Sakens bakgrunn
Høsten 2015 lastet A opp en masteroppgave i rettsvitenskap på innleveringsplattformene Fronter og StudentWeb. Rett før innleveringsfristen trakk han oppgaven fra StudentWeb, men rakk ikke å trekke oppgaven fra Fronter. Etter det opplyste tok A kontakt med juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo umiddelbart etter innleveringsfristens utløp, og opplyste at han ikke ønsket oppgaven sensurert. Fakultetet mente imidlertid at oppgaven var å anse som innlevert, selv om den ikke var lastet opp på begge innleveringsplattformene.
Etter klage fra A opprettholdt Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Oslo fakultetets standpunkt i vedtak 12. juni 2017. Klagenemnda hadde ingen innvendinger til fakultetets generelle praksis med å anse oppgaver som kun er levert på en av de to plattformene som rettidig innlevert. Det ble vist til at praksisen er til fordel for studentene. Ettersom masteroppgaven var å anse som innlevert, kunne ikke oppgaven trekkes fra sensur.
A klaget til ombudsmannen over klagenemndas vedtak. Han viste blant annet til at fakultetets praksis er i strid med reglementet for masteroppgaver i rettsvitenskap og informasjonsskriv gitt til studentene.
Våre undersøkelser
Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere. I brev 3. juli 2018 ba vi om universitetets syn på om praksisen med å anse oppgaver som rettidig innlevert selv om de kun er levert på en av de to innleveringsplattformene, er i strid med Reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap § 7 annet ledd. Videre spurte vi hvor lenge fakultetet hadde hatt en slik praksis, hvor mange saker dette omfattet og om universitetet var kjent med andre tilfeller der praksisen var lagt til grunn overfor en student som ikke ønsket at oppgaven skulle anses innlevert. Universitetets praksis var ikke til gunst for studenten i denne konkrete saken. Vi spurte om det i et slikt tilfelle kan legges til grunn en praksis som ikke har vært kjent for studentene og som står i motstrid til den informasjonen studentene har fått utdelt.
For det tilfellet at oppgaven likevel ikke kunne anses innlevert, spurte vi om A ville få mulighet til å levere inn en ny masteroppgave. Vi ba også om en redegjørelse for hvilke konsekvenser det ville få for graden hans at masteroppgaven eventuelt ikke kunne anses innlevert.
I svarbrev 21. august 2018 viste Universitetet i Oslo til at studenten i denne saken hadde sett § 7 annet ledd i reglementet i etterkant av innleveringen og tolket bestemmelsen antitetisk. Juridisk fakultet har på sin side oppfattet og forvaltet reglementet slik at det kun beskriver saksgangen ved innleveringen. Innleveringen er organisert på denne måten på grunn av manglende funksjonalitet i de administrative systemene. Fronter har vært kanalen for videreformidling til sensorer, og StudentWeb har gjort oppgavene tilgjengelige for publisering i DUO. Det er innleveringen i Fronter som er relevant for sensuren av oppgaven.
Praksisen med å anse oppgaver som innlevert selv om de kun er levert på en av de to plattformene, har vært gjeldende siden denne formen for innlevering ble innført høsten 2014. I følge fakultetet skjer det fra tid til annen at noen kun leverer oppgaven på en av plattformene og dermed frykter å ikke få sensurert masteroppgaven. Dette gjelder maksimalt 1-2 studenter per semester, og det skjer ikke hvert semester. Det har imidlertid aldri før skjedd at en student ønsker å trekke en innlevering når oppgaven først er levert på en av plattformene. Universitetet mente at praksisen ikke stod i motstrid til reglementet, slik dette har vært ment og tolket av fakultetet.
I følge universitetet ville det være uheldig å gi studentene en «angrefrist» etter utløpet av innleveringsfristen. Videre ville det være urimelig forskjellsbehandling å la en student få trekke innleveringen i etterkant av innleveringsfristen da det forventes at andre studenter fatter denne vanskelige avgjørelsen før innleveringsfristen utløper.
Når det gjaldt informasjonen som var gitt i informasjonsheftet for masteroppgaver om at oppgaven må leveres både i Fronter og StudentWeb for å være gyldig, viste universitetet til at formuleringen var ment som en påminnelse om hvordan oppgaven skal leveres. Universitetet mente formuleringen i informasjonsheftet var uheldig på dette punktet, og opplyste at dette ville bli endret. I følge universitetet kunne imidlertid ikke informasjonsheftet overstyre reglementet.
