Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse vil Sivilombudsmannen gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Han kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudsmannen finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Rettslig klageinteresse i sak om endring av tidligere konsesjonsgitte nettanlegg

Saken gjelder spørsmålet om rettslig klageinteresse for en lokal natur- og miljøvernorganisasjon. Foreningen påklaget et vedtak om konsesjon til endringer i en pågående vindkraftutbygging og anførte at endringen innebar at flere boliger ble liggende i elektromagnetiske felt med stråling over utredningsgrensen på 0,4 mikrotesla. Olje- og energidepartementet fant at klagegjenstanden falt utenfor foreningens formål og avviste klagen. Ombudsmannen kom til at departementet ikke la tilstrekkelig vekt på foreningens formålsbestemmelse og faktiske virksomhet i avvisningsvedtaket. Ombudsmannen kom imidlertid også til at foreningen ikke hadde representativitet i området som berøres av endringskonsesjonen. Vilkårene for rettslig klageinteresse er da ikke til stede.
Dato for uttalelse: 1.6.2018 Saksnummer: 2017/2102

Refusjon av søskenmoderasjon til privat barnehage

Saken gjelder om X kommune hadde refundert en privat barnehage den søskenmoderasjonen barnehagen hadde gitt i foreldrebetalingen i årene 2006-2014. Ombudsmannen fant det ikke tilstrekkelig dokumentert at full refusjon var blitt gitt gjennom kommunens driftstilskudd til barnehagen. Kommunens bruk av den nasjonale utregningsmalen (for årene 2006-2010) var ikke egnet til å sikre at barnehagen fikk refundert fullt ut den moderasjonen barnehagen hadde gitt i foreldrebetalingen. Det fremgikk heller ikke av den særskilte avtalen om økt tilskudd til barnehagen for årene 2011-2014 at full refusjon av søskenmoderasjon inngikk i tilskuddet. Ombudsmannen var enig med kommunen i at refusjonskravet for årene 2006-2010 var foreldet, men ba kommunen om å vurdere refusjonskravet for årene 2011-2014 på nytt.
Dato for uttalelse: 6.6.2018 Saksnummer: 2017/3666

Dispensasjon fra reguleringsplan

Saken gjelder dispensasjon fra bestemmelser i reguleringsplan, bl.a. utnyttelsesgrad, for rivning av eksisterende enebolig og oppføring av tre nye eneboliger. Fylkesmannen viste i dispensasjonsvurderingene til kommunens mål om at 50 prosent av nye boliger skal etableres ved fortetting. Ombudsmannen kom til at det er tvil til om dispensasjonene kan gis med denne begrunnelsen. I den fornyede gjennomgangen bes Fylkesmannen om å ta stilling til om hensynet til en helhetlig vurdering av planområdet tilsier at det skulle vært utarbeidet ny plan.
Dato for uttalelse: 23.4.2018 Saksnummer: 2017/2921

Pågripelse etter utlendingsloven

En X borger ble stoppet ved innreisekontrollen på Oslo lufthavn. Hun hadde oppholdskort i Frankrike, men politiet mente hun hadde oversittet den lovlig oppholdstiden dette ga i Norge. Det ble opprettet utvisningssak og hun ble pågrepet etter utlendingsloven på grunn av unndragelsesfare. Andre dag etter pågripelsen ble hun uttransportert til Frankrike. Pågripelsesbeslutningen i denne saken oppfylte ikke kravene til begrunnelse i straffeprosessloven § 175 jf. utl § 106 tredje ledd, og EMK artikkel 5 nr. 2. Beslutninger om pågripelser begrunnet med unndragelsesfare må som et minimum gi en kort beskrivelse av de viktigste faktiske forhold som legges til grunn og oppgi hvilke «konkrete holdepunkter» for unndragelse som foreligger, jf. § 106 annet ledd bokstav b). Beslutningen er nedtegnet på et standardskjema som ikke har noen rubrikk for begrunnelse ut over angivelse av hjemmel. Manglene ved begrunnelsen i denne saken må derfor antas å foreligge i en rekke andre saker, noe politiet har bekreftet. Det er tvil om politiet foretok en forsvarlig vurdering av om alle vilkårene for pågripelse var oppfylt, og det er ikke er nedtegnet noe sted eller fremgår av politiets redegjørelse overfor ombudsmannen at de har vurdert om andre tiltak kunne ha vært tilstrekkelig for å oppnå formålet med pågripelsen.
Dato for uttalelse: 25.5.2018 Saksnummer: 2016/3741

Skjæringstidspunktet for ettårsfristen etter utlendingsforskriften §10-8 femte ledd og unntak fra fristen i visse tilfeller

