politiet opprettholdt beslaget ulovlig i 9 uker etter dette.
Ombudsmannen ber Vest politidistrikt sørge for at de påpekte feilene ikke gjentas ved behandlingen av fremtidige saker, og vurdere hva som bør gjøres overfor klageren som følge av de påpekte lovbruddene.