Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse vil Sivilombudsmannen gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Hun kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudsmannen finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Tillatelse til utsetting av fasan og rapphøns for hundetrening

Saken gjelder om det i en tillatelse til utsetting av fasan og rapphøns etter forskriften om fremmede organismer kan oppstilles vilkår for å ivareta dyrevelferden til fuglene som settes ut. Klima- og miljødepartementet opphevet flere vilkår i tillatelser gitt av Miljødirektoratet under henvisning til at dyrevelferd ikke er et direkte relevant hensyn etter regelverket om fremmede organismer. Ombudsmannen har kommet til at departementet la feil rettsanvendelse til grunn når vilkårene i de gitte tillatelsene ble opphevet under henvisning til at dyrevelferd for de utsatte fuglene ikke var et relevant hensyn. Ombudsmannen legger til grunn at de påklagde tillatelsene er effektuert, og at en fornyet vurdering derfor ikke vil kunne føre til en realitetsendring. Det forutsettes imidlertid at forvaltningen merker seg ombudsmannens synspunkter og legger disse til grunn ved behandlingen av fremtidige søknader om utsetting av fremmede organismer.
Dato for uttalelse: 12.11.2020 Saksnummer: 2019/4547 Publisert: 24.11.2020

Manglende behandling av klage på dispensasjonsvedtak

Saken gjelder manglende behandling av en klage på et dispensasjonsvedtak i Rissa kommune, nå Indre Fosen kommune. Kommunen hadde heller ikke tatt stilling til en begjæring om utsatt iverksetting av det påklagede vedtaket. Klagen datert 7. mars 2017 ble først behandlet etter at vi besluttet å undersøke saken i oktober 2018. Ombudsmannen har kommet til at kommunen ikke har fulgt reglene om saksbehandlingstid og foreløpig svar i forvaltningsloven § 11 a. Videre har kommunen ikke overholdt sin plikt etter forvaltningsloven § 42 til å vurdere begjæringen om utsatt iverksetting «snarest mulig». Ombudsmannen forutsetter at kommunen for fremtiden organiserer sitt arbeid på en slik måte at reglene i forvaltningsloven § 11 a og § 42 overholdes.
Dato for uttalelse: 6.2.2019 Saksnummer: 2018/3029 Publisert: 24.11.2020

Sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 – spørsmål om vedtaket er endret til gunst for en part

Saken gjelder krav om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 etter at Stiftelsestilsynet opphevet sitt vedtak om å oppheve en urådighetsklausul på en fritidseiendom. Bakgrunnen for kravet om sakskostnader var at klagerens far søkte om å få opphevet urådighetsklausulen, og fikk dette innvilget. Klageren påklaget vedtaket, men før klagebehandlingen var ferdig trakk faren søknaden sin. Stiftelsestilsynet opphevet deretter vedtaket om å fjerne urådighetsklausulen. Stiftelsesklagenemnda kom til at vedtaket ikke var «endret til gunst» for klageren, blant annet fordi omgjøringen ikke nødvendigvis betyr at saken er endelig avsluttet i klagerens favør, og fordi endringene ikke bygger på noen vurdering av realiteten i klagerens anførsler. Ombudsmannen er kommet til at Stiftelsestilsynets opphevelse av sitt tidligere vedtak var en endring til gunst for klageren. Stiftelsesklagenemndas avgjørelse bygger derfor på en uriktig rettsanvendelse. Ombudsmannen ber om at klagen over avslag på dekning av sakskostnader behandles på nytt.
Dato for uttalelse: 18.11.2020 Saksnummer: 2020/1663 Publisert: 23.11.2020

Riksadvokatens valg av henleggelseskode og skriftlige begrunnelse for å henlegge en voldtektssak

Saken gjelder Riksadvokatens begrunnelse for å henlegge etterforskningen av en voldtektsanmeldelse som «intet straffbart forhold bevist». Riksadvokatens skriftlige begrunnelse er ikke i tråd med god forvaltningsskikk. Det burde ha fremkommet av begrunnelsen at bistandsadvokatens sentrale anførsler var sett og vurdert. Anførslene burde også vært kommentert i den utstrekning de ga grunn til. Etter ombudsmannens syn er det heller ikke samsvar mellom Riksadvokatens bevisvurdering i begrunnelsen og den henleggelseskoden som er valgt. Dersom henleggelseskoden gjenspeiler Riksadvokatens vurdering av bevisbildet i saken, kan begrunnelsen ikke anses å være i tråd med god forvaltningsskikk. Begrunnelsen må være konsistent og i samsvar med den reelle vurderingen. Ombudsmannen ber Riksadvokaten behandle saken på nytt.
Dato for uttalelse: 29.10.2020 Saksnummer: 2020/574 Publisert: 20.11.2020

Endring av skattefastsetting etter skatteforvaltningsloven § 12-1

Ombudsmannen har av eget tiltak undersøkt Skatteetatens arbeid med å forbedre saksbehandlingen ved anmodninger om endring av skattefastsetting etter utløpet av fristene for å klage eller for å endre egenfastsetting. Saken er en oppfølging av tidligere saker om samme tema. Skattedirektoratet opplyser at det er iverksatt flere tiltak som skal sikre en korrekt behandling denne typen anmodninger. Eksempelvis ble det i juni 2020 fastsatt en egen instruks for vurderingene etter skatteforvaltningsloven § 12-1 med tilhørende instruksjonsvideo. Ombudsmannen er positiv til de tiltakene som er iverksatt, og vil følge med på utviklingen i denne type saker gjennom klager som kommer inn.
Dato for uttalelse: 17.11.2020 Saksnummer: 2020/3408 Publisert: 19.11.2020

Innsyn i interne dokumenter – merinnsyn – krav til begrunnelse m.m.