Saken gjelder Utlendingsnemndas tolkning av skjæringstidspunktet for ettårsfristen i utlendingsforskriften § 10-8 femte ledd, slik bestemmelsen lød frem til 1. august 2017. Bestemmelsen gjør unntak fra underholdskravet ved søknad om opphold etter reglene om familieinnvandring med person som har opphold etter reglene om beskyttelse. Unntaket forutsetter at søknad om opphold er «fremmet» innen ett år etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse. Dersom ettårsfristen er utløpt, kommer unntaket likevel til anvendelse dersom «søkeren har vært forhindret fra å registrere eller fremme søknaden på et tidligere tidspunkt på grunn av forhold som ligger utenfor søkerens kontroll». Klagerne registrerte sin søknad om opphold elektronisk og betalte saksbehandlingsgebyr innen utløpet av ettårsfristen. To uker og tre dager før utløpet av ettårsfristen bestilte de time hos ambassaden for å levere vedlegg til søknaden. På grunn av ventetid ved ambassaden fikk de imidlertid time over fem uker senere. Utlendingsnemnda avslo søknaden, idet den ble ansett fremmet etter utløpet av ettårsfristen. Etter ombudsmannens syn ble ettårsfristen avbrutt idet klagerne hadde registrert søknaden elektronisk og betalt saksbehandlingsgebyret. Ventetiden hos ambassaden må dessuten anses som en hindring utenfor klagernes kontroll. Utlendingsnemndas avslag bygger følgelig på en uriktig tolkning av utlendingsforskriften § 10-8 femte ledd. Utlendingsnemnda bes på denne bakgrunn om å vurdere saken på nytt. Det forutsettes også at nemnda merker seg ombudsmannens synspunkter og legger disse til grunn i sin fremtidige praksis.
Dato for uttalelse: 31.5.2018 Saksnummer: 2017/1642

Utforming av utlysningstekst og kvalifikasjonsvurdering ved tildeling av driftstilskudd for fysioterapeut

Saken gjelder X kommunes tildeling av 80% driftstilskudd i fysioterapi til en privat praksis i kommunen. Klageren mente blant annet at den som fikk driftstilskuddet, ikke oppfylte kvalifikasjonskravene i utlysningsteksten. Klageren hadde også flere innsigelser til kommunens vurderinger av søkernes kvalifikasjoner. Etter ombudsmannens syn fremstår det som om kommunen ikke har hatt et bevisst forhold til at kvalifikasjonskravene i utlysningsteksten trekker opp rammene for hvem som kan få driftstilskuddet. Fordi kommunen synes å ha sett bort fra tilleggsutdanning som manuellterapeut, knytter det seg også begrunnet tvil til om tilskuddet ble tildelt den som var best faglig kvalifisert.
Dato for uttalelse: 23.5.2018 Saksnummer: 2018/416

Mangler ved UDIs veiledning om mulighet for å be om prioritert behandling

Sivilombudsmannen mener UDIs nettsider gir feil informasjon om mulighetene for å få prioritert saksbehandling av søknader om familieinnvandring. Informasjonen som gis på nettsiden tilsier at det bare er i tre klart definerte situasjoner at det er mulig å søke om prioritering. Direktoratet gjør imidlertid alltid en konkret vurdering av slike anmodninger ut fra om saken har et unikt hastepreg. UDI erkjenner at informasjonen på nettsiden kan være misvisende, og vil vurdere om det er mulig å gi informasjon på en måte som gir et mer korrekt bilde. Ombudsmannen har bedt UDI informere om resultatet av disse vurderingene.
Dato for uttalelse: 10.4.2018 Saksnummer: 2017/2622

Plangrunnlag for rammetillatelse

Saken gjelder søknad om rammetillatelse for å bygge en tilleggsetasje på en bolig. Spørsmålet er om det er bestemmelsene om maksimal utnyttelsesgrad og maksimal gesimshøyde i kommuneplanens arealdel som skal gjelde, eller om de strengere bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan skal legges til grunn. Fylkesmannen i Nordland hadde kommet til at bestemmelsene i kommuneplanens arealdel hadde forrang. Ombudsmannen er kommet til at kommuneplanens bestemmelser om utnyttelsesgrad går foran reguleringsplanens bestemmelse i behandlingen av byggesaken. Bestemmelsene om maksimal gesimshøyde følger imidlertid av reguleringsplanen som gjelder for området der boligen ligger. Fylkesmannen er bedt om å behandle saken på nytt.
Dato for uttalelse: 15.5.2018 Saksnummer: 2017/3013

Retting av støyforhold – bruk av lydanlegg på sommerleir

Saken gjelder støy fra lydanlegg på en sommerleir. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder traff vedtak om retting av støyforholdene etter regelverket om miljørettet helsevern. Bakgrunnen for rettingsvedtaket var klager på støy fra hyttenaboer. Vedtaket begrenset antall ganger og tidspunkter lydanlegg kunne brukes, og hva det kunne brukes til. Ombudsmannen er kommet til at Fylkesmannen ikke i tilstrekkelig grad har angitt det rettslige grunnlaget for å pålegge retting av støyforholdene, og at Fylkesmannens vedtak ellers ikke er godt nok begrunnet når det gjelder vilkårene for retting i folkehelseloven.
Dato for uttalelse: 18.5.2018 Saksnummer: 2017/760