A inngikk i et konsern med B. A leide areal hos B, og for denne utleien var B frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret. B hadde derfor både plikt og rett til å fakturere leievederlaget med tillegg av 25 % merverdiavgift til A. I forbindelse med at B gikk over til nytt økonomisystem, fikk selskapet tekniske problemer med utstedelse av utgående fakturaer. Som følge av dette ble fakturaen for arealutleie feilaktig produsert på fakturaformularet til A. Da B oppdaget feilen, ble den korrigert ved at selskapet manuelt tilføyde ordet «X» etter firmanavnet på fakturaen. Samtidig ble organisasjonsnummeret til A strøket over. Denne fakturaen ble deretter sendt til A, og dannet grunnlag for bokføring av omsetning og utgående merverdiavgift hos B. Samtidig ble fakturaen benyttet som dokumentasjon på leiekostnad og inngående merverdiavgift hos A.
Skattekontoret tilbakeførte inngående merverdiavgift og ila tilleggsavgift fordi fakturaen ikke oppfylte kravene til salgsdokumentasjon. Fakturaen manglet både selgers organisasjonsnummer og bokstavene MVA. Klagenemnda fastholdt under dissens 4-1 skattekontorets vedtak.
Ombudsmannen ba i brev 20. juni 2014 om Skattedirektoratets syn på om formfeilene i dette tilfellet burde lede til tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift. Herunder ble direktoratet bedt om å kommentere betydningen av at det for A og Bs vedkommende ikke hersket noen tvil om hvem som var selger og kjøper i henhold til fakturaen, og at A hadde positiv kunnskap om at B var registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
Skattedirektoratet svarte i brev 29. august 2014:
«Skattedirektoratets utgangspunkt er at ved spørsmålet om å nekte fradragsrett etter en faktura fordi den lider av formmangler (etter bokføringsforskriftens kapittel 5 om salgsdokumenters innhold og angivelse av partene mv.), så må man se hen til hvilken betydning mangelen har for å kunne ta stilling til om det er gjort en anskaffelse som gir fradragsrett, jf. nærmere nedenfor.
I denne saken er det på det rene at fakturautsteder rent faktisk var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. (Det kjente også klager til, uten at det i seg selv er avgjørende for vurderingen av dennes fradragsrett iht. fakturaen, jf. nærmere nedenfor.) I innstillingen til klagenemnda … har skattekontoret som nevnt vist til at oppgaven fra B for 4. termin 2012 ble innberettet og innbetalt for sent, … etter kontorets varsel … om kontroll av oppgaven for 1. halvdel september 2012 for A og varselet … om etterberegning av virksomheten. Under klagesaksbehandlingen her har vi imidlertid innhentet opplysninger om at den omtalte fakturaen ble korrekt innberettet av B på deres oppgave for 5. termin (september-oktober) 2012. Vi kan derfor uansett ikke se hvilken betydning den noe forsinkede innberetningen på 4. termin 2012 fra B skulle ha i denne saken. (For helhetens skyld nevner vi også at selskapene har samme postadresse, slik at postadressen som er oppgitt på fakturaen også er riktig).
Når det gjelder tilføyelsen for hånd av ordet «X», legger vi til grunn som uomtvistet at den er gjort av selger som har en identisk faktura i sitt regnskap som den kjøper har i behold. Slik vi ser det, kan selger derved nødvendigvis heller ikke ha endret sin faktura etter oversendelsen til kjøper i strid med regnskapsloven § 10 som sier at dokumentasjonen ikke skal endres etter utstedelse (som i praksis betyr oversendelse av fakturaen til kjøper). Vi kan derfor uansett heller ikke se at den manuelle tilføyelsen av ordet «X» taler for nekting av fradragsrett slik denne saken ligger an.
Etter dette kan vi ikke se at denne saken skiller seg fra det som omtales i Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 på side 801, og som klager (og ombudsmannen) også har vist til: Er selger registrert i avgiftsmanntallet, er de forhold formreglene i merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd, jf. bokføringsforskriften § 5-1-2 tredje ledd, skal ivareta rent faktisk oppfylt, og kjøper vil da ha fradragsrett for inngående avgift selv om ikke selgers organisasjonsnummer og/eller bokstavene MVA er påført fakturaen. Det kan også vises til eksempelvis Borgarting lagmannsretts dom 26. april 2006 (Haugo-dommen) om dette spørsmålet:
«Selv om det ikke er relevant i vår sak (Skd.bem: selgerne var ikke registrert i avgiftsmanntallet), bemerker retten at det må foretas en innskrenkende fortolkning av reglene i de tilfellene der selger faktisk er registrert i avgiftsmanntallet, men har unnlatt å påføre fakturaen sitt organisasjonsnummer og/eller bokstavene MVA. Her vil en registrert kjøper lovlig kunne trekke fra inngående merverdiavgift på sin omsetningsoppgave – til tross for at det underliggende bilaget ikke tilfredsstiller vilkårene i forskrift nr. 2 (Skd.bem: nå bokføringsforskriften). Det avgjørende i disse tilfellene vil være at kjøpers fradrag faktisk korresponderer med selgers innkreving av avgift og videre innbetaling av denne til staten.»
Vår konklusjon er at klagenemndas avgjørelse er i strid med gjeldende rett.
Med henvisning til dette brev, vil vi be skattekontoret om å anmode Klagenemnda for merverdiavgift om å omgjøre sitt vedtak og oppheve den foretatte etterberegningen.»
I brev fra ombudsmannen 9. september 2014 ble direktoratets redegjørelse og konklusjon tatt til etterretning. Klagenemnda omgjorde deretter den 15. desember 2014 sitt vedtak.