Sivilombudsmannen under forebyggingsmandatet innleder 2. mai 2017 et besøk til avdeling akuttpsykiatri ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

Barnekonvensjonen er blant de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene Norge har forpliktet seg til å etterleve. Sivilombudsmannens saksbehandlere er derfor særlig oppmerksomme på om forpliktelsene etter barnekonvensjonen er ivaretatt i klagesaker der barn er berørt, enten direkte eller gjennom foreldrenes sak.

Ombudsmannen får jevnlig henvendelser fra personer som opplever at de er forbigått etter å ha søkt på en stilling i det offentlige. De ber ombudsmannen undersøke om det var den best kvalifiserte søkeren som fikk stillingen. Selv mener klageren ofte at forvaltningen har gjort avgjørende feil ved vurderingen av egen eller den tilsattes personlige egnethet for stillingen. Vurdering av personlig egnethet hører med i anvendelsen av kvalifikasjonsprinsippet. Flere av de 113 tilsettingssakene som ombudsmannen behandlet i 2016 illustrerer godt at vurderingen av personlig egnethet kan være vanskelig å gjøre riktig. Arbeidsgivere i forvaltningen er nok ikke alltid tilstrekkelig klar over at søkerne har krav på lik behandling også ved vurderingen av deres personlige egnethet for stillingen.

Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor. Spørsmålet om hva som er et enkeltvedtak er av sentral betydning, da det er bestemmende for om en rekke andre regler i forvaltningsloven kommer til anvendelse.

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet deltok på en konferanse 4.-5. april 2017, organisert av Europarådet i Strasbourg. På konferansen ble etableringen av et nettverk av nasjonale forebyggingsorganer i EU diskutert.

Foredragene fra seminaret om Sivilombudsmannens årsmeldinger la fokuset på barnekonvensjonen krav til saksbehandling i forvaltningen, og på resultater fra forebyggingsarbeidet i 2016.

Sivilombudsmannen publiserte i desember 2016 sin første temarapport under forebyggingsmandatet, med tittelen «Kvinner i fengsel». Rapporten er en sammenfatning av funnene som gjelder kvinnelige innsatte fra besøk til fengsler med høy sikkerhet i perioden 2014–2016.

I forebyggingsarbeidet har Sivilombudsmannen erfart at institusjonskultur og ledelse kan spille en sentral rolle for beskyttelsen av mennesker som er fratatt friheten. De er avgjørende for å sikre human og verdig behandling, men kan også utgjøre en risiko for krenkelse.

Alle personer som fratas friheten har rett til og behov for god og forståelig informasjon. God informasjon er en forutsetning for å kunne ivareta egne rettigheter gjennom å benytte sin klagerett og ha innflytelse på egen hverdag. Det er derfor viktig å sikre at nødvendig informasjon er fått og forstått.

Alle sektorene forebyggingsenheten besøker benytter seg av ransaking og visitasjon. Disse tiltakene kan i mange tilfeller utgjøre sterke inngrep i den enkeltes integritet, og krever derfor hjemmel i lov. Funn fra enhetens besøk viser at det er stor variasjon i praktisk gjennomføring av ransaking og visitasjon, inkludert blant institusjoner som benytter samme hjemmelsgrunnlag.