Bostipend – særskilt linje med lange skoledager på videregående skole

Lånekassen avslo søknaden, men skrev at den ville bli behandlet på nytt dersom skolen bekreftet at timene søkeren brukte på tilsyn og stell av hest, inngikk i «den vanlige timeplanen» og at de var «en del av ordinær læreplan».

Skolen ba Lånekassen om at flere søknader, også As, ble behandlet på nytt, og skrev blant annet:

«Hesten må være oppstallet på hestesportsenteret i skoleåret for at opplæringen skal kunne gjennomføres i henhold til plan. Elevene må bo på senteret eller i umiddelbar nærhet av senteret hvis det i praksis skal være mulig å gjennomføre skoleåret. Daglig tilsyn og stell av hest (1-2 ganger pr dag) inngår i opplæringen og kommer i tillegg til timeplanfestet og organisert opplæring og trening og deltakelse i konkurranser. Det er en forutsetning for et praktisk gjennomførbart og godt undervisningsopplegg at elev og hest ”bor” i nærheten av hverandre. Etter avtale med skolen stiller hestesportsenteret til enhver tid et tilstrekkelig antall hybler/hybelleiligheter og stallplasser til disposisjon for de elevene som tas inn. (…)

(…) Rytterelever fra Y som tidligere har forsøkt å bo hjemme, har alle gitt opp dette og flyttet til senteret etter kort tid. Hjemmeboende elever vil være helt avhengige av foreldretransport til og fra senteret 1-2 ganger hver dag – i tillegg til transport mellom skolen og senteret i skoletiden. Alternativet for disse elevene vil i praksis være å bytte til et annet utdanningsløp.»

Lånekassen svarte blant annet:

«X videregående skole tilbyr studiespesialisering og idrettsfag med ryttersport som valgfritt programfag. Det valgfrie programfaget utgjør 5 undervisningstimer per uke og inngår i den obligatoriske læreplanen på henholdsvis 30 og 35 undervisningstimer per uke. Det er bare undervisning og andre aktiviteter (trening) som inngår i den obligatoriske læreplanen som gir grunnlag for tildeling av bostipend. Undervisning eller andre aktiviteter ut over dette gir ikke slikt grunnlag.

Skolen opplyser at daglig tilsyn og stell av hest (1-2 ganger pr dag) inngår i opplæringen og kommer i tillegg til timeplanfestet og organisert opplæring og trening og deltakelse i konkurranser. Da dette går ut over den obligatoriske læreplanen, gir det ikke grunnlag for bostipend.»

I skolens svar het det blant annet:

«Ryttersport er en individuell idrett, basert på læreplan for idrettsfag (…) med nødvendig lokal tilpasning til ryttersport – slik det må og skal gjøres for alle idretter. Den praktiske del av opplæringen består av fagene Aktivitetslære, Treningsledelse og Toppidrett, hvorav de to siste krever betydelig spesiell tilrettelegging mht ryttersport.

Mens Aktivitetslære i hovedsak dreier seg om eleven selv og slik kan ivaretas innenfor en vanlig skoledag, er dette i praksis umulig både for Treningsledelse og spesielt for Toppidrett, hvor de fleste opplæringsmål gjelder både hest og rytter, og hvor det er umulig å skille mellom de to.

(…)

(…) [Det] sier seg selv at ordinær skoledag ikke strekker til hvis alle mål i læreplanen skal nås. Den praktiske delen av opplæringen må av sikkerhetsmessige grunner skje i grupper med maks 4-5 elever, og en god del av den praktiske opplæringen må da skje utenom den ordinære skoledagen – før ordinær skolestart om morgenen eller om ettermiddagen. Fôring og stell av hest foregår morgen og kveld. For at våre elever skal få nødvendig opplæring i treningsledelse (…), må de også være til stede når andre har opplæring. Våre elever er heldige fordi svært mange sprangstevner arrangeres på Z, normalt fra fredag/lørdag til søndag, men planlegging og banebygging må av praktiske årsaker skje på kveldstid.

