A ble innvilget ventestønad 25. april 2005. Etter en gjennomgang av As sak, fant imidlertid Nav Oslo Vest arbeid at A var blitt innvilget ventestønad på feil grunnlag, og stanset derfor i vedtak 9. mars 2007 ventestønaden fra 5. mars 2007. Årsaken var at Nav Oslo Vest arbeid mente A ikke hadde vært «helt ledig», jf. forskrift om arbeidsmarkedstiltak 20. desember 2001 nr. 1544 § 10-2 første ledd nr. 3, når dagpengeperioden hans ble avsluttet, «dvs. resterende meldeperiode der dagpengene opphører og hele påfølgende meldeperiode». Nav Oslo Vest arbeid viste til at på «det siste meldekortet det ble utbetalt dagpenger for (uke 14 og 15 2005) krysset du av for arbeid 6 dager (0,5 timer 5, 6, 7 samt 12, 14, 15 april 2005), på det neste meldekortet (uke 16 og 17 2005) krysset du for arbeid 5 dager (0,5 timer 19, 21 samt 26, 28, 29 april 2005». Det ble derfor lagt til grunn at A ikke var «helt ledig» på søknadstidspunktet, og at han dermed ikke fylte inngangsvilkårene for ventestønad. Arbeidet det var krysset av for på meldekortene besto i «små oppdrag for selskap B» og oppdragene var «å anse som utført arbeid». Utførelsen av arbeidet var ikke avtalt på forhånd med selskapet, men ble tilbudt ved at A daglig møtte opp hos selskapet. Arbeidet ble utført dels for å avvikle næringsvirksomhet til A og dels for å vise interesse overfor selskapet i håp om å få jobb der. A var ikke forpliktet til å stille opp hos B, og arbeidet han påtok seg daglig på en halv time forpliktet ham ikke noe ut over det konkrete arbeidet der og da. Tilsvarende var selskapet ikke forpliktet til å tilby ham noe arbeid.
Da det ikke var sendt forhåndsvarsel til A om stans av ventestønad, ble A i april 2007 innvilget ventestønad i fire uker fra opprinnelig stansdato 5. mars 2007, ettersom Nav Oslo Vest arbeid i ettertid anså det «å være for strengt å stanse ventestønaden med umiddelbar virkning». Nav Oslo Vest arbeids vedtak 9. mars 2007 ble påklaget til Nav Klage og anke Sør som 28. juni 2007 opprettholdt Nav Oslo Vest arbeids vedtak.
Nav Klage og anke Sør ble i brev herfra bedt om å redegjøre nærmere for tolkningen og forståelsen av vilkåret «helt ledig» i arbeidsmarkedsforskriften § 10-2 første ledd nr. 3, og praksis i tilknytning til dette vilkåret. Det ble herunder bedt redegjort for hvorvidt «strøjobber» den søkende tar som ikke forplikter den søkende ut over en dag, og heller ikke nødvendigvis ut over en halv time den ene dagen, innebærer at den søkende ikke er «helt ledig». Dessuten ble det stilt spørsmål om det ikke er nødvendig at den søkende inngår et noe fastere, mer langvarig og/eller gjensidig forpliktende forhold med oppdragsgiver/arbeidsgiver for at man ikke skal være «helt ledig» enn det som var tilfellet i denne saken, eller om enhver form for lønnet arbeid hvor enn kortvarig, uforpliktende, løst og usikkert dette er, vil innebære at man ikke er «helt ledig». Videre ble det stilt spørsmål om hvilken betydning det hadde at det arbeid A påtok seg hos selskapet aldri forhindret ham fra til enhver tid å kunne påta seg (fullt) arbeid andre steder. Det ble også stilt spørsmål om det ville hatt noen betydning for saken dersom A kun hadde utført arbeid hos selskapet en dag, eventuelt kun et par eller et fåtalls dager og ikke elleve dager. Nav Klage og anke Sør ble videre bedt om å redegjøre for hvilken veiledning som normalt gis arbeidssøkende om i hvilken grad og på hvilken måte de kan påta se arbeid og/eller vise interesse hos potensielle arbeidsgivere uten at dette innebærer at de ikke er «helt ledig[e]», samtidig som de skal være reelle arbeidssøkere. Det ble stilt spørsmål om søkerne gis noen forklaring/orientering om hva som ligger i vilkåret «helt» ledig, og om Nav Klage og anke Sør mente at den veiledning som gis er tilfredsstillende. Avslutningsvis ble det også bedt redegjort for hvilken veiledning som ble gitt A i denne saken, og om Nav Klage og anke Sør mente denne veiledningen var tilfredsstillende.