Fylkesmannen i Oslo og Viken stadfestet avslag på krav om innsyn i to dokumenter hos Oslo kommune. Dokumentene var utarbeidet i en prosess med å fastsette nye rutiner for saksbehandlingen ved inhabilitet hos henholdsvis byråden for byutvikling og direktøren for Plan- og bygningsetaten. Fylkesmannen fant at dokumentene kunne unntas offentlighet etter offentleglova § 14 første ledd om organinterne dokumenter. Ved vurderingen av meroffentlighet la Fylkesmannen til grunn at notatene ligger i kjerneområdet for unntaksbestemmelsen, og at det ikke var grunn til å gi merinnsyn for hele eller deler av notatene. Ombudsmannen mener det er begrunnet tvil om de to notatene i sin helhet ligger i kjerneområdet for offentleglova § 14, med den følge at hensynene bak unntaksbestemmelsen fullt ut gjør seg gjeldende og kan bli avgjørende for vurderingen av merinnsyn. Etter ombudsmannens syn er det i dette tilfellet – på det nåværende tidspunkt – begrunnet tvil om det er «klart urimelig, eller strir mot god forvaltningspraksis» å avslå merinnsyn, jf. sivilombudsmannsloven § 10 andre ledd. Fylkesmannen bes på dette grunnlaget om å vurdere på ny om det kan gis merinnsyn i hele eller deler av notatene. Det må i så fall foretas en konkret vurdering for hvert enkelt notat. At Fylkesmannen i sin avgjørelse ikke kommenterte sentrale hensyn som taler for offentlighet, gjorde at de krav som stilles til klageinstansens begrunnelse for å avslå merinnsyn, ikke var oppfylt. Fylkesmannen bes merke seg rekkevidden av begrunnelsesplikten til senere behandling av klagesaker om innsyn etter offentleglova.
Dato for uttalelse: 20.10.2020 Saksnummer: 2020/1262 Publisert: 18.11.2020

Innsyn i rapporter om konsekvenser av regjeringens covid-19-tiltak

Saken gjelder innsyn hos Justis- og beredskapsdepartementet i rapporter om konsekvenser av regjeringens covid-19-tiltak. Departementet foretok en generell vurdering av samtlige rapporter som er innhentet fra de øvrige departementene, og kom til at det er nødvendig å unnta disse av hensyn til den spesielle samarbeidssituasjonen som forelå, jf. offentleglova § 15 første ledd. Ombudsmannen har ikke innvendinger mot departementets konklusjon om at det i utgangspunktet er adgang til å unnta mange av rapportene. Selv om den spesielle samarbeidssituasjonen gjør seg gjeldende for alle rapportene, er ombudsmannen i tvil om alle rapportene kan unntas med den begrunnelsen departementet har gitt. Ombudsmannen ber Justis- og beredskapsdepartementet om å foreta en ny vurdering der nødvendighetsvilkåret knyttes opp mot hver enkelt rapport.
Dato for uttalelse: 13.11.2020 Saksnummer: 2020/2672 Publisert: 18.11.2020

Innsyn i helseministerens kalender

Saken gjelder innsyn i helseministerens elektroniske kalender for perioden 1. januar 2020 til 15. mars 2020. Ombudsmannen er enig med Helse- og omsorgsdepartementet i at kalenderoppføringer som ikke er private oppføringer, oppføringer knyttet til statsrådens verv eller medlemskap i Høyre, og rene administrative oppføringer slik som bestilling av bil, flyreferanser osv., i utgangspunktet er å anse som saksdokumenter for departementet. Videre er ombudsmannen enig med departementet i at de kalenderoppføringene som ikke er sendt ut av departementet eller mottatt fra eksterne, er å anse som organinterne dokumenter, jf. offentleglova § 14. Ombudsmannen minner om at departementet ved vurdering av merinnsyn skal vekte de hensynene som begrunner unntak mot de konkrete hensynene som taler for offentlighet av det aktuelle dokumentet. Ombudsmannen har merket seg at departementet har presisert egne rutiner for journalføring av invitasjoner til statsråden, mediehenvendelser sendt direkte til kommunikasjonsavdelingen og svar på slike henvendelser.
Dato for uttalelse: 26.10.2020 Saksnummer: 2020/1700 Publisert: 11.11.2020

Innsyn i dokumenter hos Mattilsynet – saksbehandlingstid

En person ba om innsyn i to dokumenter hos Mattilsynet. Etter seks måneder var kravet ikke besvart. Mattilsynet begrunnet tidsbruken med at vedkommende hadde bedt om innsyn i over tre tusen dokumenter i 2018 og at det lå an til tilsvarende for 2019. Det var derfor satt en øvre grense på hvor mange av personens innsynskrav som skulle behandle per uke. Mattilsynet begrunnet beslutningen med hensynet organets øvrige oppgaver. Ved uvanlig mange innsynskrav fra én enkeltperson over en lang periode, kan organet behandle kravene også etter andre saklige prioriteringskrav enn ren tidsprioritet. Ressursbruken vil da måtte balanseres mot organets andre oppgaver, inkludert andre innsynskrav. Terskelen er imidlertid høy. I tillegg er det en grense for hvor lang tid som kan aksepteres. Ombudsmannen er kommet til at en behandlingstid på over seks måneder er for lang og i strid med lovens krav.
Dato for uttalelse: 6.11.2020 Saksnummer: 2020/2098 Publisert: 10.11.2020