Faste uketimeplaner er ikke lenger hensiktsmessig og heller ikke forutsatt i gjeldende læreplan, men skolen må sørge for at elevene i løpet av et skoleår får den opplæringen de har krav på. Aktivitetsnivået kan derfor variere noe alt etter sesong/årstid, men halltrening, stell av hest, teoriundervisning og egentrening foregår hele året. En skoledag for rytterelevene kan derfor se slik ut:

Kl 06.00: felles frukost (viktig for kosthold til hybelboere)

Kl 07.00: sprangtrening for 1-2 elevgrupper, ev også teori

Kl 10.00: skolen (fellesfag som norsk, matematikk mv)

Kl 14.00: sprangtrening for øvrige grupper, ev også teori

Kl 18.00 stallarbeid, stevneplanlegging, banebygging, individuell trening mv»

Lånekassen svarte slik:

«[Det] er bare undervisning og andre aktiviteter som inngår i den obligatoriske læreplanen som gir grunnlag for bostipend. Undervisning eller andre aktiviteter utover dette gir ikke slikt grunnlag. Lånekassen kan ikke se at elevenes aktiviteter utover normal skoledag som er beskrevet i skolens brev (…), gir grunnlag for bostipend.»

A og hennes far (heretter kalt klagerne) sendte en ny søknad til Lånekassen, hvor det blant annet fremgikk følgende:

«For As vedkommende innebærer det i så fall at hun måtte dra hjemmefra før kl 05.30 og at hun ikke ville komme hjem før ca kl 21.30 hver dag. (…)»

Lånekassen avslo søknaden. Vedtaket ble påklaget. Lånekassens klagenemnd tok ikke klagen til følge og skrev blant annet:

«(…) Det er bare undervisning/aktiviteter som inngår i den obligatoriske læreplanen på 35 timer per uke som gir grunnlag for bostipend. Det er vist til at daglig tilsyn og stell av hest, trening og andre aktiviteter ut over den ordinære timeplanen, gjør det nødvendig for klageren å bo ved hestesportssenteret for å kunne gjennomføre opplæringen. Da dette går ut over den obligatoriske læreplanen, kan det ikke inngå i vurderingsgrunnlaget for om det kan gis bostipend.»

Saken ble deretter brakt inn for ombudsmannen. I brev herfra ble Lånekassen blant annet bedt om å redegjøre for hvordan forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2008-2009 § 17-2 annet ledd tolkes og anvendes. Det ble spesielt bedt redegjort for om forhold som gjelder skolen kan anses som «særlige forhold», og spurt om skoledagens lengde, kombinert med reisetid til foreldrehjemmet, kan kvalifisere for bostipend.

Lånekassen svarte blant annet dette:

«Lånekassen anvender § 17-2 annet ledd når det er dokumentert forhold som hindrer eller gjør det vanskelig å gjennomføre utdanningen ved å bo i foreldrehjemmet. I merknad til annet ledd er det presisert en del forhold som Lånekassen har funnet å kunne komme inn under bestemmelsen, og som ombudsmannen påpeker er alle forholdene av personlig og individuell karakter. Listen er ikke utfyllende, og Lånekassen vurderer alle slike saker ut fra om det er dokumentert forhold som gjør at søkeren må bo utenfor foreldrehjemmet for å kunne gjennomføre utdanningen. Forhold ved selve utdanningen eller ved skolen, har ikke vært ansett for å være særlige forhold som kommer under bestemmelsen i annet ledd.

Skoledagens lengde, kombinert med reisetid til foreldrehjemmet, har ikke vært ansett å være et særlig forhold, men har blitt vurdert etter § 17-2 første ledd. Som det fremgår av merknader til første ledd, skal eleven kunne følge den undervisningen og de aktiviteter som er fastsatt i læreplanen fra Utdanningsdirektoratet. Er denne undervisningen lagt til tidspunkt som fører til at eleven vil få en reisetid på mer enn tre timer per dag, eller det ikke finnes offentlig kommunikasjon som eleven kan benytte på dette tidspunktet, gis det bostipend.»

Klagerne kom med merknader til Lånekassens redegjørelse. Lånekassen kommenterte disse slik:

«(…) Vi vil (…) bemerke at vi legger til grunn at elever som ikke oppfyller kravet til avstand og reisetid for å få tildelt bostipend, anses å kunne følge undervisning og andre aktiviteter som læreplanen forutsetter, uten å måtte flytte fra foreldrehjemmet.

Elever som tar studiespesialisering med toppidrett, slik som bl.a. rytterlinjen ved X videregående skole, og elever ved Norges Toppidrettsgymnas, forplikter seg alle til å delta i treningsaktiviteter utenom det som er fastsatt i læreplanen fra Utdanningsdirektoratet. Mange av disse aktivitetene foregår på kveldstid eller før skolestart om morgenen. Lånekassen har ikke tildelt elever ved disse utdanningene bostipend dersom ikke kravet til avstand og reisetid er oppfylt, og det er alltid undervisning og aktiviteter som inngår i læreplanen, som blir lagt til grunn ved vurderingen. Dersom det skulle gjøres unntak for elever ved rytterlinjen, ville det også kunne få betydning for elever ved de andre toppidrettslinjene.»

