Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse vil Sivilombudsmannen gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Han kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudsmannen finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Ansettelse av klinisk ernæringsfysiolog

Klageren søkte på et vikariat som klinisk ernæringsfysiolog i et helseforetak. Hun ble ikke innkalt til intervju, selv om hun fremsto formelt kvalifisert. Foretaket ansatte en nyutdannet person som tidligere hadde hatt et praksisopphold ved foretakets sykehus. I klagen til ombudsmannen skrev klageren at hun var overrasket over å ikke bli innkalt til intervju. Hun stilte seg videre tvilende til om ansettelsen var i tråd med kvalifikasjonsprinsippet. Ombudsmannen er kommet til at helseforetakets ansettelse og saksbehandling på flere punkter er i strid med de kravene som følger av ulovfestet rett. Foretaket har brutt kvalifikasjonsprinsippet ved å ansette en person som ikke oppfylte et av kravene i utlysningsteksten. Foretaket har også brutt plikten til å opplyse saken ved å ikke avholde intervjuer med aktuelle søkere. Videre har foretaket ikke overholdt kravet til skriftlighet i ansettelsessaker. Ombudsmannen ber foretaket merke seg de forholdene som er påpekt i uttalelsen, og innrette saksbehandlingen ved fremtidige ansettelser i tråd med dette.
Dato for uttalelse: 26.3.2020 Saksnummer: 2019/4398 Publisert: 30.03.2020

Helseklages behandlingstid på 49 måneder i en enkeltsak og i pasientskadesaker generelt

En klagesak om utmåling av pasientskadeerstatning ble oversendt Helseklage i januar 2016. Helseklage opplyste da at behandlingstiden kunne bli alt fra noen uker til godt over ett år, og at gjennomsnittlig behandlingstid var tolv måneder. I november 2019 orienterte de om at målsettingen var å behandle saken innen utløpet av februar 2020. Sakens behandlingstid hittil på rundt 49 måneder er utvilsomt altfor lang og i strid med kravet i forvaltningsloven § 11a første ledd. Helseklage har siden flyttingen av Pasientskadenemndas sekretariat til Bergen ble påbegynt for fire år siden hatt svært lange behandlingstider i pasientskadesaker. Behandlingstidene er uakseptable og har vært det over flere år. Situasjonen blir stadig mer kritikkverdig etter hvert som tiden går uten at de nærmer seg et nivå som overholder de lovbestemte kravene i forvaltningsloven § 11 a. Ombudsmannen vil fortsette å følge med på behandlingstidene hos Helseklage. Uttalelsen er oversendt Helse- og omsorgsdepartement, som bes vurdere mulige tiltak for å bøte på situasjonen.
Dato for uttalelse: 2.3.2020 Saksnummer: 2019/4658 Publisert: 13.03.2020

Fylkesmannens plikt til å følge opp vedtak om oppheving av standpunktkarakter

Ombudsmannen har vurdert saksbehandlingstiden i en sak om klage over standpunktkarakterer i 10. skoletrinn. Fylkesmannens saksbehandling i denne saken har etter ombudsmannens syn forløpt uten ugrunnet opphold. God forvaltningsskikk tilsier imidlertid at Fylkesmannen søker å følge opp saker som gjelder oppheving av standpunktkarakter for elever på 10. trinn i saker der Fylkesmannens vedtak fattes etter lærernes ferie har startet.
Dato for uttalelse: 28.1.2020 Saksnummer: 2019/2955 Publisert: 06.03.2020

Saksbehandlingstiden for byggesaksklager i Oslo kommune

Saken gjelder saksbehandlingstiden for byggesaksklager i Oslo kommune. På bakgrunn av en klage hit, etterspurte ombudsmannen generell informasjon om restanser og saksbehandlingstid i byggesaksklager etter plan- og bygningsloven i kommunen. Etter byggesaksforskriften skal byggesaksklager være ferdigbehandlet i kommunen innen åtte uker. Ombudsmannen konstaterer at saksbehandlingstiden for klager som behandles politisk i Oslo kommune, er vesentlig lengre enn forskriftskravet. Ombudsmannen ber Oslo kommune sørge for at byggesaksklager behandles innenfor fristene i byggesaksforskriften. Herunder ber ombudsmannen kommunen iverksette ytterligere tiltak for å sikre at fristene blir overholdt, også i klagesaker som blir behandlet politisk.
Dato for uttalelse: 14.2.2020 Saksnummer: 2018/756 Publisert: 04.03.2020

