Avsluttende brev om lysthus i strandsonen

Etter flere runder med Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Sivilombudsmannen avsluttet saken om byggetillatelse til et lysthus i strandsonen. 

Se også:

Ombudsmannen har i flere brev anmodet departementet om en ny vurdering av sin beslutning om ikke å omgjøre tillatelsen til å bygge i strandsonen. Departementet har likevel i tre brev konkludert med at de ikke finner grunn til å omgjøre tillatelsen, og ombudsmannen har nå avsluttet saken.

Ombudsmannen fastholder at det er begrunnet tvil om departementet har hatt korrekt rettslig utgangspunkt ved vurderingen av om tillatelsen bør omgjøres. Vi viser særlig til at tillatelsen ble gitt i strid med loven og til hensynene bak byggeforbudet i strandsonen.

Ombudsmannen forutsetter at fremtidige omgjøringsbegjæringer underlegges en konkret vurdering, og at departementet merker seg og tar hensyn til ombudsmannens synspunkter i fremtidige saker.

Ansettelse av klinisk ernæringsfysiolog

Klageren søkte på et vikariat som klinisk ernæringsfysiolog i et helseforetak. Hun ble ikke innkalt til intervju, selv om hun fremsto formelt kvalifisert. Foretaket ansatte en nyutdannet person som tidligere hadde hatt et praksisopphold ved foretakets sykehus. I klagen til ombudsmannen skrev klageren at hun var overrasket over å ikke bli innkalt til intervju. Hun stilte seg videre tvilende til om ansettelsen var i tråd med kvalifikasjonsprinsippet.

Ombudsmannen er kommet til at helseforetakets ansettelse og saksbehandling på flere punkter er i strid med de kravene som følger av ulovfestet rett. Foretaket har brutt kvalifikasjonsprinsippet ved å ansette en person som ikke oppfylte et av kravene i utlysningsteksten. Foretaket har også brutt plikten til å opplyse saken ved å ikke avholde intervjuer med aktuelle søkere. Videre har foretaket ikke overholdt kravet til skriftlighet i ansettelsessaker. Ombudsmannen ber foretaket merke seg de forholdene som er påpekt i uttalelsen, og innrette saksbehandlingen ved fremtidige ansettelser i tråd med dette.

Sakens bakgrunn

X HF lyste høsten 2019 ut et vikariat som klinisk ernæringsfysiolog i 100 % stilling. Vikariatet hadde en varighet på ca. 13 måneder. Et av kvalifikasjonskravene i utlysningsteksten var «[k]linisk arbeidserfaring og bred kompetanse innen fagfeltet klinisk ernæring».

Det var 19 søkere til stillingen. Helseforetaket innkalte to av søkerne til intervju. Begge de innkalte var nyutdannede kliniske ernæringsfysiologer som under studiet hadde hatt praksisopphold ved foretakets sykehus. En av disse ble ansatt i vikariatet.

En av søkerne som ikke ble innkalt til intervju, A, klaget til ombudsmannen. Klageren skrev at hennes inntrykk var at foretaket hadde ansatt en nyutdannet klinisk ernæringsfysiolog. Klageren hadde flere års relevant arbeidserfaring, og var derfor overrasket over at hun selv ikke hadde blitt innkalt til intervju. Hun stilte seg videre tvilende til om ansettelsen var i tråd med kvalifikasjonsprinsippet.

Våre undersøkelser

Vi innhentet sakens dokumenter fra helseforetaket. Sammen med saksdokumentene sendte foretaket uoppfordret en redegjørelse for ansettelsesprosessen. Etter en gjennomgang av saksdokumentene og redegjørelsen, besluttet vi å undersøke saken nærmere.

I undersøkelsen spurte vi foretaket om det mente at personen som var ansatt oppfylte kravene i utlysningsteksten, og ba om en sammenliknende kvalifikasjonsvurdering av klageren og den ansatte. Vi stilte også flere spørsmål om foretakets plikt til å opplyse saken, samt kravet til skriftlighet i ansettelsessaker.

Foretakets svar på undersøkelsen fremgår nedenfor.

Ombudsmannens syn på saken

1. Kravene i utlysningsteksten – kvalifikasjonsprinsippet

Ved ansettelser i det offentlige skal kvalifikasjonsprinsippet følges. Prinsippet gjelder på ulovfestet grunnlag ved ansettelser i helseforetak. For statlige stillinger er prinsippet lovfestet i statsansatteloven § 3 og formulert slik:

«(1) Den best kvalifiserte søkeren skal ansettes eller utnevnes i ledig stilling eller embete, med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift.

(2) Ved vurderingen av hvem som er best kvalifisert, skal det legges vekt på utdanning, erfaring og personlig egnethet, sammenholdt med kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningen.»

Kvalifikasjonsprinsippet forutsetter at det foretas en helhetlig vurdering av søkernes kvalifikasjoner. Vurderingen skal gjøres med utgangspunkt i de krav og ønsker som er angitt utlysningsteksten.

I denne saken var et av kravene i utlysningsteksten «[k]linisk arbeidserfaring og bred kompetanse innen fagfeltet klinisk ernæring». Personen helseforetaket ansatte var en nyutdannet klinisk ernæringsfysiolog. Ved siden av studiet hadde hun hatt arbeid som ga relevant erfaring for stillingen. På ombudsmannens spørsmål om foretaket anså at den ansatte oppfylte utlysningstekstens krav, svarte foretaket noe tvetydig. Foretaket skrev blant annet følgende:

«Foretaket anser at den ansatte tilfredsstiller kvalifikasjonskravene da hun har klinisk praksis fra studietiden. Imidlertid har den ansatte bare delvis ‘bred kompetanse innen fagfeltet klinisk ernæring’. Denne kompetansen anses å være tilstrekkelig for denne stillingen.»

