Sykehuset Østfold, sikkerhetsseksjoner

Mye og langvarig bruk av belter, manglende kunnskap og interesse om tvangstall og lite egnede lokaler var blant funnene Sivilombudsmannen gjorde under et besøk til de psykiatriske sikkerhetsseksjonene ved Sykehuset Østfold.

Oppfølging

Sivilombudsmannen gjennomførte 9.-11. oktober 2018 et besøk til Sykehuset Østfold, sikkerhetsseksjon 1 og 2. Seksjonene er underlagt Psykiatrisk avdeling og voksenhabilitering ved Sykehuset Østfold. Det ble i samme periode gjennomført et besøk til alderspsykiatrisk seksjon som omtales i egen rapport.

Mye og langvarig bruk av belter og manglende tvangsvedtak

Begge sikkerhetsseksjonene hadde flere tilfeller av svært langvarig bruk av belter. Sivilombudsmannen fant at det ved sikkerhetsseksjonene oftere ble brukt mekaniske tvangsmidler enn det som har blitt rapportert fra andre, liknende institusjoner. Begge seksjonene hadde flere tilfeller av svært langvarig bruk av belter, og det var også utstrakt bruk av transportbelter.

Lokaler som er lite egnet til god pasientbehandling

Sikkerhetsseksjonene er lokalisert i det nye sykehusbygget på Kalnes, og de er relativt likt utformet. Lokalene var lite egnet for god pasientbehandling.

Skjermingsenhetene besto av ett stort rom, med et eget lite innburet uteområde for lufting. Alle skjermingsrommene hadde senger med ferdig monterte remmer til belter, som hang godt synlig ned fra sengen. Dette er et uheldig signal og kan være lite trygghetsskapende for pasienter.

Fellesområdene fremsto som for små tatt i betraktning antall pasienter og personale. Dette er uheldig både fordi det kan bidra til at pasienter isolerer seg på eget rom, og fordi det gjør det vanskelig å effektivt forebygge konflikter, vold og utagering på en sikkerhetsseksjon.

Manglende kunnskap og interesse om tvangstall

Besøkene til Sykehuset Østfold viste at Psykiatrisk avdeling kun fulgte med på totalantallet i forekomst av tvang, og ikke variasjon i bruk av tvang mellom de ulike seksjonene. De to sikkerhetsseksjonene, som har lik funksjon og like mange plasser, hadde svært ulik forekomst av tvangsbruk. Disse systematiske forskjellene mellom seksjonene var det lite kjennskap til blant ansatte på alle nivåer. Det var også lite interesse i å følge med på tvangstall og lite tro på at det var noe seksjonene kunne gjøre for å få ned tvangsbruken.

For streng kontroll av pasienters kontakt med omverdenen

I utgangspunktet har pasienter innlagt i psykisk helsevern samme rettigheter til bruk av egen telefon og å motta besøk som resten av befolkningen. Under besøket kom det frem at husordensreglene ved en av seksjonene la begrensinger i bruk av egen mobiltelefon utover det Psykisk helsevernloven åpner opp for. Seksjonene hadde en praksis der de overvar og begrenset telefoner og besøk i større grad enn det man kan gjøre, uten vedtak om begrensninger i kontakt med omverdenen. Dette gjaldt særlig for pasienter som var underlagt skjerming.