Høy risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig behandling: rapport om bruk av belter i fengslene

Beltelegging i en sikkerhetsseng er det mest inngripende tvangsmiddelet norske fengsler kan bruke overfor enkeltinnsatte. Sivilombudsmannen har undersøkt beltelegginger i fengslene i perioden 2013-2018 og anbefaler i en temarapport å avskaffe beltesenger i sin helhet.

Se også:

Temarapporten avdekker at bruk av belter i fengslene innebærer en høy risiko for brudd på forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, nedfelt i FNs torturkonvensjon og i artikkel 3 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

– Mennesker som er så sterkt selvskadende at de beltelegges, har først og fremst behov for helsehjelp og bør i større grad overføres til spesialisthelsetjenesten. Det er derfor også viktig at helsemyndighetene ser nærmere på våre funn, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.

– Å bli lagt i belter medfører en betydelig risiko for både fysiske og psykiske skader, sier Hanne Harlem. – Vi ser at mange av de som beltelegges først har blitt plassert i isolasjon på en sikkerhetscelle og vi er bekymret for at selvskadingen også kan være et uttrykk for traumer av isolasjon.

De samlede funnene gjør at Sivilombudsmannen anbefaler at beltesengene fjernes fra norske fengsler. Da Den europeiske torturforebyggingskomiteen (CPT) besøkte Norge i 2018 konstaterte også komiteen at sikkerhetssengene burde fjernes fra norske fengsler.

– Vår anbefaling om å fjerne beltesengene i fengslene, bygger på at tiltaket innebærer en stor risiko for brudd på forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, understreker Hanne Harlem.

Mangler i helseoppfølgningen og rettssikkerheten

Til tross for at det er mennesker med store psykiske lidelser eller i akutte livskriser som beltelegges, og til tross for faren for helseskader, gjennomføres belteleggingen av betjenter og ikke av helsepersonell. Innsatte som beltelegges får også underveis langt dårligere helseoppfølgning enn pasienter som beltelegges i psykisk helsevern. I mange tilfeller gikk det lang tid før den innsatte som var lagt i belter ble tilsett av helsepersonell. Dette står i kontrast til reglene i psykisk helsevern.  Til tross for at beltelegging er det mest inngripende tiltaket som kan iverksettes overfor en innsatt, manglet det vedtak i ca. 10 prosent av tilfellene. Et stort antall av de 82 vedtakene manglet begrunnelse for at tiltaket er strengt nødvendig.

Kvinner langt oftere beltelagt

Temarapporten viser videre at kvinnelige innsatte har langt høyre risiko enn menn for å bli beltelagt i fengsel. Kvinnelige innsatte ble beltelagt 5,5 ganger oftere enn mannlige innsatte

– Vi vet ikke sikkert årsaken til disse tallene, men det gir oss en grunn til uro for at kvinnelige innsatte har store psykisk helseutfordringer som de ikke får tilstrekkelig helsehjelp for, sier sivilombudsmann Hanne Harlem. Hun peker videre på at mange kvinnelige innsatte har vært utsatt for overgrep og ulike former for seksuell utnyttelse. Dette er forhold som klart gir risiko for å øke den krenkede opplevelsen ved å bli beltelagt.