I rapporten etter besøket ved BUP Lian i februar i år,- anbefaler Sivilombudsmannen sykehuset å jobbe mer for å sikre at barn og ungdom blir hørt og får medvirke, både når de legges inn på sykehuset, underveis i behandlingen og dersom de utsettes for tvang.
- Vi fant tilfeller der barn og ungdom under 16 år åpenbart ikke ønsket å være innlagt, uten at dette var fanget opp kontrollkommisjonen Det ser ut til at terskelen for å klage er svært høy og at ungdom ikke tør å klage selv om de i utgangspunktet ønsket det, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.
Evaluerer ikke tvangsbruk systematisk
Sykehuset skal ifølge loven gjennomføre evalueringssamtaler med ungdommene etter bruk av tvang. Dette sikrer at sykehuset snakker med ungdommen som har vært utsatt for tvang om det de har opplevd og hvordan de opplevde det. På besøkstidspunktet gjennomførte ikke sykehuset slike samtaler systematisk. Det manglet også en systematisk evaluering av tvangsbruk og oppfølging i etterkant med de ansatte som hadde vært involvert i tvangsbruken.
- Manglende systemer for å sikre at ungdom ble hørt, kombinert med lite systematisk forebygging og evaluering av tvang overfor den enkelte ungdom, utgjør en risiko for unødvendig bruk av tvang, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.
Sykehuset deltok i et prosjekt for å fremme brukermedvirkning, men det var lite som tydet på at dette førte til tiltak for å sikre ungdommenes mulighet til medvirkning i sin behandling. Det var blant annet ikke praksis for at ungdommene ble invitert til å delta på behandlingsmøter.
Mer tvang i behandling av spiseforstyrrelser
Sykehuset hadde startet en ny behandlingsform for spiseforstyrrelser, kalt «Familiebasert behandling». Mange ansatte sa at de ikke følte seg rustet til å utføre de oppgavene de ble satt til overfor disse pasientene. Flere ansatte mente også at den nye behandlingen innebar mer bruk av tvangsernæring ved bruk av sonde, og at det var belastende å være involvert i en behandling med så mye tvang.
Manglende oppfølging av kontrollkommisjonen
Kontrollkommisjonen oppsøkte ikke selv innlagte ungdommer, dette svekket ytterligere rettssikkerheten til de innlagte ungdommene. Kommisjonen utførte heller ikke stedlige velferdskontroller.
Når klageorganet ikke oppsøker ungdom direkte eller går på fysiske besøk til posten, blir avstanden mellom ungdom og dem som skal ivareta deres rettigheter for stor, og ungdom kan være lagt inn mot sin vilje uten en reell mulighet til å klage, avslutter Hanne Harlem.