Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger innledet om status hos Sivilombudsmannen etter at han har vært 3/4 år i embetet. Han redegjorde for noen synspunkter og perspektiver på ombudsmannsordningen, Ombudsmannens rolle overfor forvaltningen og hva det er særlig viktig at Ombudsmannen arbeider med fremover. Han understreket blant annet at Ombudsmannen skal bli bedre kjent, at flere saker skal tas opp av eget tiltak og at man fortsatt må arbeide for å få ned saksbehandlingstiden. Ombudsmannens ressurser bør særlig brukes på å løfte frem prinsipielt viktige saker. Hensikten med å prioritere saker hardere, er å bli enda bedre i stand til å verne borgerne mot urett.
Videre orienterte han om et tema som særlig omtales i årsmeldingen fra 2014 som gjelder rettssikkerhetsgarantier i NAVs arbeidslinje, knyttet til arbeidsavklaringspenger.
Falkanger fortalte også om hovedfunnene i forebyggingsenhetens årsmelding for 2014 og enhetens erfaringer med besøk til steder for frihetsberøvelse så langt.
Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Vidar Brein-Karlsen gratulerte Sivilombudsmannen med forebyggingsenhetens første årsrapport. Det er positivt at Norge nå har styrket den nasjonale gjennomføringen av torturkonvensjonen ved opprettelsen av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet.
Anbefalingene Sivilombudsmannen kommer med er nyttige for justissektoren, og noen umiddelbare tiltak er allerede satt i gang. Statssekretæren sluttet seg til enhetens funn om at flere fengsler i Norge har en uhensiktsmessig bygningsmasse. Likevel er det mulig å gjøre forholdene bedre, slik man for eksempel har gjort med en celle i politiarresten i Tønsberg.
Brein-Karlsen inviterte også til videre diskusjon av problemstillinger knyttet til visitasjonspraksisen i fengsler og politiarrester. Visitasjon reiser både praktiske og prinsipielle spørsmål og ulike hensyn må veies mot hverandre. Statssekretæren avsluttet med at han ser frem til den videre dialogen med forebyggingsenheten.
Professor ved juridisk fakultet på UiO Hans Petter Graver mente det er på høy tid at Norge får bedre kontroll med frihetsberøvelse. Nasjonal institusjon for menneskerettigheters «Årbok om menneskerettigheter i Norge» har siden 2010 omhandlet tema som oversitting i politiarrest, overdreven bruk av isolasjon, tvang i psykiatrien og forholdene for eldre på sykehjem.
Manglende rettslig kontroll med institusjoner hvor frihetsberøvelse finner sted kan fort bli et samfunnsproblem og legge til rette for et autoritært styresett, slik man for eksempel har sett eksempler på i Chile og i USA i forbindelse med Guantanamo-basen. Forebyggingsenheten bygger en tradisjon som verner mot en slik eventuell negativ utvikling i det norske samfunnet også.
Det er også viktig at funn dokumenteres, slik det gjøres i forebyggingsenhetens rapporter.
Graver gikk så over til å kommentere NAV-sakene som ombudsmannen fremhevet i sin innledning. Graver ledet selv arbeidet med lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven). Da la man mest vekt på de organisatoriske følgene av NAV-reformen. Ombudsmannens uttalelser om arbeidsmarkedstiltak og arbeidsavklaringspenger er imidlertid egnet til å illustrere at det også er viktig å vurdere den rettssikkerhetsmessige konsekvensen av slike reformer.
Generalsekretær i NOAS Ann-Magritt Austenå ledet deretter en paneldebatt med fokus på torturforebygging og utfordringer i dagens kriminalomsorg.
Leder for Sivilombudsmannens forebyggingsenhet Helga Fastrup Ervik innledet med at forebyggingsenheten har sett mye bra praksis. Fulle fengsler er imidlertid en utfordring. Innkomst skjer ofte etter ordinær arbeidstid. Isolasjon brukes mye og helsetilbudet i fengslene varierer veldig. Det er også et stort antall utlendinger i norske fengsler, med de utfordringer det innebærer.
Enhetens mandat omfatter nesten 2000 steder for frihetsberøvelse. Men det er en styrke ved mandatet at det favner ulike sektorer, slik at man kan bidra til å gjøre de ansvarlige myndighetene oppmerksomme på sektorovergripende utfordringer. Det er imidlertid opp til myndighetene selv å ta tak i og følge opp dette.
Høyt belegg i fengslene skaper tilleggsutfordringer som mange ikke er så klar over. For eksempel kan innsatte bli sittende ekstra lenge på restriktiv avdeling fordi det ikke er plass i felleskapsavdelingen. Manglende bemanning skaper utrygghet som igjen kan føre til økt selvisolering.
Tilgang til tolketjenester er også viktig. Man må tenke praktisk og nytt rundt dette. Finnes det for eksempel tilfredsstillende elektroniske løsninger som man kan prøve?
Assisterende regiondirektør i Kriminalomsorgen region vest Leif Waage sa at gode soningsforhold er bra både for innsatte og ofre for kriminalitet. Bergen fengsel var tidligere ledende i Europa på soningsgjennomføring, men i de siste årene har det skjedd en negativ utvikling. Det er blant annet flere alvorlig psykisk syke i Bergen fengsel enn det var tidligere. En amerikansk undersøkelse viste at det var ti ganger flere psykisk syke i amerikanske fengsler enn på psykiatriske sykehus. Dette er tankevekkende. Psykisk syke fanger isoleres i fengslene, eller de settes på sikkerhetscelle.
Utfordringer i det psykiske helsevernet i Norge påvirker forholdene i fengslene. Kapasitetsutfordringer og manglende personalressurser bidrar også til at moralen brytes ned i kriminalomsorgen og at forholdene i fengslene forverres. Gode fengsler er en god investering for samfunnet.
En annen stor utfordring er innsatte med store språkvansker og vanskeligheter med kulturforståelse. Hvordan skal man for eksempel foreta en god tilregnelighetsvurdering av disse?
Medlem i FNs underkomité for forebygging (SPT) Nora Sveaass gratulerte Sivilombudsmannen med å ha fått på plass forebyggingsenheten bare 18-19 måneder etter Norges ratifikasjon av tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT). Norge var forholdsvis sen med å slutte seg til tilleggsprotokollen, men nå er arbeidet godt i gang.
SPT har status som et eget traktatorgan under FN. Denne FN-komiteen kan foreta besøk til alle land som har ratifisert OPCAT, både varslet og uvarslet. SPT jobber også tett med de nasjonale forebyggingsenhetene og mottar deres årsrapporter. Det er også et nært samarbeid mellom SPT og andre internasjonale overvåkningsmekanismer, som Den europeiske torturforebyggingskomité (CPT).
SPT kan komme på besøk til Norge, og vil da samarbeide med forebyggingsenheten.
For tiden er SPT særlig opptatt av internering av utlendinger. Her har man store utfordringer i flere land i Europa. Tolketjenester er også viktig for alle typer institusjoner hvor frihetsberøvelse finner sted.