Sakens bakgrunn
På vegne av A (bidragsmottakeren) søkte polske myndigheter om at bidragsavgjørelsen – i dom avsagt av distriktsdomstolen i Bedinz i Polen – ble anerkjent og fullbyrdet i Norge. Nav Familie- og pensjonsytelser Bærum tok anmodningen til følge i vedtak 23. mai 2018. Etter klage fra B (bidragspliktige) ble vedtaket stadfestet av Nav Klageinstans 16. januar 2019. Klageinstansen la til grunn at Norge ikke stiller krav om at avgjørelsens fulle tekst skulle vedlegges.
I klagen til ombudsmannen 11. februar 2019 fremholdt B, heretter klageren, at Nav Klageinstans’ vedtak er ugyldig. Det ble blant annet anført at den polske avgjørelsen ikke kunne anerkjennes i Norge fordi den ikke var oversendt i sin helhet, og at Nav dermed ikke hadde grunnlag til å vurdere om avgjørelsen var oppnådd ved en svikaktig fremgangsmåte eller i strid med «ordré public».
Våre undersøkelser
Etter en gjennomgang av klagen med vedlegg fant vi grunn til å ta opp enkelte deler av saken med Arbeids- og velferdsdirektoratet.
I brev 20. februar 2019 ba vi Arbeids- og velferdsdirektoratet om å gi sitt syn på om det var riktig å anerkjenne den polske avgjørelsen bare på bakgrunn av domsslutningen. Bakgrunnen for spørsmålet var at vi ikke hadde lyktes med å finne holdepunkter for at Norge ikke stiller krav om at «avgjørelsens fullstendige tekst» skal oversendelses sammen med søknader om anerkjennelse slik Nav Klageinstans la til grunn.
Vi ba videre om en redegjørelse for hvilken praksis Nav har, og hvilke krav som stilles til vurderinger etter konvensjonens artikkel 22. Endelig ba vi om direktoratets syn på om Nav Klageinstans’ vurderinger var forsvarlige ettersom den polske dommen ikke var vedlagt i sin helhet.
I svarbrevet hit erkjenner Arbeids- og velferdsdirektoratet at Nav Klageinstans begrunnelse for å opprettholde vedtaket ikke er riktig. Arbeids- og velferdsdirektoratet fremholder likevel at vilkårene i Haagkonvensjonen er oppfylt i saken. Etter direktoratets vurdering kunne dommen Nav mottok i denne saken, anses som «avgjørelsens fullstendige tekst» til tross for at begrunnelsen ikke var vedlagt.
Årsaken er at begrunnelsen anses som en tilføyelse til dommen etter polsk rett. Det ble vist til den polske sivilprosessloven (Kodex postepowania cywilnego), der det følger av artikkel 328 at en dom skal begrunnes skriftlig etter anmodning fra parten. Videre følger det av artikkel 331 at dommen med den skriftlige begrunnelsen bare sendes til den parten som har anmodet om begrunnelse.
Arbeids- og velferdsdirektoratet fremholder videre at mangel på begrunnelse av en domsavgjørelse ikke automatisk resulterer i at avgjørelsen er uforenlig med den norske rettsordenen, men at mangel på begrunnelse kan føre til at Nav ikke har mulighet til å vurdere om vilkårene etter artikkel 22 er oppfylt.
I slike saker vil Nav returnere saken ubehandlet til avsendermyndighet etter reglene i artikkel 12 (9). På denne bakgrunn er det direktoratets syn at klagerens innsigelser om svikaktig oppførsel ikke er uforsvarlig behandlet av Nav. Det er særskilt påpekt at anførselen ikke er nærmere dokumentert eller sannsynliggjort av parten.
Klageren har ikke kommet med merknader til Arbeids- og velferdsdirektoratets redegjørelse.
Ombudsmannens syn på saken
Ved overenskomst med fremmed stat kan det bestemmes at en rettskraftig dom om underholdsbidrag som kan fullbyrdes der, også kan fullbyrdes i Norge, jf. bidragsinnkrevingsloven § 2 første ledd første punktum. Slik overenskomst er gjort mellom Norge og Polen ved Haagkonvensjonen 23. november 2007 om internasjonal innkreving av underholdsbidrag til barn og andre former for underhold til familie.
Etter konvensjonens artikkel 20 nr. 1 skal «en avgjørelse truffet i en kontraherende stat (opphavsstaten) … bli anerkjent og fullbyrdet i andre kontraherende stater dersom … kreditor på det tidspunkt saken ble reist hadde sitt vanlig bosted i opphavsstaten».
Fra denne hovedregelen er det i artikkel 22 gitt unntak. Blant annet kan en kontraherende stat nekte å anerkjenne og fullbyrde avgjørelsen dersom det «åpenbart er i strid med den alminnelige rettsfølelse (ordré public) i den anmodete staten», eller dersom «avgjørelsen ble oppnådd ved svik i forbindelse med prosessuelle forhold».
Foruten forholdene som er angitt over i artikkel 22, kan en part også klage over at de formelle vilkårene i artikkel 20 ikke er oppfylt, og «autentisiteten eller integriteten» av et hvert dokument oversendt i henhold til artikkel 25. Av artikkel 25 fremgår det at en søknad om anerkjennelse og fullbyrding skal ledsages av blant annet «avgjørelsens fullstendige tekst».
De undersøkte forholdene i denne saken knytter seg til spørsmålet om det foreligger saksbehandlingsfeil i henhold til artikkel 25, ved at begrunnelsen ikke ble vedlagt domsslutningen. Videre om det er foretatt en tilstrekkelig vurdering av klagerens anførsler om at den polske avgjørelsen ikke skal anerkjennes på grunn av at det strider imot ordré public, og at dommen var fremskaffet på en svikaktig måte.
I note 530 i Explanatory report fremgår det at betegnelsen «complete text», eller «fullstendige tekst» i den norske oversettelsen, viser til den fullstendige dommen og ikke bare domsslutningen. Det stilles imidlertid ikke krav til det nærmere innholdet i dommen, som eksempelvis krav til begrunnelse. Ombudsmannen legger derfor til grunn at det i utgangspunktet må være den interne retten i det enkelte land som er styrende for hva som er å anse som «the complete text»/«fullstendige tekst».
På bakgrunn av dette, sammenholdt Arbeids- og velferdsdirektoratet redegjørelsen for polsk sivilprosess, synes kravet etter artikkel 25 om at avgjørelsens fullstendige tekst skal oversendes, å være oppfylt i denne saken. Avgjørelsen kan da anerkjennes og fullbyrdes i Norge.
Ombudsmannen er videre enig i Arbeids- og velferdsdirektoratets vurdering av at Navs behandling av klagers udokumenterte innsigelser om svikaktig oppførsel i denne saken ikke var uforsvarlig.
Konklusjon
Ved vurderingen av konvensjonens krav til at bidragsavgjørelsen skal oversendes i sin «fullstendige tekst», må det tas utgangspunkt i opprinnelsesstatens krav til utforming av avgjørelser. Ombudsmannen har merket seg Arbeids- og velferdsdirektoratets erkjennelse av at begrunnelsen i klageavgjørelsen i den konkrete saken var uriktig. For øvrig er det etter gjennomgangen ombudsmannen har foretatt, ikke funnet grunn til å rette rettslige innvendinger mot Navs konklusjon om at den aktuelle bidragsavgjørelsen kan anerkjennes i Norge.