For det tilfellet at innleveringen av oppgaven er ugyldig, må studentens vitnemål og grad trekkes tilbake. Videre må universitetet opprette ny studierett og la kandidaten levere en ny masteroppgave. Han vil ha ett forsøk på å levere oppgaven i bearbeidet form, og vil ikke få ytterligere veiledning i regi av fakultetet.
Klager kom med merknader til saken 18. september 2018, og understreket at han fortsatt ønsket å levere masteroppgaven på nytt. Universitetet i Oslo fikk oversendt klagerens merknader, men fant ikke grunn til å kommentere saken ytterligere.
Ombudsmannens syn på saken
Det følger av Reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap § 8 annet ledd at masteroppgaver som er levert, ikke kan unndras sensur. I reglementet § 7 er det gitt bestemmelser om innlevering av oppgaver. Bestemmelsens annet ledd lyder:
«Oppgaven leveres elektronisk i mal fastsatt av fakultetet. Den leveres i PDF-format, til DUO via StudentWeb, og i Fronter.»
I Informasjonshefte om masteroppgaven (versjon sist oppdatert august 2014) står det at både 30 og 60 studiepoengs oppgaver leveres via StudentWeb til DUO og til Fronter. Videre står det at:
«Oppgaven må innleveres begge steder for at innleveringen skal være gyldig. Er oppgaven ikke levert begge steder, så vil den ikke bli sensurert».
Reglementet § 7 annet ledd angir hvor og i hvilket format oppgaven skal innleveres, men angir ikke hva som vil være konsekvensen av at oppgaven ikke leveres slik det står i bestemmelsen. Ordlyden gir således ingen direkte veiledning hva gjelder spørsmålet om innleveringen vil være gyldig eller ikke dersom oppgaven ikke leveres slik reglementet angir. Ordlyden «leveres» kan forstås slik at masteroppgaven skal innleveres på den foreskrevne måten. Dersom denne forståelsen legges til grunn, vil det forutsetningsvis innebære at innleveringen av masteroppgaven må skje på den foreskrevne måten for å være gyldig. Bestemmelsen kan imidlertid også forstås som en ren beskrivelse av hvordan oppgaven skal leveres, uten at det er ment å knytte seg noen virkninger til at fremgangsmåten ikke er fulgt.
På andre punkter i reglementet er det eksplisitt regulert hva som vil være konsekvensen av at bestemte formkrav for masteroppgaven ikke overholdes. I § 4 fjerde ledd fremgår det at oppgaver som overstiger maksimal ordgrense, ikke vil bli sensurert. Hensynet til reglementets sammenheng og systematikk kan dermed tilsi at eventuelle konsekvenser av at fremgangsmåten for innlevering ikke er fulgt, ville vært uttrykkelig regulert.
Samtidig har fakultetet gitt informasjon til studentene om hvordan oppgaven skal innleveres i informasjonsheftet om masteroppgaven. Etter ombudsmannens syn er det naturlig å forstå denne informasjonen som et uttrykk for hvordan universitetet har oppfattet reglementets
§ 7 annet ledd. Reglementet må derfor tolkes i lys av denne informasjonen. I informasjonsheftet er det gitt klart uttrykk for at masteroppgaven må leveres både i Fronter og StudentWeb for at den skal bli sensurert. Informasjonen fremstår ikke som en ren påminnelse om hvordan oppgaven skal innleveres, men som en orientering om konsekvensen av at oppgaven ikke leveres på begge innleveringsplattformene. Det er naturlig å forstå denne informasjonen slik at en gyldig innlevering forutsetter at oppgaven leveres både i StudentWeb og Fronter.
Fakultetet har opplyst at formuleringen i informasjonsheftet er uheldig, og at den vil endres. Ombudsmannen tar dette til etterretning, men kan ikke se at det endrer hvordan reglementet var å forstå høsten 2015. Etter ombudsmannens syn oppstiller § 7 annet ledd formkrav som må være oppfylt for at innleveringen av masteroppgaven skal være gyldig.
