Bakgrunnen for OPCAT var et ønske om å øke innsatsen for å forhindre og forebygge tortur og umenneskelig behandling. Statene som slutter seg til OPCAT forplikter seg til å opprette nasjonale forebyggingsorgan med mandat til å besøke steder hvor personer er, eller kan være, fratatt friheten. Organene kan gi anbefalinger til stedene der de peker på risikofaktorer for intergritetskrenkelser. Målet med arbeidet er å styrke beskyttelsen av mennesker som er frihetsberøvet.
I tillegg opprettet OPCAT et internasjonalt besøksorgan, Underkomiteen for forebygging (SPT), som kan gjennomføre besøk til alle steder for frihetsberøvelse i statene som har sluttet seg til avtalen. SPT jobber parallelt med de nasjonale organene og bistår dem med råd og veiledning.
To år med forebygging i Norge
I Norge vedtok Stortinget i 2013 at Norge skulle slutte seg til OPCAT og Sivilombudsmannen ble tildelt oppgaven som nasjonalt forebyggingsorgan. Våren 2014 ble Sivilombudsmannens forebyggingsenhet opprettet. Siden da har enheten gjennomført besøk til fengsler, politiarrester, psykisk helseverninstitusjoner og utlendingsinternatet på Trandum. Til høsten vil enheten starte med besøk til barnevernsinstitusjoner.
I utøvelsen av forebyggingsmandatet står dialog og samarbeid sentralt. Sivilombudsmannen har en kontinuerlig dialog med blant annet sivilt samfunn, kontroll- og tilsynsorganer og internasjonale menneskerettighetsorganer.
Sivilombudsmannen markerer OPCAT-jubileet 22. juni med å publisere en rapport fra sitt besøk til Bredtveit kvinnefengsel. Les rapporten her.
Betydningen av OPCAT
Association for the Prevention of Torture (APT) har opprettet en egen nettside som viser eksempler på det viktige arbeidet de nasjonale forebyggingsorganene har gjort de siste ti årene.
Se også denne korte animasjonsfilmen om hvordan OPCAT gjør det mulig å kaste lys på det som skjer bak lukkede dører:
OPCAT – the torture prevention treaty from APT Geneva on Vimeo.