Årsmeldingene fra 1963 til i dag er publisert

Endelig er alle årsmeldingene fra Sivilombudsmannen tilgjengelig nettsidene. I tillegg til å være rettskilder, er de interessante historiske dokumenter om forvaltningsrettslige problemstillinger de siste 52 årene. De sier også mye om samfunnet på den tiden de er skrevet. Årsmeldingene er en lovpålagt rapportering til Stortinget.

Frem til 2004  inneholdt årsmeldingen et referat av alle uttalelser.  Fra 2014 er uttalelsene samlet på hjemmesidene, og årsmeldingene brukes til å rapportere om de viktigste hendelsene og spørsmålene siste år.

Les alle årsmeldingene her

Fra årsmeldingen for det første året, 1963,  finner vi mange klager knyttet til fiske-, jord- og skogbruk og sjøfart. Vi finner også stadig aktuelle problemstillinger knyttet til beregning av ansiennitet og ansettelser, behandling i psykiatrien, trygd og pensjon.

Fra den aller første årsmeldingen kan vi lese  Andreas Scheis beretning om oppstart av kontoret. Han ansatte sekretær i Justis- og politidepartementet, Anders Ringes og kontorfullmektig ved Høyesterett fru Ellinor Nordahl. Da kontoret var ferdig bemannet besto personalet av 1 kontorsjef, 2 konsulenter, 1 førstesekretær og 3 kontorassistenter. Menn ble ansatt i kontorsjef og konsulentstillinger og benevnt med yrkestittel foran navnet,  kvinner ble ansatt i administrative funksjoner og benevnt med tittel frk eller fru. Antallet klager nådde raskt over tusen og ved årsskiftet hadde ombudsmannen mottatt 1257 klager.

1972 hadde saksmengden økt så mye at man for første gang måtte ansette flere medarbeidere. Sivilombudsmann Andreas Schei fikk 1476 saker i 1972 og behandlet hele 1607 saker.  Som nå, ble over halvparten av sakene avvist fordi de fortsatt var til behandling i forvaltningen.

Å være Sivilombudsmann er et personlig verv. Dette vises blant annet ved at uttalelsene og årsmeldingene frem til 2014 er skrevet i “jeg-form”. Da Aage Thor Falkanger overtok i 2014 endret han dette. Begrunnelsen var blant annet å synliggjøre at det er en hel organisasjon som står bak uttalelsene, ikke kun én ombudsmann.