Nav Klage og anke Sør viste innledningsvis til at Nav Klage og anke Sør forholder seg til «fast forvaltningspraksis som er nedfelt i rundskriv om ventestønad gitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet», og siterte fra «[f]ast forvaltningspraksis» følgende:
«For å ha rett til ventestønad, må arbeidssøkeren være helt ledig/ikke permittert når dagpengeperioden avsluttes, dvs. i resten av meldeperioden der dagpengene opphører og hele den påfølgende meldeperioden.»
På bakgrunn av dette anførte Nav Klage og anke Sør følgende:
«Det fremgår av A sine meldekort at han har ført arbeidede timer på meldekort i meldeperioden dagpengene opphørte og påfølgende meldeperiode. På denne bakgrunn anses ikke A å være helt ledig, og han fyller derfor ikke kravet til å anses som helt ledig på søknadstidspunktet for ventestønad, jf. forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 10-2 nr. 3.
A har heller ikke vært helt ledig i sin dagpengeperiode, da han har ført timer på nesten samtlige meldekort siden han meldte seg som arbeidssøker til Nav i 2002. På denne bakgrunn anses han å ha vært delvis sysselsatt i dagpengeperioden. Det fremgår av innsendte meldekort fra A at han også har ført timer [på] nesten samtlige meldekort helt frem til januar 2007.»
Nav Klage og anke Sør siterte så videre fra «[f]ast forvaltningspraksis»:
«Person som driver selvstendig næringsvirksomhet, herunder enkeltmannsforetak, fyller ikke inngangsvilkårene for rett til ventestønad når det er aktivitet i virksomheten. Dette gjelder uansett arbeidets omfang eller størrelsen på næringsinntekten. Arbeidssøker som ved utløpet av dagpengeperioden har registrert et enkeltmannsforetak, kan ha rett til ventestønad dersom det ikke er aktivitet i virksomheten. Skriftlig egenerklæring om ”sovende selskap” uten aktivitet kan være tilstrekkelig dokumentasjon.»
Det ble så anført:
«Dersom A var i ferd med å avvikle næringsvirksomhet på søknadstidspunktet for ventestønad innebærer dette at han på den bakgrunn ikke fylte vilkåret for rett til ventestønad, jf. forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 10-2 nr. 3.»
Nav Klage og anke Sør viste deretter til kravet i folketrygdloven § 4-5 om at man må være reell arbeidssøker for å ha rett til ventestønad og dagpenger, og at det ved søknad om begge disse ytelsene gis «god informasjon om kravet som stilles til at man må være reell arbeidssøker». Med henvisning til folketrygdloven § 4-5 og forskrift om dagpenger under arbeidsledighet 16. september 1998 nr. 890 § 4-1 viste Nav Klage og anke Sør videre til at disse bestemmelsene innebærer at «dersom A unnlot å vise interesse for potensielle arbeidsgivere, unnlot å påta seg arbeid eller ikke aktivt forsøke å skaffe seg arbeid dersom dette var mulig», så ville A ikke fylle vilkårene i nevnte bestemmelser.
På spørsmålene herfra om veiledningen og veiledningsplikten til Nav opplyste Nav Klage og anke Sør at «Nav lokal skal informere om plikter og rettigheter den enkelte stønadssøker har». Det ble videre opplyst at «[d]et gis en grundig og god informasjon om utfylling av meldekort og føring av timer da det er dette som danner grunnlag for om ytelse kan innvilges, og dersom ytelse innvilges for at utbetaling av ytelsen skal være korrekt». Nav Klage og anke Sør forklarte at det ikke skal gis «informasjon av en slik karakter at det kan oppfattes som en omgåelse av gjeldende regelverk. Dersom A hadde mulighet for arbeid ved utløpet av dagpengeperioden hadde han plikt til å ta dette arbeidet. Man kan ikke velge å motta ytelser fra Nav fremfor å ta arbeid, da vil ikke vilkårene i folketrygdloven § 4-5, jf. forskriftens § 4-1 være oppfylt, noe som [er] et vilkår for å ha rett til ventestønad». Det ble videre vist til brosjyren «Ventestønad», som A skulle ha mottatt, «hvor det klart fremgår at du blant annet må være helt ledig når du søker og være reell og aktiv arbeidssøker for å ha rett til ventestønad. Personer som søker ventestønad har avsluttet en lang dagpengeperiode, og de er således godt kjent med kravene som stilles for å fylle vilkårene til reell arbeidssøker, jf. folketrygdloven § 4-5». Nav Klage og anke Sør var «derfor av den oppfatning at A har fått god informasjon og veiledning i denne saken».
