Besøk til Høyås bo- og rehabiliteringssenter

Høsten 2020 gjennomførte Sivilombudsmannen for første gang besøk ved sykehjem. Nå er rapporten fra Høyås bo- og rehabiliteringssenter klar.

Oppfølging

Sivilombudsmannen har som en av sine sentrale oppgaver å forebygge umenneskelig og nedverdigende behandling på steder der noen kan være fratatt friheten.

−Mange beboere på sykehjem er helt avhengige av personale for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter, og har derfor i praksis ikke frihet til å ta de valg som gjelder eget liv. Det er også på bestemte vilkår adgang til å benytte tvang på sykehjem. Dette er bakgrunnen for at Sivilombudsmannen besøker sykehjem, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte Høyås bo- og rehabiliteringssenter i Nordre Follo kommune i oktober 2020.

Manglende kunnskap om forebygging og bruk av tvang

−Mye er bra på Høyås bo- og rehabiliteringssenter, men vi gjorde også funn som viste manglende kunnskap, opplæring og systematikk, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.

De fleste av de pårørende vi snakket med fortalte at de og beboerne følte seg godt ivaretatt på sykehjemmet.

Det manglet imidlertid tilstrekkelig kunnskap og oversikt over bruken av tvungen helsehjelp ved sykehjemmet. Det var stor usikkerhet om hva som skulle regnes som tvang, i hvilke situasjoner det var hjemmel for å bruke tvang, og når det skulle fattes vedtak om bruk av tvang. Sykehjemmet hadde ikke et system for kvalitetssikring av vedtak. Kommunen skal etter loven ha en «overordnet faglig ansvarlig» som skal motta kopi av alle vedtak. Det fantes ingen slik overordet faglig ansvarlig i Nordre Follo kommune, og det var derfor ingen som hadde oversikt over tvangsbruk på sykehjem i kommunen.

−Manglende kunnskap om reglene for bruk av tvang utgjør en risiko for at beboere utsettes for ulovlig tvang, fordi vilkårene for å bruke tvang ikke er oppfylt, eller fordi bruken av tvang ikke er dokumentert i et vedtak, sier Hanne Harlem.

Ansatte ble ikke gitt systematisk opplæring i hvordan de kan forebygge og håndtere utfordrende atferd, og det var heller ingen systematisk oppfølging av personale etter vanskelige hendelser.

Lite mulighet til friluft og aktivitet

Det var liten grad av individuelt tilpassede aktiviteter for beboerne, og lite mulighet til å være ute i friluft og i fysisk aktivitet. Personalets praktiske muligheter til å bli med beboere utenfor sykehjemmet var svært begrenset, og vi så også ulike fysiske hindringer som begrenset beboernes mulighet til å bevege seg fritt.

−De fleste eldre sykehjemsbeboere trenger hjelp til å opprettholde fysisk funksjon og bevegelse. Tilpasset fysisk aktivitet og mulighet til å være ute kan gjøre beboere mer selvhjulpne og gi dem en bedre hverdag, sier Hanne Harlem. − Det er viktig at beboernes frihet ikke begrenses mer enn det loven tillater.

Besøket ved Høyås bo- og rehabiliteringssenter

Vårt besøk gikk til sokkelavdelingen som hadde 31 plasser forbeholdt pasienter med demens. Besøket var tilpasset de gjeldende smittevernreglene på besøkstidspunktet.