• Forside
  • Uttalelser
  • Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet ved ansettelse av lærer i grunnopplæringen

Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet ved ansettelse av lærer i grunnopplæringen

Kommunen hadde ansatt en tospråklig faglærer med yrkesutdanning fra utlandet. Utdanningen var ikke godkjent av Utdanningsdirektoratet, slik det stilles vilkår om i opplæringsforskriften § 14-6 første ledd.
Ombudsmannen kom til at det ikke var tilstrekkelig at søknad om godkjenning var sendt eller under behandling på tidspunktet for ansettelse. For å oppfylle vilkåret i forskriften måtte godkjenningen ha foreligget senest da ansettelsesvedtaket ble truffet.

Sakens bakgrunn

X kommune lyste 14. august 2017 ut en ledig full stilling som tospråklig faglærer ved Y skole. Tiltredelse for stillingen var 1. oktober 2017. Skolen er en flerkulturell skole som gir tilbud til barn fra språklige minoriteter om opplæring i og på morsmålet. Dette gjelder for barn som ikke har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å kunne følge ordinær undervisning.

I utlysningsteksten fremgikk det, under overskriften «kvalifikasjoner», at kommunen søkte etter pedagoger. Pedagogisk utdannelse fra utlandet måtte være godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). I tillegg måtte yrkeskvalifikasjoner fra utlandet være godkjent av Utdanningsdirektoratet. Søknader som ikke inneholdt disse godkjenningene, ville ikke bli behandlet.

Ved søknadsfristens utløp hadde det meldt seg 17 søkere. Fire søkere ble innkalt til intervju, herunder klageren og hun som senere ble ansatt.

Den ansatte hadde lærerutdanning fra Kosovo. Bekreftelse på utdanningen var gitt av NOKUT. Hun hadde ikke sentral godkjenning fra Utdanningsdirektoratet av de utenlandske yrkeskvalifikasjonene. På søknadstidspunktet var hun under utdanning som tospråklig lærer ved Høgskolen Vestlandet, men utdanningen var ikke fullført.

Klageren hadde lærerutdanning fra Bosnia, og yrkeskvalifikasjonene var godkjent i Norge i 2002.

Etter at intervjuene var gjennomført, ble det avgitt innstilling, hvor klageren ble innstilt som nummer to, og den ansatte ble innstilt som nummer en.  Ansettelsesvedtak i tråd med innstillingen ble fattet 18. september 2017.

Klageren henvendte seg til ombudsmannen 22. oktober 2017 og mente seg forbigått. Hun viste til at den ansatte manglet sentral godkjenning fra Utdanningsdirektoratet, noe som er et lovpålagt krav ved fast ansettelse som lærer med utenlandsk utdanning. Hun selv hadde dokumentert godkjent lærerutdanning i Norge fra 2002. Hun krevde å få stillingen eller eventuelt en erstatning for forbigåelsen.

Undersøkelsene herfra

Ombudsmannen tok saken opp med X kommune i brev 9. november 2017. Det ble vist til opplæringsforskriften § 14-6, hvor det fremgår at personer med utdanning og praksis fra andre land må ha sentral godkjenning av yrkeskvalifikasjonene før de kan ansettes som lærer i grunnopplæringen. Slik godkjenning kan bare gis av Utdanningsdirektoratet. Av saksdokumentene fremgikk det ikke at den ansatte hadde slik godkjenning, og det fremgikk at utdanningen ved Høgskolen Vestlandet ikke var fullført.

Ombudsmannen ba kommunen om å redegjøre for ansettelsen sett i lys av de kvalifikasjonskravene som fulgte av forskrift til opplæringslova samt utlysningsteksten for stillingen.

I svarbrev 22. november 2017 opplyste X kommune at den ansatte hadde treårig lærerutdanning fra Serbia og Kosovo. Hun hadde bekreftelse på utdanningen fra NOKUT fra 2011. Søknad om godkjenning av lærerutdanning fra Utdanningsdirektoratet var «i prosess», men ikke ferdigstilt. Utdanningen som tospråklig faglærer ved Høgskolen Vestlandet, var ikke fullført. Den ansatte hadde godkjent 60 studiepoeng fra dette studiet.

I klagerens merknader til dette skrev hun at kommunens svar tydelig viste at det var foretatt en ulovlig ansettelse. Hun skrev videre at det ble ansatt en kandidat uten godkjenning av kompetanse, og at hun, som hadde alt godkjent fra 2002, ble forbigått.

Ombudsmannens syn på saken

Det følger av opplæringsforskriften § 14-6 første ledd:

«Personar med utdanning og praksis frå andre land må ha sentral godkjenning av yrkeskvalifikasjonane før dei kan bli tilsette som lærarar i grunnopplæringa. Slik godkjenning kan berre bli gitt av Utdanningsdirektoratet.»

X kommune har i denne saken ansatt en lærer i grunnopplæringen som ikke hadde den godkjenningen som det stilles krav om i forskriften. Etter ombudsmannens syn kan det heller ikke anses tilstrekkelig at søknad om godkjenning er sendt eller er under behandling på tidspunktet for ansettelsen. Det må kreves at det foreligger en godkjenning senest når ansettelsesvedtaket treffes. I denne saken fremgikk det dessuten av stillingsutlysningen at søknader med den typen mangler som her forelå, ikke ville bli behandlet. X kommune kan da vanskelig høres med at det gjensto lite før den ansatte sannsynligvis ville tilfredsstille forskriftens godkjenningskrav.

Ombudsmannen har derfor kommet til at ansettelsen var i strid med utlysningstekstens krav og med gjeldende regelverk, herunder det fortsatt ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet som gjelder ved ansettelser i kommunal sektor.

Ettersom vedkommende som ble ansatt i stillingen, ikke er part i klagesaken hos ombudsmannen, får det ovennevnte ikke betydning for ansettelsesvedtaket.  X kommune bes likevel om å bøte på den feilen som her synes å være begått overfor klageren. Ved vurderingen av hvordan uretten kan avhjelpes bør det tas hensyn til at klageren ble innstilt som nr. to til stillingen. Ombudsmannen ber om å bli orientert om hva X kommune gjør for å bøte på uretten overfor klageren.