Innsatte i fengsler er særlig sårbare under en pandemi. De har begrenset mulighet til å beskytte seg mot smitte, og de har generelt en høyere sykelighet enn befolkningen ellers.
Nye metoder for å ivareta forebyggingsmandatet
Sivilombudsmannens forebyggingsenhet innstilte midlertidig sine besøk til steder for frihetsberøvelse 11. mars. Dette ble gjort for å ikke utsette noen for økt risiko for smitte. For første gang undersøkte forebyggingsenheten situasjonen for frihetsberøvde uten å gjennomføre fysiske besøk.
Undersøkelsen, som bygger på informasjon innhentet i perioden 12. mars til 14. mai 2020, inkluderer informasjon fra sentrale myndigheter, et utvalg fengselsledere, fengselshelsetjenester og en spørreundersøkelse til innsatte i et utvalg fengsler.
-Formålet med undersøkelsen har vært å bidra til læring og redusert risiko for menneskerettsbrudd ved et nytt smitteutbrudd. Vårt håp er at rapporten kan brukes som ledd i evaluering og planlegging for fremtidige tiltak, sier sivilombudsmann Hanne Harlem
Avgjørende at inngripende begrensninger i innsattes hverdag avlastes med kompenserende tiltak
Umiddelbart etter at covid-19-pandemien var et faktum, innførte kriminalomsorgen flere tiltak for å opprettholde fysisk avstand og ivareta hygiene og sanitære behov i fengslene. Disse tiltakene må antas å ha vært viktige for å unngå store smitteutbrudd i fengslene. Belegget i fengslene ble betydelig redusert, blant annet for å sikre at ingen innsatte måtte dele celle. Det ble også innført en rekke begrensninger i innsattes hverdag og besøk inn i fengslene ble stoppet.
-Vi har funnet mange eksempler på at fengslene har anstrengt seg for å opprettholde et aktivitetstilbud for de innsatte. Samtidig ser vi at perioden har vært belastende for mange som ikke har fått møte familien sin og som har opplevd lange perioder med innlåsing på cella, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.
Særlig bekymret for innsatte som har blitt isolert som følge av pandemien
I løpet av mars ble det innført karantene i to uker for alle nyinnsatte. Karantenen innebar i realiteten at nyinnsatte ble plassert i isolasjon med svært begrenset menneskelig kontakt. Rapporten konkluderer med at slik isolasjon av alle nyinnsatte i perioden, uten individuell vurdering av smitterisiko, manglet hjemmel i lov og nødvendig medisinskfaglig begrunnelse. Tiltaket ble også innført til tross for at helsemyndighetene frarådet tiltaket og viste til at mindre inngripende tiltak kunne oppfylle samme formål.
Sivilombudsmannen er også bekymret for at innsatte som har vært isolert, ikke har fått nødvendig tilsyn fra fengselshelsetjenesten. Risiko for isolasjonsskader og psykiske påkjenninger som følge av karantene og isolasjon, synes ikke å ha fått et tilstrekkelig fokus.
-Mye taler for at mindre inngripende tiltak ville kunne oppfylt det samme formålet om å beskytte de innsatte mot smitte. Dette er det viktig å ha med i vurderingene ved et senere utbrudd, sier Hanne Harlem. – Vi registrerer at kriminalomsorgen nå har innført en ordning som er atskillig bedre tilpasset menneskerettslige standarder.
Sentrale tilbakemeldinger til myndighetene
Rapporten inneholder åtte sentrale tilbakemeldinger til justis- og helsemyndighetene som er viktige for håndteringen av et eventuelt nytt smitteutbrudd.