Sakens bakgrunn
Ombudsmannen mottok 9. august 2018 en klage fra en journalist i Aftenposten, på vegne av avisen. Klagen gjaldt en avgjørelse fra Skattedirektoratet 9. januar 2018 om å avslå innsyn i skatteopplysninger for A. Finansdepartementet avgjorde 4. juni 2018 at de ikke fant grunn til å omgjøre denne avgjørelsen.
Bakgrunnen for begjæringen om innsyn var at Økokrim etterforsket A for skatteunndragelse. Det var skattekrimavdelingen i Skatt øst som hadde anmeldt forholdet. Aftenposten hadde allerede fått innsyn i endret skattefastsetting for personer nærstående til A. Det antatte lovbruddet var ifølge avisen urettmessig skattemessig bosetting i utlandet. Begjæringen gjaldt innsyn i «ordinær ligning og endra ligning for så mange år bakover som det er mogeleg å gjera endringar i ligninga.»
Avslaget fra Skattedirektoratet var begrunnet i hovedregelen om taushetsplikt i skatteforvaltningsloven § 3-1 første ledd. Unntaket fra taushetsplikten for «innholdet i skattelister […] eller senere endringer i disse» kom etter deres mening ikke til anvendelse. Skattelistene for perioden 2006-2016 inneholdt ikke opplysninger om A. En eventuell senere endring ville derfor ikke kunne gjøres i de ordinære skattelistene.
Våre undersøkelser
Vi tok saken opp med Finansdepartementet 22. august 2018. I brevet forutsatte vi at skattemyndighetene mente at A hadde hatt skatteplikt til Norge. Han skulle derfor vært ført opp i skattelistene. Slik ombudsmannen forsto saken, ville det ikke foretas en senere endring av skattelistene dersom det ble fattet vedtak om skattefastsetting for en person som ikke var oppført i listen fra før. Vedkommende ville derfor ikke fremgå av listen, selv om det i ettertid skulle bli fastsatt nettoformue, nettoinntekt og skatt. Vi antok likevel at man i prinsippet kunne ha foretatt en endring og ført inn skatteopplysningene for disse personene.
Unntaket fra taushetsplikten for skattelistene bygger på hensynet til at opplysninger om den enkelte skattepliktiges nettoformue, nettoinntekt og skatt skal være tilgjengelige for allmennheten. Vi ba Finansdepartementet om å gi sitt rettslige syn på om unntaket fra taushetsplikten også måtte gjelde opplysninger om skattepliktige som ikke fremgikk av skattelistene fordi de ikke opprinnelig var oppført der.
Finansdepartementet besvarte henvendelsen 13. september 2018. De skrev blant annet at skattelisten vanligvis oppdateres tre ganger i perioden den er tilgjengelig. Oppdateringene gjøres tilgjengelige på internett. Det kan gis innsyn i alle endringene som er gjort i skattelistene i utleggsperioden. I tillegg kan det gis innsyn i det siste registrerte resultatet selv om dette kommer etter utleggsperioden. Dette gjelder selv om disse endringene ikke fremgår av skattelisten når den er tilgjengelig. Etter en fornyet vurdering kom departementet til at dette også gjaldt dersom den skattepliktige det var ønsket opplysninger om, ikke var omhandlet i skattelisten for det aktuelle året.
Som følge av dette ville Finansdepartementet omgjøre sitt vedtak i klagesaken, og be Skattedirektoratet om å gi Aftenposten innsyn i de etterspurte opplysningene.
Ombudsmannens merknader i saken
Hovedregelen om skattemyndighetenes taushetsplikt følger av skatteforvaltningsloven § 3-1 første ledd. I bestemmelsens annet ledd er det gitt unntak fra taushetsplikten, blant annet for «innholdet i skattelister som etter § 9-7 skal legges ut til alminnelig ettersyn, eller sendere endringer i disse.»
Det fremgår av § 9-7 første ledd at skattelisten skal inneholde «alle skattepliktiges fastsatte formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt.» I bestemmelsens femte ledd fremgår det at «Skattedirektoratet gjør skattelisten tilgjengelig på internett til alminnelig ettersyn. […].»
Unntaket fra taushetsplikten bygger på hensynet til at opplysninger om den enkelte skattepliktiges fastsatte netto formue, nettoinntekt og skatt skal være tilgjengelige for allmenheten. Dette kommer til uttrykk i Innst. 430 (2010-2011) om endringer i skatte- og avgiftsreglene, blant annet om offentliggjøringen av skattelistene på internett. Her gis det uttrykk for at «offentliggjøring av skattelistene er viktig for tilliten til skattesystemet og bidrar til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene.»
Ombudsmannen er derfor enig med Finansdepartementet i at unntaket fra taushetsplikten også må gjelde opplysninger om skattepliktige som ikke opprinnelig fantes i skattelistene, men hvor skattefastsettingen er foretatt senere. Opplysningene skulle derfor ha fremgått av listen og på denne måten vært tilgjengelige for allmennheten.
Konklusjon
Skattemyndighetene har etter hovedregelen i skatteforvaltningsloven § 3-1 taushetsplikt om «noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold». I bestemmelsens annet ledd er det gjort unntak fra taushetsplikten for «innholdet i skattelister som etter § 9-7 legges ut til alminnelig ettersyn, eller senere endringer i disse». Begrepet «innholdet i skattelister» må forstås slik at det også omfatter opplysninger om personer som ikke opprinnelig var omhandlet i skattelistene for det aktuelle året, men hvor det i ettertid er foretatt en skattefastsetting.