Hedmark ungdoms- og familiesenter

Behov for bedre sikring av ungdommers rettssikkerhet.

Under et besøk til Hedmark ungdoms- og familiesenter fant Sivilombudsmannen at stedet var tilbakeholdne med å bruke kroppsvisitering. Samtidig pekes det på en rekke punkter der ungdommenes rettsikkerhet i større grad bør sikres. Det ble blant annet funnet at ungdom i noen tilfeller fikk begrenset sin bevegelsesfrihet inne på institusjonen ved innkomst uten at det ble fattet vedtak og skrevet protokoll.

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte Hedmark ungdoms- og familiesenter, avdeling Vien 4-25 i mai 2017. Vien 4-25 er en av tre akuttavdelinger ved Hedmark ungdoms- og familiesenter. Avdelingen tar imot ungdom i alderen 13–18 år, og er en lukket institusjonsavdeling der ungdom kan plasseres etter midlertidig tvangsvedtak. Hedmark ungdoms- og familiesenter ble varslet i mars 2017 om at et besøk ville finne sted i perioden medio april til juni 2017. Dato for besøket ble ikke varslet.

Restriktiv med bruk av visitering

Når barn plasseres på en institusjon, legger dette begrensinger på deres personlige frihet og selvbestemmelsesrett. Dette er friheter og rettigheter som er beskyttet av menneskerettighetene og som bare kan begrenses dersom inngrepet er nødvendig, proporsjonalt og regulert gjennom lov eller forskrift. Funn under besøket viste at Vien 4-25 var restriktive med bruk av inngripende tvang som kroppsvisitering. Dette fremhever Sivilombudsmannen som positivt.

Utelukkelse fra fellesskapet

Under besøket fant Sivilombudsmannen at det var blitt bestemt at ungdommer i en periode etter at de var kommet til institusjonen ikke skulle ha adgang til fellesrom og fellesskap. – Når ansatte bestemmer at en ungdom ikke har adgang til fellesrommene og til fellesskap med andre ungdommer fremstår dette som en begrensning i bevegelsesfriheten som det bør fattes vedtak for. Uten vedtak har ungdommen heller ikke mulighet til å klage på avgjørelsen, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Bruk av politibistand

Rapporten tar også for seg bruk av politibistand på barneverninstitusjon. Vien 4-25 hadde politibistand ved flere anledninger i 2016 og 2017. Sivilombudsmannen understreker at det er svært inngripende å benytte politibistand inne på en institusjon og at institusjonen ikke har anledning til å bruke politiet til å løse egne oppgaver. I rundskriv til rettighetsforskriften legges det til grunn at institusjoner skal ha personale og metoder som gjør at de innenfor de rammene regelverket setter kan håndtere den målgruppen de er godkjent for.

Ungdom i en særlig sårbar situasjon

Rapporten tar også opp problematikken rundt ungdom som av ulike grunner utsettes for mye bruk av tvang. I tilfeller med alvorlig selvskading eller vedvarende suicidalitet er det bred internasjonal enighet blant eksperter om at man bør forsøke å unngå innleggelser så langt det er mulig. Dette har tradisjonelt vært en gruppe pasienter som er blitt lagt inn på tvang og som har vært utsatt for omfattende tvangsbruk når de har vært innlagt.  Sivilombudsmannen peker her på risikoen for at ungdom som selvskader og som har sin omsorgsbase på en barnevernsinstitusjon som har lov til å bruke tvang, får en omsorg som likner den man nå søker å unngå i psykisk helsevern. Sivilombudsmannen trekker også frem at det er avgjørende at ungdommer får si sin mening i alle saker som berører dem. Dette gjelder også i forbindelse med Fylkesmannens tilsyn i saker der en ungdom er underlagt omfattende tvang.