Praksisen med å anse oppgaver som rettidig innlevert, selv om de kun er levert på en av de to plattformene, står ikke i direkte motstrid til ordlyden i reglementet § 7 annet ledd. Fakultetets praksis står imidlertid klart i motstrid til den informasjonen som ble gitt i informasjonsheftet om masteroppgaven. Ombudsmannen er enig i at fakultetets praksis er en gunstig løsning for de studentene som ved en feil kun har levert oppgaven på en av de to plattformene, og har forståelse for fakultetets begrunnelse for praksisen. Det er imidlertid vanskelig å se at begrunnelsen for praksisen gjør seg gjeldende overfor en student som ikke ønsker at oppgaven skal anses innlevert. På innleveringstidspunktet høsten 2015 hadde praksisen vært gjeldende i to tidligere semestre, og den gjaldt kun et fåtall studenter. Videre var den ikke gjort kjent for studentene. En praksis som er så begrenset både i tid og omfang, kan etter ombudsmannens syn ikke gjøres gjeldende overfor A til hans ugunst, slik klagenemnda har lagt til grunn.
Ombudsmannen er enig med universitetet i at det vil være uheldig å gi studentene en angrefrist etter utløpet av innleveringsfristen, og at det vil utgjøre en urimelig forskjellsbehandling dersom det godtas at en student får trekke en innlevert oppgave etter fristens utløp. Det er imidlertid vanskelig å se at hensynet til likebehandling vil gjøre seg gjeldende dersom oppgaven ikke i utgangspunktet kan anses innlevert etter reglementet. Oppgaven vil i et slikt tilfelle ikke være levert til sensur, jf. reglementet § 8 annet ledd. For eventuelle studenter som ved en feil kun har levert oppgaven på en av plattformene, forutsettes det at fakultetet relativt raskt etter fristens utløp blir gjort kjent med feilen og kan avklare om studenten har ment å levere oppgaven eller ikke. Universitetet vil ha tilstrekkelig notoritet for hvilken versjon av oppgaven som er innlevert ved at den er levert til en av plattformene innen fristen.
I svaret hit har Universitetet i Oslo opplyst at klageren først oppdaget bestemmelsen i reglementet etter innleveringen av oppgaven i Fronter. Ombudsmannen kan vanskelig avklare om klageren var kjent med reglementet på innleveringsdagen. Selv om en eventuell manglende innrettelse etter regelverket nok vil kunne tale i klagerens disfavør, er det vanskelig å se at dette ville hatt avgjørende betydning i denne saken.
Det foreligger ingen skriftlig dokumentasjon på kontakten mellom klageren og fakultetet på innleveringsdagen, og ombudsmannen kan derfor vanskelig avklare om det er riktig eller ikke at klageren bestemte seg for å trekke oppgaven før utløpet av innleveringsfristen. Universitetet i Oslo har imidlertid ikke tilbakevist klagerens fremstilling av sakens faktum på dette punktet. På denne bakgrunn har ombudsmannen, under noe tvil, kommet til at As oppgave ikke kunne anses levert til sensur på innleveringsdagen når den kun var levert i Fronter, jf. Reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap §§ 7 annet ledd og 8 annet ledd.
Ombudsmannen vil bemerke at det er uheldig at det har gått lang tid siden masteroppgaven ble sensurert, og at studenten først klaget til klagenemnda etter at sensuren forelå. Den sene inngivelsen av klagen skyldes imidlertid blant annet at han først ble gjort kjent med klageadgangen etter å ha vært i kontakt med ombudsmannens kontor om saken.
Universitetet i Oslo bes følge opp saken overfor klageren, slik at han gis adgang til å levere masteroppgave på nytt. I tillegg bes universitetet vurdere om reglementet for masteroppgaver i rettsvitenskap bør revideres, slik at bestemmelsen i § 7 annet ledd gjenspeiler fakultetets praktisering av bestemmelsen på en klarere måte.
Ombudsmannen har forøvrig ingen innsigelser til universitetets vurdering av at veiledningskvoten allerede er benyttet, slik at klageren ikke vil ha rett på ytterligere veiledning i regi av fakultetet.
Konklusjon
Ombudsmannen er kommet til at reglementet for masteroppgaver i rettsvitenskap § 7 annet ledd oppstiller formkrav som må være oppfylt for at innleveringen av masteroppgaven skal være gyldig. Det innebærer at oppgaven må være levert både i StudentWeb og Fronter for at den skal være gyldig innlevert. Ettersom klagerens masteroppgave kun var levert i Fronter, skulle ikke oppgaven vært ansett rettidig innlevert til sensur høsten 2015. Klageren må derfor gis adgang til å levere masteroppgave på nytt.
Universitetet i Oslo bes orientere ombudsmannen om sin oppfølging av saken.