Innsyn i anbudskonkurranse om bokhandel på Oslo lufthavn

Cappelen Damm ved Tanum vant anbudskonkurransen om kommersiell drift av bokhandel på Oslo lufthavn i 2015. Saken gjelder Tanums krav om innsyn i de øvrige tilbydernes tilbudte minimumsleie og omsetningsbaserte leie. Samferdselsdepartementet avslo innsynskravet under henvisning til at prisene var forretningshemmeligheter som kunne unntas etter offentleglova § 13 jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2. Ombudsmannen har kommet til at innsyn i disse leieprisene vil gi innsikt i tilbydernes prisstrategi på en slik måte at det vil kunne utnyttes i en fremtidig anbudskonkurranse. Innsyn vil derfor kunne skade konkurranseforholdene, og er underlagt taushetsplikt. Det er etter dette ikke grunn til å kritisere Samferdselsdepartementets avslag på kravet om innsyn i leieprisene.
Dato for uttalelse: 3.3.2020 Saksnummer: 2019/3993 Publisert: 03.03.2020

Ansettelse i strid med utlysningsteksten

En fylkeskommune lyste ut en stilling som gårds- og vedlikeholdsarbeider. I utlysningsteksten fremgikk det under punktet «kvalifikasjonar» at det var søkt etter en «agronom/landbruksmekaniker». Den ansatte var verken utdannet agronom eller landbruksmekaniker. Fylkeskommunen hadde vist til den ansattes realkompetanse som grunnlag for å fravike det som må tolkes som krav til utdanning i utlysningsteksten. Den ansatte hadde også en bakgrunn som ble vurdert som særlig verdifull, og han hadde en kompetanse som dekket et behov hos arbeidsgiver. Ombudsmannen viste til kvalifikasjonsprinsippet, og utlysningstekstens betydning i den forbindelse for å gjøre stillingen kjent for potensielle søkere. I denne saken brøt fylkeskommunen kvalifikasjonsprinsippet ved å ansette en person som ikke oppfylte utdanningskravet i utlysningsteksten. Dersom en arbeidsgiver underveis i prosessen ønsker å stille andre krav enn det som fremgår av utlysningen, skal stillingen som hovedregel lyses ut på nytt. Ved fremtidige ansettelsesprosesser må fylkeskommunen være bevisst på rammene som utforming av utlysningstekst setter for den videre ansettelsesprosessen.
Dato for uttalelse: 29.1.2020 Saksnummer: 2019/2744 Publisert: 24.02.2020

Avslag på familieinnvandring til ektefelle i Norge, og etterfølgende utvisning på grunn av tilbakeholdte opplysninger om ekteskapsmotivene

Saken gjelder Utlendingsnemndas (UNEs) avslag på søknad om oppholdstillatelse for familieinnvandring på grunnlag av ekteskap, og etterfølgende utvisning med fem års innreiseforbud på grunn av tilbakeholdte opplysninger i familieinnvandringssaken. Oppholdstillatelsen ble avslått etter bestemmelsen om omgåelsesekteskap i utlendingsloven § 40 fjerde ledd, fordi UNE, etter en vurdering av objektive omstendigheter ved ekteskapet, kom til at søkers hovedsakelige formål med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdsgrunnlag i Norge. At søkeren under oppholdssaken ikke opplyste om dette hovedmotivet for ekteskapet ble ansett som en tilbakeholdelse av opplysninger, som ga grunnlag for utvisning i medhold av utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a andre alternativ om å gi villedende opplysninger. Føringer i forarbeidene til omgåelsesbestemmelsen i utl. § 40 fjerde ledd legger til grunn at utlendingsmyndighetene «som hovedregel» ikke skal avslå søknader fra «søkere fra den fattigere del av verden som vurderer ekteskap med en vestlig person som en mulighet for en bedre tilværelse for seg og sine barn», forutsatt at ekteskapet skal ha en realitet. Ombudsmannen er kommet til at det er begrunnet tvil om UNE vurderte betydningen av føringene i forarbeidene ved den skjønnsmessige avgjørelsen av om søknaden om familieinnvandring skulle avslås. UNEs begrunnelse for skjønnet oppfylte heller ikke kravene i forvaltningsloven § 25 tredje ledd. UNE har heller ikke vurdert alle sentrale hensyn ved den skjønnsmessige avgjørelsen av om adgangen til å utvise skulle benyttes. Blant de hensyn UNE skulle ha vurdert er betydningen av usikkerheten knyttet til fastsettelsen av motivet for ekteskapsinngåelsen i oppholdssaken, og om utvisningspraksisen utgjør en skranke for reelle ektefellers muligheter til å søke om familieinnvandring, og for kontradiksjonen i slike familieinnvandringssaker. Videre burde UNE vurdert betydningen av forarbeidenes forutsetning om at det skal være mulig med en fornyet prøving etter avslag på opphold. Ombudsmannen kom til at skjønnet i utvisningssaken ikke er tilfredsstillende begrunnet, jf. forvaltningsloven § 25 tredje ledd, og til at det er begrunnet tvil om UNE har vurdert alle sentrale hensyn ved den skjønnsmessige fastsettelsen av innreiseforbudets lengde. På bakgrunn av dette ber ombudsmannen UNE om å behandle både oppholdssaken og utvisningssaken på nytt i samsvar med ombudsmannens merknader. Det bes om at dette gjøres innen 27. mars 2020 og at ombudsmannen orienteres om den fornyede behandlingen.
Dato for uttalelse: 31.1.2020 Saksnummer: 2019/617 Publisert: 18.02.2020