Klagerne svarte blant annet at elever ved rytterlinja må bo i nærheten av hesten for å kunne trene sammen med den, stelle og passe den, og at dette innebar en forskjell sammenlignet med elever ved andre idrettslinjer.

I brev herfra ble Lånekassen bedt om å opplyse og begrunne hvilke deler av undervisningen og aktivitetene ved rytterlinja som ble ansett å gå ut over læreplanene. Det ble sitert fra side 14 i vedlegg 1 til rundskriv Udir-08-2009 om at alle timetall er minstetimetall for elevene og at skoleeiere står fritt til å tilby flere timer, og bedt opplyst om Lånekassen ser bort fra undervisning og aktiviteter som går ut over læreplanenes minstetimetall. Lånekassen ble bedt om å vurdere om dette i så fall var en hensiktsmessig og forsvarlig avgrensning.

I Lånekassens svar het det:

«(…) Lånekassen har lagt vekt på at utdanningsfinansieringen skal omfatte undervisning og aktiviteter/trening som inngår i den fastsatte læreplanen, og som eleven får uttelling for på primærvitnemålet. Trening og aktiviteter som kommer i tillegg til selve læreplanen og som ikke blir ført på vitnemålet, har vi ikke ansett for å være et slikt særlig forhold som kan komme inn under § 17-2 annet ledd.

(…)

Når Lånekassen og klagenemnda henviser til læreplanen, gjelder det alltid læreplanen som er fastsatt av Utdanningsdirektoratet. Læreplanen fastsetter hvor mange årstimer fagene i Vg1 (982 timer), Vg2 (980 timer) og Vg3 (981 timer) utgjør. Fordelt på antall uker utgjør dette 35 timer per uke for utdanningsprogrammet for idrettsfag.

(…)

Vedlegg 1 til rundskriv Udir 8-2009 omhandler fag- og timefordelingen i grunnopplæringen, dvs. barne- og ungdomstrinnet, og kommer ikke til anvendelse for videregående opplæring.»

Det ble herfra vist til at vedlegg 1 til rundskriv Udir-08-2009 også omhandler videregående opplæring, og bedt om at spørsmålene ble besvart i lys av dette.

Lånekassen skrev så blant annet:

«Lånekassen legger til grunn de timene som er fastsatt i læreplanen og som gir uttelling på vitnemålet, når vi vurderer om deltakelse i disse obligatoriske timene vil føre til at reisetiden mellom foreldrehjem og skole blir over tre timer tur-retur. Selv om skolene har adgang til å gi tilbud utover de fastsatte timene, har vi i vår vurdering av søknader om bostipend ikke tatt hensyn til ikke obligatoriske aktiviteter som er lagt til en tid på dagen som vil føre til at reisetiden blir over fastsatt grense. Dette gjelder aktiviteter som X skole nevner, slik som halltrening, stell av hest og egentrening, som ikke er en del av læreplanen og som ikke gir uttelling på vitnemålet. (…)»

Ved avslutningen av saken uttalte ombudsmannen:

«Forskrift 25. februar 2008 om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2008-2009 § 17-2 lyder slik:

«Søker som ikke bor hos foreldrene, får bostipend når reisetiden mellom foreldrehjemmet og skolen er tre timer eller mer samlet per dag, eller avstanden er 40 km eller mer.

Bostipend kan også gis når søkeren må bo utenfor foreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold.»

Søknaden i denne saken er begrunnet i at lange skoledager gjør det nødvendig å bo ved hestesportssenteret. Jeg oppfatter det slik at skoledagenes lengde har hatt betydning ved Lånekassens vurdering av om kravene til reisetid og -avstand mellom foreldrehjemmet og skolen i første ledd har vært oppfylt, og at Lånekassen i den sammenhengen har sett bort fra opplæring ut over 35 timer per uke. Videre oppfatter jeg det slik at det ikke har vært aktuelt å anse skoledagenes lengde som «særlige forhold» etter annet ledd.

Det er Lånekassens anvendelse av forskriftsbestemmelsens annet ledd som har vært undersøkt her. Vilkåret «særlige forhold» er utpreget skjønnsmessig. Sammen med Lånekassens hensiktsmessighetsskjønn, jf. «kan», tilsier det at det i stor grad må være opp til Lånekassen å avklare og bestemme nærmere når det skal gis bostipend etter annet ledd. Eksemplene på «særlige forhold» i merknaden til forskriftsbestemmelsen omfatter bare forhold av personlig karakter. Jeg finner derfor grunn til å være tilbakeholden med å prøve rimeligheten i Lånekassens vedtak.