A og B klaget til ombudsmannen på Fylkesmannen i Buskeruds avslag på søknad om fradeling av en tomteparsell, som var regulert til friluftsformål, for sammenføyning av parsellen med deres tilliggende hyttetomt.
Fylkesmannen i Buskerud ble bedt om å redegjøre for enkelte rettslige spørsmål i saken. Hun ble blant annet spurt om fradelingen av parsellen var i strid med gjeldende reguleringsplan og om enhver fradeling i et område regulert til friluftsformål i en reguleringsplan etter fylkesmannens syn var i strid med en slik plan.
Fylkesmannen svarte blant annet:
«Fylkesmannen er av den oppfatning at omsøkte fradeling er i strid med selve
arealformålet friluftsområde og således betinget av dispensasjon. Når
reguleringsplanen i tillegg viser eiendomsgrensene for de aktuelle tomtene,
herunder klagers eiendom … må det forutsette at disse grensene er
tatt inn etter en konkret vurdering. Omsøkte fradeling vil over tid kunne
muliggjøre/tilrettelegge for en annen og privatiserende bruk av arealet enn det
arealet er regulert til, dvs. friluftsområde.»
Klager kommenterte senere fylkesmannens svar.
Ved avslutningen av saken uttalte jeg:
«Saken gjelder fradeling av en tomteparsell og sammenføying av parsellen med en
tilliggende hyttetomt. Parsellen omfattes av reguleringsplan X i Hol kommune og er regulert til friluftsområde. Fylkesmannen har i sitt vedtak avslått søknaden om fradeling og sammenføyning.
Det følger av plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 (plbl. 1985) § 31 nr. 1 første
ledd, jf. § 93 første ledd bokstav h at deling av eiendom ikke kan gjennomføres
dersom det er i strid med planformålet, eller «fradeles til formål som vil vanskeliggjøre
gjennomføringen av planen», med mindre det gis dispensasjon fra planen, jf. § 7. At et
areal fradeles til uendret bruk, vil i utgangspunktet ikke være i strid med planen.
Hvorvidt den omsøkte delingen er i strid med plbl. 1985 § 31 nr. 1, beror på en konkret
vurdering. Det følger av lovens forarbeider at utgangspunktet for vurderingen er «hva
det aktuelle areal framstår som egnet til», jf. Ot.prp. nr. 56 (1984-1985) s. 53. Jeg har
tidligere uttalt at dersom arealet etter eventuell fradeling objektivt sett fremstår som
egnet til bruk som er i strid med planens formål, vil delingen kunne være i strid med
planen, selv om det ikke foreligger konkrete planer om endret bruk av arealet, jf. saken
inntatt i ombudsmannens årsmelding for 2003 s. 291 (Somb-2003-92). Å overføre en
parsell på ca. 1,4 mål fra en landbrukseiendom til en fritidseiendom vil kunne åpne for
faktiske endringer i bruken av parsellen. Selv om parsellen rettslig sett fortsatt vil være
regulert til friluftsformål, vil sammenføyningen med fritidseiendommen – på sikt –
kunne innebære en økt og/eller endret bruk av arealet. Jeg har på denne bakgrunn, men
under noe tvil, ikke funnet tiltrekkelig grunnlag for å rette avgjørende rettslige
innvendinger mot fylkesmannens avgjørelse.»