Formøte for 17 forebyggingsenheter fra OSSE-området
I forkant av dette, 9.-10. april, organiserte Association for the Prevention of Torture (APT) på initiativ fra Sveits et formøte for 17 forebyggingsenheter (National Preventive Mechanisms) fra OSSE-området. Norges NPM, Forebyggingsenheten hos Sivilombudsmannen, var blant de inviterte og deltok i arbeidet med å utforme anbefalinger som ble overlevert OSSE under hovedmøtet, Supplementary Human Dimension Meeting.
Anbefalingene rettet seg mot OSSEs medlemsstater; om å ratifisere FNs torturkonvensjon, etablere uavhengige og effektive nasjonale forebyggingsmekanismer, følge opp anbefalinger som blir gitt av disse og av UN Sub Committee on Prevention of Torture (SPT) og å sikre frihetsberøvede frihet fra tortur og umenneskelig behandling. I tillegg anbefalte gruppen på 17 NPMer at OSSE selv tilrettelegger for styrking av NPMs i OSSEs medlemsland gjennom støtte til opplæring og til utveksling av informasjon og erfaring mellom disse.
Anbefalingene kan leses her.
Supplementary Human Dimension Meeting
I sitt åpningsinnlegg under OSSE-møtet fremhevet FNs spesialrapportør mot tortur, Juan Mendez, blant annet at:
- OPCAT er en av de sterkeste nye mekanismer som er etablert på menneskerettighetsfeltet. Kombinasjonen av et internasjonalt organ (SPT) og egne organer på landnivå (NPM) er unik og konstruktiv. Det er imidlertid avgjørende med tilstrekkelige og uavhengige midler for å sikre NPMenes uavhengighet.
- NPMene må sikres full tilgang til alle steder for frihetsberøvelse og full tilgang til å foreta private intervjuer med frihetsberøvede. Denne retten omfatter alle områder der staten rent faktisk kan utøve makt, også utenfor eget territorium.
- Isolasjon og hemmelig frihetsberøvelse utgjør ekstreme risikosituasjoner og utsetter både den frihetsberøvede og dennes pårørende for ekstra store påkjenninger. Derfor må umiddelbar registrering av alle som frihetsberøves alltid finne sted og NPMene må alltid ha tilgang til denne informasjonen.
- Det er viktig at NPMene får innspill fra og arbeider nært med sivilt samfunn. Samtidig må NPMenes uavhengighet sikres – også overfor sivilt samfunn.
- Ingen som står i fare for å bli utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff ved retur til hjemlandet må returneres. Såkalte diplomatic assurances kan aldri i seg selv være tilstrekkelig for å unngå non-refoulement-ansvar.
- Det er avgjørende at ofre for tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff har reell mulighet til å motta erstatning, oppreisning og rehabilitering.
Mendez refererte til sin siste rapport som omhandler artikkel 15 i FNs torturkonvensjon. Artikkelen nedlegger forbud mot å bruke informasjon som er fremkommet under bruk av tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff. Han viste til at et konkret tiltak for å sikre gjennomføringen av bestemmelsen er å vedta lovgivning som gjør det nødvendig at en tilståelse er gjentatt for en domstol og at vedkommende er gitt rettshjelp før domstolen hører tilståelsen. Spesialrapportøren avsluttet med å understreke at hans mulighet til å gjennomføre landbesøk er avgjørende for gjennomføringen av mandatet han er gitt og at han er fornøyd med flere besøk i OSSE-regionen den senere tid. Hans forespørsler om å få avlegge besøk til Russland og USA står imidlertid ubesvart fra de to land.
Spesialrapportøren ble supplert av blant annet Malcolm Evans, leder for UN Sub Committee on Prevention of Torture (SPT) og Mark Thomson, leder for Association for the Prevention of Torture (APT). Thomson oppfordret de 18 gjenværende OSSE-statene som ikke har ratifisert OPCAT om å gjøre dette og viste til at alle OSSE-land nå har ratifisert FNs torturkonvensjon og derfor allerede har påtatt seg de normative forpliktelsene. Ratifikasjon av OPCAT vil bare gjøre dem bedre i stand til å gjennomføre de normene de allerede er bundet av.
For mer informasjon om konferansen og lenke til hovedinnleggene, klikk her.
Sidearrangement om forholdet mellom bruk av dødsstraff og torturforbudet
Under OSSE-møtet holdt en gruppe land, inkludert Norge, et sidearrangement om forholdet mellom bruk av dødsstraff og torturforbudet. FNs spesialrapportør mot tortur, Juan Mendez, understreket følgende i sin videotale til møtet:
- Flere dødsstraffmetoder anses internasjonalt som tortur i seg selv, for eksempel steining.
- Andre dødsstraffmetoder er problematiske i henhold til internasjonale normer fordi de kan innebære en forlenget dødsprosess ofte kombinert med store smerter. Domstoler har blant annet sett bruken av dødelige injeksjoner som en mulig krenkelse av internasjonale normer.
- Uavhengig av selve henrettelsen innebærer dødsstraff en rekke store belastninger for den dømte; lengden på ventetiden, isolasjon, stigmatisering. Dette kunne tilsi rask iverksettelse av henrettelsen. Rask iverksettelse av henrettelse strider imidlertid mot rettssikkerhetsgarantier og erfaring tilsier at det er en reell fare for justismord.
- Også den dømtes pårørende og nettverk berøres sterkt både av dommen, ventetiden og selve henrettelsen.
- Den inter-amerikanske domstol og USAs høyesterett har begge slått fast at dødsstraff uten mulighet for formildende vurderinger («mandatory death penalty») strider mot internasjonale rettssikkerhetsgarantier og retten til menneskelig behandling.
Mendez konkluderte på denne bakgrunn med at det ikke kan slås fast en internasjonal sedvanenorm som forbyr bruk av dødsstraff i seg selv. Men de mange begrensninger som påhviler statene på dette området gjør det i praksis vanskelig å se for seg at stater kan gjennomføre dødsstraff uten å krenke internasjonale normer.
Hele spesialrapportørens innlegg kan leses her.
Lenke til FNs spesialrapportørs rapport om forholdet mellom dødsstraff og tortur finnes her.
Også Europarådets OSSE-representant holdt et innlegg der han blant annet understreket forholdet mellom artikkel 3 i den europeiske menneskerettighetskonvensjon og gjennomføringen av dødsstraff. Hans innlegg kan leses her.
Malcolm Evans, leder for SPT, påpekte at en lang rekke argumenter og funn viser at bruken av dødsstraff øker farene for tortur og at derfor dette er et viktig tema i arbeidet for å sikre forebygging av tortur. Å avslutte bruk av henrettelser vil i seg selv være et viktig forebyggende tiltak mot tortur og han viste til at plikten til å forebygge er en plikt som påhviler alle stater som er tilsluttet FNs torturkonvensjon.