Foreldrene til en elev ved videregående skole klaget til Vestfold fylkeskommune over at deres datter ikke var innvilget gratis skoleskyss. De skrev at det er et vilkår for at det kan gis dispensasjon fra plikten til gratis skoleskyss at kollektivtilbudet er godt utbygd og har jevnlige avganger, og at vilkåret ikke var oppfylt i dette tilfellet. Det ble vist til at det bare gikk én buss (uten retur) fra bostedet hverdager etter at datteren kom hjem fra skolen, at det ikke gikk noen busser etter kl. 15.53 på lørdager, at det ikke var noe busstilbud på søndager og at datteren ikke kunne benytte seg av buss verken til eller fra noen av hennes organiserte fritidsaktiviteter.
Vestviken Kollektivtrafikk AS opprettholdt vedtaket og oversendte saken til særskilt klagenemnd i Vestfold fylkeskommune. I innstillingen til klagenemnda skrev fylkesrådmannen blant annet:
«Spørsmålet blir om det tredje vilkåret i forskrift til opplæringsloven § 10-3 er oppfylt, dvs. om de kollektive transportmidlene er godt utbygd, og om det er jevnlige avganger. De kollektive transporttilbudene er godt utbygd i G, og fra X der hun bor går det buss både på ettermiddager og på lørdager. Hun kan i tillegg ta buss som går fra Y, hvilket er ca 1,5 km å gå fra der hun bor.»
Klagen ble ikke tatt til følge i klagenemnda. Elevens far brakte deretter saken inn for ombudsmannen. I brev herfra ble klagenemnda bedt om å redegjøre for vilkårene i opplæringsforskriften § 10-3 annet og tredje strekpunkt. Det ble bedt om en kommentar til klagerens opplysninger om busstilbudet og bedt redegjort for om det stopper flere busser på Y enn på X ettermiddager, kvelder og søndager. Videre ble det bedt opplyst om klagenemnda burde kommentert opplysningen om at det ikke går noen busser som eleven kan benytte seg av, i forbindelse med hennes organiserte fritidsaktiviteter. Det ble dessuten bedt opplyst om klagenemnda mener at eleven kan benytte rabattkortet dagtid og kveldstid alle dager, og om en vurdering av om de aktuelle kollektive transportmidlene er godt utbygde og har jevnlige avganger der hun bor.
Fylkeskommunen skrev følgende om § 10-3 i forskrift til opplæringslova:
«Enkeltelever som bor i sonen for rabattkort kan innvilges fri skoleskyss. Vurderingsgrunnlaget er busstilbudet som den enkelte har i en akseptabel gangavstand fra bosted. Dersom slike elever bare har skoleruter innenfor en slik akseptabel gangavstand, vil de bli innvilget fri skoleskyss i stedet for rabattkort.»
Fylkeskommunen redegjorde for antall busser daglig og tidspunktene for dagens siste buss ved bostedet og ved et stoppested 800 meter unna. Det ble uttalt at det var «vanlig med noe gangavstand fra bosted til busstopp» utenfor bykjernene i fylkeskommunen, og at boområdet ut fra dette hadde et «tilfredsstillende busstilbud».
Til fylkeskommunens svar bemerket klageren blant annet at busstilbudet «umulig kan samsvare med vilkårene» og at vilkårene må tolkes slik at «busstilbudet utenfor skoletid og skolebefordring må være ”godt utbygd og ha jevnlige avganger”».
Fylkeskommunen svarte at kollektivtilbudet på stedet er «i overensstemmelse med det som finnes utenfor bykjernene ellers i fylket», og at fylkeskommunen forutsatte at fylkesmannen hadde lagt dette til grunn ved innvilgelsen av dispensasjonen.
Ved avslutningen av saken uttalte jeg:
«Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 7-2 første ledd første punktum fastsetter at elever i den videregående skole som bor mer enn seks kilometer fra skolen, har rett til gratis skoleskyss eller full skyssgodtgjørelse. Etter tredje punktum kan departementet gi forskrifter om at skyssbehovet i «særskilde tilfelle» kan dekkes på andre måter.
Forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 10-3 fastsetter at dispensasjon fra plikten til å sørge for gratis skoleskyss kan gis når disse vilkårene er oppfylt:
- «Fylkeskommunane må ha ei ordning med subsidierte rabattkort for ungdom. Prisen må ikkje overstige 50% av vanleg månadskort for vaksne.
