Sivilombudsmannen besøkte 12.-14. november seks bofellesskap under barnevernsinstitusjonen Stendi Nymogården. Nymogården er underlagt Stendi barnevern region Nord, og holder til i Målselv kommune i Troms.
Avdelingene på Nymogården er langtidsavdelinger, og tar imot ungdom fra hele landet. To av bofellesskapene er godkjent for å ta imot ungdom som plasseres på tvang. På besøkstidspunktet bodde flere ungdommer alene med ansatte:
– Vi har sett andre steder at det å bo alene med voksne kan være en god løsning for noen ungdommer. Samtidig er det ingen tvil om at dette også innebærer risiko, sier setteombudsmann Kirsten Sandberg. – Dette så vi flere eksempler på ved Nymogården.
Sivilombudsmannen peker blant annet på at manglende kompetanse og ustabilitet i personalgruppene skaper ekstra sårbarhet for ungdommer som bor alene med voksne.
Bekymring for forholdene for ungdom plassert på tvang
– Samlet fremstod avdelingene med tvangsplasseringer som lite rustet til å ta imot ungdommene som var plassert der. Dette er bekymringsfullt, sier Sandberg.
Under besøket kom det frem at det var høy utskiftning av ansatte og manglende stabilitet i vaktlagene på flere avdelinger. Dette innebar risiko for flere uheldige forhold for ungdommer plassert på tvang. Blant annet førte ustabiliteten til manglende kontinuitet i den miljøterapeutiske behandlingen og svakheter i arbeidet med å forebygge tvang. Ungdommene opplevde i svært liten grad at de fikk medvirke i små og store avgjørelser som angikk dem.
For ombudsmannen fremstod det også som at ungdom med komplekse utfordringer hadde blitt plassert på avdelinger som verken var forberedt på, eller opplevde å ha kompetanse, til å møte deres behov. Det var bekymring for at enkelte av ungdommene hadde utviklet ytterligere problemer og atferd som de tidligere ikke hadde hatt, inkludert straffbare forhold, under plasseringen ved Nymogården.
Avsidesliggende beliggenhet på boligene med tvangsplasseringer forsterket også utfordringene med å få til aktiviteter og skape meningsinnhold i hverdagen. Mange aktiviteter og tiltak ble utsatt, eller ikke gjennomført.
Samlet var det derfor grunn til bekymring for at Nymogården på besøkstidspunktet ikke klarte å bøte på de isolasjonsliknende forholdene som ungdom plassert på tvang bodde under, eller å legge til rette for en god utvikling for ungdommene.