Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse vil Sivilombudsmannen gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Han kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudsmannen finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Norsk pasientskadeerstatnings behandlingstid i sak om utmåling av erstatning

Saken gjelder behandlingstiden ved Norsk pasientskadeerstatnings utmåling av erstatning etter et tidligere vedtak om at pasienten hadde rett på erstatning for behandlingen av en skulderskade. Ombudsmannen har kommet til at saksbehandlingstiden hos Norsk Pasientskadeerstatning på mer enn to år og syv måneder er for lang. NPE må kritiseres for den lange saksbehandlingstiden, og for manglende behandling av krav om delutbetalinger. Dessuten har tilbakemeldingene til pasienten underveis i saken ikke vært tilfredsstillende. Ombudsmannen forutsetter at saken nå ferdigbehandles. Det forutsettes videre at Norsk pasientskadeerstatning merker seg ombudsmannens synspunkter, og sørger for å innrette saksbehandlingen i fremtidige saker i henhold til disse.
Dato for uttalelse: 14.7.2017 Saksnummer: 2016/3415

Innsyn i interne dokumenter – miljøinformasjon

Klima- og miljødepartementet avslo en begjæring om innsyn i dokumenter som var utarbeidet i forbindelse med arbeidet med retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner. Departementet fant at dokumentene kunne unntas etter offentleglova § 14 og miljøinformasjonsloven § 11. Etter at ombudsmannen tok saken opp med departementet, ble det gitt innsyn i ett brev mellom Helsedirektoratet og Sosialdepartementet. For øvrig ble avslaget opprettholdt for 19 dokumenter. Departementet har ikke i sin begrunnelse for avslaget eller i sine svar til ombudsmannen vist at det er foretatt konkrete vurderinger av om dokumentene kan unntas offentlighet etter miljøinformasjonsloven § 11. Departementet har heller ikke vist at det er vurdert om deler av de aktuelle dokumentene kan offentliggjøres, jf. miljøinformasjonsloven § 11 tredje ledd. Ombudsmannen har kommet til at det hefter begrunnet tvil ved om departementet har foretatt slike konkrete vurderinger av innsynsspørsmålet som miljøinformasjonsloven § 11 gir anvisning på.
Dato for uttalelse: 5.9.2017 Saksnummer: 2017/806

Saksbehandlingstiden for internasjonale saker ved Nav – sak av eget tiltak

Ombudsmannen følger kontinuerlig med på saksbehandlingstiden i Nav og foretar jevnlig undersøkelser av eget tiltak og på generelt grunnlag. Forrige undersøkelse av behandlingstiden i internasjonale saker ble gjort i 2015 (se sak 2015/2817). I mellomtiden har Nav omorganisert behandlingen av internasjonale saker. Arbeids- og velferdsdirektoratet ble i brev 6. februar 2017 bedt om å redegjøre for behandlingstiden sammenlignet med det som ble opplyst ved forrige undersøkelse i 2015. Arbeids- og velferdsdirektoratet svarte ombudsmannen i brev 7. april 2017. Ombudsmannen fant etter dette å la saken bero med den redegjørelsen og forklaringen som var gitt. Imidlertid vil ombudsmannen følge utviklingen videre, i første omgang gjennom klagesakene og telefonhenvendelsene ombudsmannen får.
Dato for uttalelse: 14.8.2017 Saksnummer: 2017/133

Tildeling av driftstilskudd til fysioterapeut

Saken gjelder X kommunes tildeling av 50 % driftstilskudd tilknyttet en eksisterende privat fysioterapeut gruppepraksis. Søkeren som ble innstilt som nummer tre til driftstilskuddet, klaget på tildelingsvedtaket. Behandlingen i kommunens klagenemnd førte til at klageren ble tildelt driftstilskuddet. Hun som opprinnelig var innstilt som nummer én, og tildelt driftstilskuddet før klageomgangen, klaget så til ombudsmannen over klagenemndas saksbehandling, kvalifikasjonsvurdering og vektlegging av gjenværende fysioterapeuters uttalelse. Ombudsmannen kom til at klagenemnda ikke hadde forstått kravene som det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet stiller til tildelingsprosessen, og særlig til utøvelsen av skjønnet når flere kvalifiserte søkere skal vurderes mot hverandre. Det var også feil av klagenemnda å tillegge de gjenværende fysioterapeutenes uttalelse stor vekt, uten å foreta noen nærmere vurdering av om uttalelsen fremsto som objektiv og saklig.
Dato for uttalelse: 18.8.2017 Saksnummer: 2016/3463

Kompensasjon av merverdiavgift for produksjon av undervisningstjenester i samvirke

Y fylkeskommune og A samarbeider om en linje for tredje trinn i videregående skole. Spørsmålet i saken er As undervisning for Vg3 i et fag faller inn under kompensasjonsordningen som produksjon av en lovpålagt undervisningstjeneste i samvirke med fylkeskommunen. I Skattedirektoratets vedtak i klagesaken var avslaget i hovedsak begrunnet med at A etter opplæringsloven ikke var ansvarlig for å oppfylle elevenes rettskrav på opplæring, og derfor ikke kunne være kompensasjonsberettiget etter kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. Ombudsmannen kom til at kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c ikke oppstiller noe vilkår om at ansvaret for opplæringen må være overdratt til den private virksomheten. Skattedirektoratets lovforståelse var derfor ikke i samsvar med gjeldende rett. AS undervisningsbidrag ble etter en helt konkret vurdering ansett å være et så vesentlig element i denne lovpålagte undervisningen at det var naturlig å karakterisere det som «produksjon» i samvirke med fylkeskommunen etter § 2 første ledd bokstav c, jf. Rt. 2010 s. 236 (Alta). Skattedirektoratet ble bedt om å vurdere saken på nytt og orientere ombudsmannen når nytt vedtak forelå
Dato for uttalelse: 24.7.2017 Saksnummer: 2016/1131

