Rapporten understreket at tortur og umenneskelig behandling fortsatt finner sted og at stater, som stadig oftere handler på tvers av landegrensene, må være klar over hvilke følger disse handlingene kan ha.
Méndez viste blant annet til at stater er involvert i militær aktivitet i utlandet, fredsbevarende styrker, frihetsberøvelse av personer, grensekontroll, utlevering av mistenkte kriminelle, og de facto kontroll eller påvirkning av ikke-statlige aktører i andre stater.
Forbudet mot tortur og umenneskelig behandling er absolutt. Det kan ikke fravikes under noen omstendigheter og kan ikke begrenses geografisk. Statene må respektere rettighetene til alle mennesker, uansett hvor i verden de er, til å ikke bli torturert eller utsatt for umenneskelig behandling.
Méndez oppfordret statene til å være sitt ansvar bevisst og til å straffeforfølge tortur og umenneskelig behandling, uansett hvem som var ansvarlig for handlingene eller hvor i verden disse fant sted.