As advokat kom med merknader til Nav Klage og anke Sørs redegjørelse og anførte fortsatt at veiledningen fra Nav hadde vært mangelfull. Advokaten viste i denne forbindelse til at A, som en «oppegående og erfaren mann», til tross for den veiledning som var gitt hadde fylt ut meldekort «på en måte som senere får svært negative konsekvenser for ham». Videre mente advokaten kommentarene fra Nav Klage og anke Sør om at det ikke skal gis informasjon som kan oppfattes som en omgåelse av regelverket var egnet til å «mistenkeliggjøre» A og fremstille ham som «en som urettmessig forsøker å utnytte systemet». Advokaten mente dette ga et helt feil bilde av saken, og viste til at A ikke var tilbudt arbeid hos selskapet, men at han selv tok initiativ til å møte hos selskapet, og gjennom de daglige møtene forsøkte å skape mulighet for fast ansettelse. Dette mente advokaten ikke var arbeid i seg selv, men innsats for å skaffe arbeid, og at A hadde misforstått dette og ført oppmøtene på meldekortet. Advokaten mente også at As innsats for å skaffe arbeid gikk langt ut over lovens krav.
I forhold til veiledningen som var gitt fra Nav Oslo Vest arbeid mente advokaten at A ikke hadde fått veiledning «tilpasset sin spesielle situasjon, nemlig i forhold til avvikling av enkeltmannsforetak». Advokaten gjenga deretter kommentarer A hadde gitt til den veiledning han hadde mottatt. Av kommentarene fremgikk blant annet:
«Jeg kan ikke se at veiledning er blitt gitt. Forut for utløpet av dagpengeperioden tok jeg kontakt med Nav lokalt for å få informasjon om hva som skjer i og ved utgang av dagpengeperioden. Ved skranken den gangen ble det sagt at jeg kan søke om ventestønad, men saksbehandler (bak skranken) sa seg uenig og sier jeg må søke om utvidet dagpengeperiode, hvilket ble gjort der og da. I ettertid er jeg blitt kjent med at en betingelse for ventestønad er at søknad om utvidet dagpengeperiode er avslått, dette ble jeg ikke informert om. Det ble heller ikke der og da informert om ventestønad, eller betingelser for dette, noe som burde ha funnet sted. Tidspunktet for dette er ca 3 uker fra utløpet av dagpengeperioden, nøyaktig dato er nedfelt i Nav lokalt sitt datasystem på min person. Saksbehandlingstiden for forlenget dagpengeperiode var ca 3 uker og søknaden ble avslått.»
A opplyste at i forbindelse med «søkeprosessen» tilknyttet ventestønad «ble det delt ut infoskriv om ventestønad, men ikke tid til gjennomgang». Videre opplyste A:
«Den aktivitet som da vises på meldekort er ikke relatert til virksomheten, men å betrakte som jobbsøkeraktivitet. Logistikksjefen hos selskapet, som var en oppdragsgiver på den aktivitet som hadde funnet sted tidligere, var interessert i å ansette meg på hel eller deltid. I denne prosessen utførte jeg enkelte oppdrag for å vise interesse og vilje, …. Altså, aktiviteten var ikke relatert til næringsvirksomheten, men som en jobbsøker aktivitet.»
Ved avslutningen av saken uttalte jeg:
«Vilkårene for å ha rett til ventestønad etter å ha avsluttet en lang dagpengeperiode følger av forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 10-2 første ledd nr. 3. Et sentralt vilkår er kravet om at personen som søker om ventestønad må være «helt ledig» når dagpengeperioden avsluttes, dvs. i resten av meldeperioden der dagpengene opphører og hele den påfølgende meldeperioden. Spørsmålet er hvorvidt det arbeidet A utførte for selskapet i de to aktuelle meldeperiodene medførte at han ikke var «helt ledig» etter forskriftens § 10-2 første ledd nr. 3.
Nav Klage og anke Sør mener at vilkåret om «helt ledig» skal forstås slik at «arbeidssøkeren må være helt ledig/ikke permittert når dagpengeperioden avsluttes». Det er opplyst at dette er «fast forvaltningspraksis». Så vidt jeg kan se, gir denne forvaltningspraksisen liten veiledning ved tolkningen av vilkåret ut over det som allerede følger av ordlyden i bestemmelsen. Heller ikke øvrige rettskilder synes å gi særlig veiledning.