Innsyn i det sentrale motorvognregisteret – identifikasjonskravet og retten til sammenstilling fra databaser

Saken gjelder innsyn i Det sentrale motorvognregisteret, nærmere bestemt opplysninger om alle kjøretøy med produsent og modellbetegnelse, registreringsnummer og eier. Samferdselsdepartementet avviste innsynskravet under henvisning til at det ikke kunne sies å være en sammenstilling av opplysninger fra databasen, men derimot en søknad om utlevering av hele databasen. Departementet viste blant annet til at identifikasjonskravet i offentleglova § 28 andre ledd var til hinder for at klageren hadde krav på innsyn i hele databasen. Ombudsmannen er kommet til at et krav som gjelder innsyn i en hel database som regel vil kunne avvises etter offentleglova § 28 andre ledd. Dette gjelder selv om kravet er formulert som et krav om sammenstilling av opplysningene i databasen. Innsynskravet i denne saken gjelder ikke alle opplysningene i databasen. Kravet gjelder noen utvalgte opplysninger fra det som må anses som flere saksdokumenter i databasen. Det er følgelig bedt om innsyn i en sammenstilling, og ikke en rekke dokumenter. Begrensningen i offentleglova § 28 andre ledd kommer dermed ikke til anvendelse, og det var ikke adgang til å avvise kravet. Ombudsmannen er imidlertid kommet til at sammenstillingen ikke kunne gjøres med «enkle framgangsmåtar».
Dato for uttalelse: 11.8.2017 Saksnummer: 2016/2789

Uanmeldte trekk i lønn for tilbakekreving av for mye utbetalt lønn

X kommune hadde uten noen form for forvarsel trukket klager i lønn i februar og mars 2015, og på den måten krevet inn for mye utbetalt lønn i juni og juli 2014. Da ombudsmannen tok saken opp med kommunen, anførte kommunen at en klausul i klagers arbeidsavtale for perioden 1. januar til 31. juli 2014 om at «[v]ed feil utbetalt lønn kan lønnsutbetaler foreta nødvendige justeringer neste lønningsdag» var tilstrekkelig rettslig grunnlag for at feilutbetalingen kunne kreves tilbakebetalt ved lønnstrekk. Ved avslutning av saken uttalte ombudsmannen at standardklausuler om trekk i lønn ved feilutbetalinger som den i klagers arbeidsavtale hverken gir holdbart rettslig grunnlag for trekk i lønn eller for at arbeidsgiver har et gyldig tilbakebetalingskrav. X kommune ble derfor kritisert både for å ha trukket klager i lønn uten å ha rettslig grunnlag for lønnstrekket, og for ved lønnstrekket å ha dekket inn et pengekrav som kommunen etter de ulovfestede reglene om tilbakesøking av erlagt ytelse – læren om condictio indebiti – etter all sannsynlighet ikke hadde rett til å kreve tilbakebetalt. Ombudsmannen forutsatte at kommunen la om sin praksis slik at den kom i overensstemmelse med gjeldende rett, både hva gjaldt lønnstrekk og behandling og vurdering av tilbakesøkingskrav etter feilutbetaling av lønn. I tillegg ba ombudsmannen X kommune om på egnet måte å reparere den urett som kommunen hadde begått mot klager.
Dato for uttalelse: 8.8.2017 Saksnummer: 2017/256

Avslag på krav om innsyn i forvaltningens svar på tips om lovbrudd fra privatperson

Saken gjelder innsyn i et svar fra Fylkesmannen i Finnmark på tips om lovbrudd fra en privatperson. Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet avslo kravet under henvisning til offentleglova § 24 annet ledd første punktum, som gjelder dokumenter om lovbrudd «frå private». Ombudsmannen er kommet til at unntaket i offentleglova § 24 annet ledd første punktum bare kommer til anvendelse når avsenderen er en privatperson, og at unntaket i andre punktum, som blant annet gjelder når avsenderen er et offentlig organ, gjelder inntil en sak er avgjort. Offentleglova § 24 annet ledd gir dermed ikke hjemmel til varig unntak fra hovedregelen om innsyn for forvaltningens svar på dokumenter som kan unntas etter første punktum. Ettersom dokumentet inneholder taushetsbelagte opplysninger, og disse utgjorde den vesentligste delen av dokumentet, var det likevel hjemmel for å unnta dokumentet i sin helhet.
Dato for uttalelse: 3.8.2017 Saksnummer: 2017/1276

Nektet registrering av binærkode – Redusert avgift på elektrisk kraft

Saken gjelder registrering av næringskode og betydningen dette har for adgangen til å få fakturert redusert avgift på forbruk av elektrisk kraft. Ombudsmannen kom til at særavgiftforskriften § 3-12-4 ga tilstrekkelig hjemmel til å legge registreringen i Enhetsregisteret til grunn for om et foretak kvalifiserer for å bli fakturert redusert avgift på elektrisk kraft. Det er imidlertid et spørsmål om ordlyden i bestemmelsen bør endres for bedre å samsvare med gjeldende praksis om at det innen næringshovedområdene B og C kun registreres en hovednæringskode i Enhetsregisteret som også avgjør om foretaket kan bli fakturert redusert avgift.
Dato for uttalelse: 1.8.2017 Saksnummer: 2016/3381