Uttalelse
Sakens bakgrunn
A søkte 8. juli 2015 blant annet om stønad til livsopphold i medhold av sosialtjenesteloven § 18. Nav Fredrikstad avslo søknaden i vedtak 24. august 2015. Brukerombudet i Fredrikstad påklaget vedtaket, men Nav opprettholdt avslaget. I begrunnelsen i oversendelsen 6. november 2015 til Fylkesmannen i Østfold skrev Nav blant annet:
«Du har opplyst om at to av barna dine har spesielle behov på grunn av Asperger- syndrom, noe som gjør at du har større utgifter til klær og mat. Det er ikke dokumentert hvor mye ekstra utgifter du har, men NAV vurderer at du vil ha tilstrekkelig med midler til å dekke de to barnas spesielle behov gjennom grunn- og hjelpestønaden pålydende til sammen kr. 7026,- i måneden, som NAV ikke inntektsberegner. Dette da denne stønaden er ment til å dekke de ekstra kostnadene dette medfører. NAV vurderer på bakgrunn av dette at du ikke er i behov av et utvidet livsopphold på grunn av disse to barna, da deres spesielle behov blir ivaretatt gjennom denne stønaden.»
Det sto i vedtaket at A «har i saken bidratt med saksopplysninger og dokumentasjon i søknaden».
I vedtaket 14. desember 2015 stadfestet Fylkesmannen Navs avslag. Fylkesmannen mente at Nav hadde foretatt en tilstrekkelig konkret og individuell vurdering av husstandens behov for stønad, og at 13 700 kroner var tilstrekkelig til livsopphold når en la til hjelpe- og grunnstønaden som var ment å dekke merkostnadene for å imøtekomme det særlige behovet som familien hadde.
Brukerombudet gjorde så Fylkesmannen oppmerksom på at familien kun fikk hjelpestønad og ikke grunnstønad, men Fylkesmannen fant ikke grunn til å endre sitt vedtak.
I klagen hit 7. april 2016 anførte Brukerombudet i Fredrikstad på vegne av A at det ikke var tatt hensyn til at to av barna er autister, og at familien derfor har merutgifter til klær og mat. Videre ble det anført at familien kun mottok hjelpestønad og ikke grunnstønad, slik at merutgiftene ikke ble dekket av en trygdeytelse.
Undersøkelsene herfra
I brev herfra 2. juni 2016 ble Fylkesmannen i Østfold stilt spørsmål knyttet til forvaltningens utredningsplikt, og det ble vist til Navs særlige plikt til å bistå bruker i saker om økonomisk sosialhjelp. Det ble spurt om Fylkesmannens plikt til å utrede saken da det ble kjent at A kun mottok hjelpestønad og ikke grunnstønad, og om Fylkesmannen mente saken var tilstrekkelig opplyst da vedtaket i klagesaken ble truffet.
Fylkesmannen i Østfold svarte blant annet følgende i brev 23. juni 2016:
«Vi er enig i Brukerombudets anførsel om at klager ikke mottar grunn- og hjelpestønad slik NAV opplyser i saken, og som vi legger til grunn i vårt vedtak, men kun hjelpestønad med kr 4.684,- for det ene barnet og kr 2.342,- for det andre. Vi forstår imidlertid saken slik at NAV har holdt denne stønaden utenfor i sin beregning av behovet for hjelp til livsopphold, husleie, og utgifter til SFO og barnehage. Vi kan derfor ikke se at dette kan tenkes å ha noen betydning for realiteten i saken, som er at NAV mener at klager har tilstrekkelige inntekter til å dekke sine nødvendige utgifter.
…
Da vi realitetsbehandlet klagesaken, fant vi at denne var tilstrekkelig opplyst. Vi mener at klageren, ved fremsettelse av sin søknad og senere klagen fra Brukerombudet, hadde hatt tilstrekkelige muligheter for å fremlegge faktiske opplysninger om sine og barnas behov som vil være av betydning for oss for å vurdere om det påklagde vedtaket var i strid med loven, eller om vedtaket bygget på et åpenbart urimelig skjønn.
I etterkant av vår behandling av klagen har vi mottatt begjæring fra Brukerombudet i Fredrikstad om å vurdere saken på ny. Slik vi så saken, ga imidlertid ikke begjæringen grunnlag for å ta opp saken til ny vurdering, fordi vi ikke kunne se at det fremgikk av begjæringen nye faktiske opplysninger som etter vårt syn kunne tenkes å ha innvirkning på sakens utfall.»
Ombudsmannens syn på saken
I saker om økonomisk sosialstønad gjelder forvaltningsloven med de særregler som er fastsatt i sosialtjenesteloven, jf. sosialtjenesteloven § 41. Fylkesmannen skal etter forvaltningsloven § 33 femte ledd, jf. § 17 første ledd, påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, og legge riktig faktum til grunn for sine vurderinger.
Både Nav og Fylkesmannen har feilaktig lagt til grunn at A mottok grunnstønad som skulle dekke de ekstrautgiftene hun har fordi to av barna har særlige behov. Det er nærliggende å anta at det er grunnen til at As opplysning om at hun har ekstrautgifter til mat og klær til to av barna, ikke er nærmere utredet. Ombudsmannen er ikke kjent med om A er blitt veiledet til å søke om grunnstønad, eller om det er vurdert om hun har utgifter ut over det som eventuelt dekkes av grunnstønaden. Etter sosialtjenesteloven § 43 første ledd skal «[o]pplysninger … så langt som mulig innhentes i samarbeid med tjenestemottaker». I rundskrivet til denne bestemmelsen (R35-00-G15) står det at «Nav-kontoret har etter denne bestemmelsen en skjerpet plikt til å bistå tjenestemottaker … i forhold til det som gjelder for resten av forvaltningen.»
Ombudsmannen mener det knytter seg begrunnet tvil til Fylkesmannens standpunkt om at det ikke har hatt betydning for konklusjonen i vedtaket 14. desember 2015 at det feilaktig ble lagt til grunn at A mottok grunnstønad for de ekstrautgiftene som hun hadde opplyst om.
Fylkesmannen bes derfor om å vurdere saken på nytt, og å orientere ombudsmannen om utfallet av den nye vurderingen.