A var styreleder i det kommunalt heleide foretaket B, som fremmet et forslag til reguleringsplan i Bergen kommune. Samtidig var A medlem av kommunens faste utvalg for plansaker, og deltok under utvalgets behandling av planforslaget. Etter utvalgets behandling ble forslaget godkjent av bystyret. Bystyrets vedtak ble påklaget av grunneiere i området, som blant annet anførte at As posisjon som styreleder hos forslagsstiller/utbygger gjorde ham inhabil til å delta i kommunens behandling av planforslaget.
Kommunens godkjennelse av reguleringsplanen ble stadfestet av Fylkesmannen i Hordaland. I fylkesmannens vedtak ble det vist til at B var et foretak som var heleid av kommunen og at forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e gjør unntak for styremedlemmer og personer med ledende stillinger i heleide kommunale foretak som er part i saken.
I klage hit anførte grunneierne at As rolle og aktivitet under behandlingen av saken innebar at det forelå særegne forhold som var egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet, og at han derfor var inhabil etter forvaltningsloven § 6 annet ledd. Det fremgikk ikke klart av fylkesmannens vedtak at spørsmålet om inhabilitet på dette grunnlaget var vurdert.
I brev herfra ble fylkesmannen bedt om å redegjøre nærmere for hvilke vurderinger som var gjort av spørsmålet om As habilitet i forhold til forvaltningsloven § 6 annet ledd, særlig spørsmålet om «andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Det ble påpekt at fylkesmannens vedtak ikke inneholdt noen uttrykkelig vurdering av As habilitet etter forvaltningsloven § 6 annet ledd.
Fylkesmannen ga uttrykk for at vurderingen etter forvaltningsloven § 6 annet ledd med fordel kunne gått uttrykkelig frem av vedtaket, men mente at en slik vurdering kunne innfortolkes i vedtaket, der det het at fylkesmannen ikke hadde funnet feil ved saksbehandlingen. Fylkesmannen mente videre at A ikke var inhabil etter forvaltningsloven § 6 annet ledd. Det ble blant annet vist til at avgjørelsen ikke innebar noen særlig fordel, ulempe eller tap for A personlig eller noen han har nær personlig tilknytning til. Samtidig påpekte fylkesmannen at A kunne oppfattes å «sitte på begge sider av bordet», og at han derfor kanskje ideelt sett burde avstått fra utvalgsbehandlingen for å unngå påstander om inhabilitet.
Ved avslutning av saken uttalte ombudsmannen:
«Spørsmålet i saken er om As posisjon som styreleder i B – som var forslagsstiller/utbygger og dermed part i saken – var inhabil til å delta i kommunens behandling av planforslaget. Det foreligger ikke opplysninger om andre forhold i saken som kan ha gjort A inhabil.
Det følger av forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e at «en offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe en avgjørelse i en forvaltningssak» når han er styremedlem i et selskap som er part i saken. Regelen har sammenheng med bestemmelsens bokstav a om at den som selv er part i saken er inhabil ved behandlingen av denne. Bestemmelsen i bokstav e gjør imidlertid unntak for selskap som «helt ut eies av stat eller kommune».
Fylkesmannen har i vedtaket 22. august 2006 vist til at B er et kommunalt heleid selskap og at A derfor ikke var inhabil etter forvaltningsloven § 6 første ledd. Jeg har ingen innvendinger mot dette. Ut fra opplysningene i saken virker det klart at A omfattes av unntaket i bestemmelsens bokstav e.
A kan likevel ha vært inhabil etter forvaltningsloven § 6 annet ledd dersom «andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Det forholdet som eventuelt kunne svekke tilliten til As upartiskhet, er at han var styreleder i B som var part i saken. Dette er imidlertid et forhold som ikke kan tillegges avgjørende betydning i vurderingen etter § 6 annet ledd. Gjennom bestemmelsen i første ledd bokstav e har Stortinget ved sitt lovvedtak tatt stilling til hvilken betydning posisjonen som styremedlem eller innehaver av ledende stilling i et kommunalt heleid selskap skal ha for habiliteten. Når lovgiverne uttrykkelig har bestemt at dette er et forhold som ikke i seg selv medfører inhabilitet, kan ikke det samme forholdet alene begrunne inhabilitet etter den skjønnsmessige bestemmelsen i § 6 annet ledd. Dersom det skal statueres inhabilitet etter denne bestemmelsen, må det ha foreligget andre forhold som var egnet til å svekke tilliten til As upartiskhet.
Fylkesmannen har i svarbrevet hit vist til at avgjørelsen ikke innebar noen særlig fordel, ulempe eller tap for A personlig eller noen han har nær personlig tilknytning til. Det foreligger som nevnt heller ikke opplysninger om andre forhold i saken som var egnet til å svekke tilliten til As upartiskhet. Jeg kan derfor ikke se at A var inhabil etter forvaltningsloven § 6 annet ledd.
På denne bakgrunn har jeg ikke funnet grunn til å rette rettslige innvendinger mot fylkesmannens vedtak.»