- Eit rabattkort må omfatte ordinær reise til og frå skole, arbeid og fritidsaktivitetar.
- Rabattkortet må i tillegg til ordinær skoleskyss kunne nyttast både på dagtid og kveldstid alle dagar. Dei aktuelle kollektive transportmidla som rabattkortet gjeld for, må vere godt utbygde og ha jamlege avgangar.
- Ordninga må omfatte minst heile skoleåret.»
Fylkesmannen i Vestfold ga 5. august 2008 fylkeskommunen dispensasjon fra plikten til å sørge for gratis skoleskyss for skoleåret 2008/2009. Fylkesmannen skrev i dispensasjonen:
«Vi minner om at det er adgang til å klage på ordningen for elever som ikke har et godt nok tilbud til sine fritidsreiser.»
Det følger av alminnelige prinsipper, fylkesmannens dispensasjonsvedtak og veiledende retningslinjer for skoleskyss i Buskerud, Telemark og Vestfold, punkt 2.2.37 at fylkeskommunen ikke kan anvende dispensasjonen fra plikten til gratis skoleskyss uten forbehold; det må foretas en individuell vurdering av om vilkårene i opplæringsforskriften § 10-3 er oppfylt. Bestemmelsens ordlyd og forhistorie og det at forskriftshjemmelen i opplæringslova § 7-2 omhandler «særskilde tilfelle», viser at kollektivtilbudet må være av et visst omfang.
Jeg er enig med fylkeskommunen i at vurderingsgrunnlaget må være kollektivtilbudet i en akseptabel gangavstand fra elevens bosted. Det relevante må være det reelle tilbudet til den enkelte skoleeleven. Ut fra dette, kan det ikke legges vekt på bussavganger før eleven er kommet hjem fra skolen.
Fylkesrådmannens redegjørelser for busstilbudet i innstillingen til klagenemnda og i redegjørelsen hit gir liten informasjon om det reelle kollektivtilbudet til denne eleven.
Opplysningen i innstillingen til klagenemnda om at eleven «i tillegg [kan] ta buss som går fra Y» skaper et feilaktig inntrykk av at det er et godt tilbud av busser hun kan benytte seg av der. Det er bare tre bussavganger i uka (én til og to fra G) som går om Y (og Z) og ikke X, når eleven er hjemme fra skolen; alle avgangene går lørdag på dagtid. Selv om rutetabeller var vedlagt innstillingen, og klagenemnda også hadde klagerens opplysninger om kollektivtilbudet, må det antas at klagenemnda i første rekke forholdt seg til innstillingen fra fylkesrådmannen. Det er derfor av stor betydning for sakens opplysning at denne ga en treffende beskrivelse av kollektivtilbudet.
Jeg finner å kunne legge klagerens opplysninger om kollektivtilbudet til grunn ved vurderingen av om vilkårene i opplæringsforskriften § 10-3 er oppfylt. Opplysningene har støtte i tilsendte rutetabeller og er ikke bestridt av fylkeskommunen. Jeg kan verken se at de aktuelle kollektive transportmidlene er godt utbygd og har jevnlige avganger eller at denne eleven kan benytte seg av rabattkortet dagtid og kveldstid alle dager.
Fylkeskommunens uttalelse om at det innvilges fri skoleskyss i stedet for rabattkort dersom elever «bare har skoleruter innenfor en (…) akseptabel gangavstand» fra bostedet, gir inntrykk av at det har vært praksis i fylkeskommunen å legge til grunn en altfor snever tolkning av vilkårene i opplæringsforskriften § 10-3.
Etter dette må jeg be klagenemnda om å behandle saken på nytt og om å ta hensyn til bemerkningene jeg har kommet med, i fremtidige saker, både når det gjelder redegjørelsen for kollektivtilbudet og forståelsen av opplæringsforskriften § 10-3. Jeg ber om å bli orientert om utfallet av klagenemndas nye behandling av denne saken og den videre oppfølgningen av denne uttalelsen.»
Saken ble behandlet på nytt i klagenemnda, der klagen ble tatt til følge. Nemnda besluttet også å anbefale at spørsmålet om området for dispensasjon skulle tas opp i Hovedutvalget for samferdsel og næring. Videre hadde fylkesrådmannen sendt brev til Vestviken kollektivtrafikk AS og bedt om at tilsvarende vurderinger ble lagt til grunn ved fremtidig behandling av søknader om fri skyss.