Eiendomsskatt på fellesareal

Saken gjelder Tvedestrand kommunes eiendomsskattetaksering av et fellesareal. Eiendommen eies av en velforening, men en rekke eiendommer og personer har omfattende bruksrettigheter til eiendommen. Velforeningen mener at rettighetene reduserer mulighetene til å få omsatt eiendommen til eiendomsskatteverdien. Ombudsmannen har kommet til at eiendomsskatten skal ilegges velforeningen som eier, ikke hver enkelt rettighetshaver slik velforeningen har bedt om. Kommunen skulle imidlertid ha foretatt en konkret vurdering av hvorvidt bruksrettighetene har innvirkning på eiendomsskatteverdien. Kommunen bes behandle saken på nytt og om å foreta den nødvendige vurderingen. Kommunen bes også forsikre seg om at likhetsprinsippet er ivaretatt ved takseringen av hytteeiendommene med rettigheter til felleseiendommen.
Dato for uttalelse: 29.1.2020 Saksnummer: 2019/1307 Publisert: 17.02.2020

Skattemyndighetenes adgang og rutiner ved stedlig kontroll i privat hjem

Saken gjelder lovligheten av Skatteetatens stedlige kontroll i et privat hjem, jf. skatteforvaltningsloven § 10-4 første ledd om kontroll hos den opplysningspliktige. Spørsmålet i saken er hvilket beviskrav som må foreligge for at det utøves næringsvirksomhet fra et privat hjem før en eventuell stedlig kontroll finner sted, og på hvilket tidspunkt kravet må være oppfylt. Saken berører også Skatteetatens rutiner ved gjennomføringen av kontrollen. Ombudsmannen er kommet til at det som et minimum krav til bevis, må foreligge sannsynlighetsovervekt for at næringsvirksomhet utøves fra den næringsdrivendes private hjem før kontroll kan foretas. Sannsynlighetskravet må være oppfylt i forkant av kontrollen. Det vil følgelig ikke være adgang til å legge vekt på eventuelle funn under kontrollen ved en etterfølgende vurdering av om beviskravet var oppfylt. I den konkrete saken har Skattedirektoratet lagt vekt på funn fra kontrollen i vurderingen av om det var adgang til å foreta kontroll hjemme hos klageren. Sett i sammenheng med at beviskravet også var uheldig formulert i skattekontorets redegjørelse til Skattedirektoratet, er ombudsmannen kommet til at klagebehandlingen ikke er forsvarlig. Skattedirektoratet bes vurdere saken på nytt. Ombudsmannen forutsetter at både skattekontoret og Skattedirektoratet i større grad tydeliggjør den rettslige normen og hvordan vurderingen skal foretas ved behandlingen av fremtidige kontroller. For øvrig er ombudsmannen positiv til at Skattedirektoratet vil innta et punkt om gjennomføringen av kontroll i private hjem i rutinen for kontroll etter skatteforvaltningsloven § 10-4.
Dato for uttalelse: 27.1.2020 Saksnummer: 2019/2829 Publisert: 12.02.2020

Innsyn i korrespondanse i anskaffelsessak

Saken gjelder krav om innsyn i korrespondanse mellom Steigen kommune og Bodø kommune i forbindelse med en anskaffelsessak og senere sak for Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Steigen kommune avslo kravet med henvisning til offentleglova § 15 om interne dokumenter. Fylkesmannen i Nordland omgjorde vedtaket delvis ved å gi innsyn i enkelte dokumenter. Tre e-poster ble unntatt offentlighet med henvisning til offentleglova § 15 annet ledd, § 18 om rettssaksdokument og § 23 om hensynet til kommunens forhandlingsposisjon. Ombudsmannen er kommet til at Fylkesmannens begrunnelse etterlater «begrunnet tvil», jf. sivilombudsmannsloven § 10 annet ledd, til om vilkårene for unntak etter offentleglova § 15 annet ledd og § 23 første ledd er oppfylt. Videre er ombudsmannen kommet til at vilkårene for unntak etter offentleglova § 18 ikke er oppfylt. Fylkesmannens meroffentlighetsvurdering er også mangelfull. Ombudsmannen ber Fylkesmannen vurdere innsynskravet på nytt.
Dato for uttalelse: 29.1.2020 Saksnummer: 2019/4197 Publisert: 06.02.2020