Ut fra ordlyden i forskriftens § 10-2 første ledd nr. 3 må utgangspunktet være at enhver form for arbeidsforpliktelse den søkende har påtatt seg mot betaling medfører at denne ikke er «helt ledig», jfr. ordet «helt». Ordlyden er nokså klar og stiller et strengt krav om at den arbeidssøkende ikke innehar noen form for arbeid. Like fullt må det i vilkåret «helt ledig» også ligge et krav, eller snarere en forutsetning, om at det må være tale om en viss grad av forpliktelse og/eller fasthet og/eller varighet på arbeidet for at man ikke skal anses «helt ledig», samt at det må være tale om arbeid som bærer et visst preg av å være et gjensidig forpliktende arbeidsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, jf. ordet «ledig». Det kan riktignok ikke oppstilles krav om noen omfattende forpliktelse eller langt arbeidsforhold for at man anses for ikke å være «helt ledig», men det må trekkes en grense mot de helt sporadiske, uforpliktende og kortvarige tilfeller av utført arbeid. En søker som samtidig påtar seg en times arbeid hos en potensiell arbeidsgiver for å vise sin kompetanse og/eller interesse, eventuelt i kombinasjon med et intervju, og som mottar en godtgjørelse for dette i håp om mer fast arbeid hos denne arbeidsgiveren, må kunne karakteriseres som «helt ledig», til tross for den ene timen med utført arbeid. Det følger av ordlyden, jf. ovenfor om ordet «ledig», og av sammenhengen mellom vilkåret om å være «helt ledig» og vilkåret om å være «reell arbeidssøker». Enhver form for godtgjørelse for enhver form for «arbeid», hvor sporadisk og ubetydelig dette enn er, utført i den hensikt å skaffe seg arbeid, kan ikke medføre at man mister retten til ventestønad. Dette vil være å stille uforholdsmessig strenge krav til når man er «helt ledig» når man samtidig skal være «reell arbeidssøker». Ventestønad er ment å dekke de grunnleggende og nødvendige utgiftene til livsopphold for den det gjelder. Å nekte eller stanse denne ytelsen får i alminnelighet store konsekvenser for den det gjelder. Det må derfor være en forholdsmessighet mellom det arbeidet som danner grunnlaget for å nekte ventestønad og de konsekvenser en nektelse eller stans av ventestønad får for stønadsmottakeren. Dersom ventestønad nektes uansett hvor ubetydelig omfanget av arbeidet er, og uansett hva hensikten med arbeidet er, vil anvendelsen av regelverket lett få klart urimelige og uforholdsmessige konsekvenser.
A arbeidet i løpet av perioden det gjelder totalt 5,5 timer fordelt på en halv times arbeid elleve av dagene i perioden. Dette er for så vidt arbeid av noe omfang og må karakteriseres som et grensetilfelle i forhold til vilkåret om «helt ledig». Like fullt tilsier de øvrige omstendighetene i saken at A var «helt ledig», til tross for det arbeidet han hadde utført for selskapet. Jeg har i denne vurderingen lagt vesentlig vekt på at A i utgangspunktet ikke påtok seg en forpliktelse til å arbeide de elleve dagene, og selskapet ikke var forpliktet til å gi ham arbeid disse dagene. De elleve dagene var med andre ord ikke avtalt på forhånd og var prisgitt arbeidsgivers behov og tilfeldigheter. Forpliktelseselementet og preget av fasthet og varighet var nærmest fraværende. Det må også tas hensyn til at A i utgangspunktet påtok seg dette arbeidet for å vise interesse og kompetanse i håp om å få fast arbeid hos selskapet, i tråd med vilkåret om å være «reell arbeidssøker». Dersom et såpass sporadisk, uforpliktende og kortvarig arbeid som det A utførte skulle medføre at A ikke var «helt ledig», ville det lett føre til at en arbeidssøker ble tvunget til å innrette seg på en måte som ville være i strid med reglenes formål. Etter en samlet vurdering er jeg kommet til at det foreligger begrunnet tvil om stansingen av ventestønaden til A i dette tilfellet var riktig.
Jeg ber på denne bakgrunn om at saken vurderes på nytt, og ber om å bli underrettet om utfallet av en slik fornyet vurdering.»
Nav Klage og anke Sør opplyste senere at på bakgrunn av presiseringer fra Arbeids- og velferdsdirektoratet som følge av ombudsmannens uttalelse i saken, hadde Nav Klage og anke Sør omgjort vedtaket 28. juni 2007 om avslag på søknad om individstønad for A. Dette innebar videre at vedtaket hos Nav Oslo Vest arbeid 9. mars 2007 var opphevet, og at saken nå skulle vurderes på nytt av Nav lokal.