Ombudsmannen understreker at selv om utlysningstekstens krav er formulert ved bruk av det skjønnspregede ordet «bred», må kravet like fullt være oppfylt for at ansettelsen skal være i tråd med kvalifikasjonsprinsippet. Ansettelsen vil stride mot kvalifikasjonsprinsippet dersom den ansatte kun delvis oppfyller kravet.

Kravet til «[k]linisk arbeidserfaring og bred kompetanse innen fagfeltet klinisk ernæring» må forstås slik at søkerne måtte ha relevant og variert arbeidserfaring av et visst omfang for å være kvalifisert for stillingen. Dersom foretaket vurderte innholdet i stillingen slik at det også var aktuelt å ansette nyutdannede, burde dette fremgått av utlysningsteksten. Slik utlysningen faktisk var formulert, tilsa den at dette var en stilling nyutdannede vanskelig kunne være kvalifisert for å søke.

Ombudsmannen mener personen foretaket ansatte ikke hadde en slik kompetanse som utlysningsteksten krever. Den ansatte hadde riktignok gjennomført praksis og arbeidet ved siden av studiet, men ombudsmannen kan ikke se at dette har gitt henne en tilstrekkelig og variert erfaring som oppfylte kravet om «bred kompetanse innen fagfeltet klinisk ernæring». Ombudsmannen er følgelig kommet til at ansettelsen var i strid med kvalifikasjonsprinsippet.

Den som er ansatt i stillingen har ikke vært part i saken her, og ombudsmannens uttalelse får ingen konsekvenser for ansettelsesforholdet.

2. Innkalling til intervju – plikten til å opplyse saken

Forvaltningsloven gjelder for helseforetakenes virksomhet, men det er kun lovens kapittel 2 og 3 som kommer til anvendelse i saker om ansettelse, jf. helseforetaksloven § 5 første ledd. Dette innebærer at bestemmelsen om utredningsplikt i forvaltningsloven § 17 ikke gjelder ved ansettelser i helseforetak.

Det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet krever likevel at helseforetak innretter saksbehandlingen i ansettelsessaker slik at avgjørelser blir truffet på et tilstrekkelig og forsvarlig grunnlag. Med mindre søkernes kvalifikasjoner er tilstrekkelig opplyst, vil helseforetakene vanskelig kunne sikre at den best kvalifiserte søkeren faktisk blir ansatt.

Intervjuer er et av virkemidlene som kan bidra til å opplyse en ansettelsessak. Ofte vil gjennomføring av intervjuer være en forutsetning for å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst. Samtidig foreligger det ikke en plikt til å intervjue samtlige kvalifiserte søkere. Det er tilstrekkelig å foreta en foreløpig vurdering av søkernes kvalifikasjoner, og innkalle et rimelig antall av dem som fremstår best kvalifisert. Den foreløpige kvalifikasjonsvurderingen må normalt bygge på en vurdering av søknad og CV opp mot kvalifikasjonskravene i utlysningsteksten.

I denne saken avholdt helseforetaket intervjuer med to av 19 søkere. De to som ble intervjuet hadde begge hatt fire ukers praksisopphold ved foretakets sykehus. Foretaket opplyste i svaret på ombudsmannens undersøkelse at det ved utvelgelsen av søkere til intervju «til dels» hadde lagt vekt på andre kriterier og momenter enn kravene i utlysningsteksten. Ombudsmannen forstår foretakets svar slik at det i den foreløpige kvalifikasjonsvurderingen la større vekt på om søkerne hadde kjennskap til foretakets sykehus enn hva utlysningsteksten tilsier. Foretaket viste som begrunnelse til at de to intervjuede ville kunne sette seg raskt inn i arbeidsoppgavene fordi de var kjent med foretakets sykehus fra praksisoppholdene. Dette var viktig i et vikariat med ca. 13 måneders varighet. Samtidig la foretaket mindre vekt på utlysningstekstens krav til «bred kompetanse innen fagfeltet klinisk ernæring». I svaret erkjente foretaket at det burde avholdt intervjuer med flere søkere. Foretaket skrev at klageren var en av søkerne som burde vært intervjuet ettersom hun «objektivt sett er bedre kvalifisert» enn de to som ble innkalt, og beklaget at dette ikke hadde skjedd.

På ombudsmannens spørsmål om foretaket mente at saken var tilstrekkelig opplyst, gjentok foretaket at flere søkere burde vært innkalt til intervju. Foretaket skrev også at de to personene som ble intervjuet var gode og kvalifiserte kandidater, og at foretaket var fornøyd med personen som ble ansatt.

Ombudsmannen har merket seg foretakets erkjennelse og beklagelse, og er enig i at flere søkere burde vært innkalt til intervju. Når det gjelder ønsket om å ansette en person som kunne komme raskt inn i stillingen, bemerker ombudsmannen at også relevant og variert arbeidserfaring kan være nyttig for å sette seg inn i nye arbeidsoppgaver. Hvis foretaket hadde intervjuet flere aktuelle søkere, ville det fått et bedre grunnlag for å vurdere om også disse kunne fungere i stillingen innen kort tid. Dersom hensynet til å komme raskt inn i stillingen var viktig for foretaket, skulle det vært tydeligere reflektert i utlysningen.

Ombudsmannen mener foretakets unnlatelse av å innkalle flere aktuelle søkere til intervju, innebar et brudd på foretakets plikt til å opplyse ansettelsessaken. Ombudsmannen finner også grunn til å understreke at den foreløpige kvalifikasjonsvurderingen ved utvelgelsen av søkere til intervju, må ta utgangspunkt i kvalifikasjonskravene som fremgår i utlysningsteksten.

3. Kravet til skriftlighet i ansettelsessaker

Det er et grunnleggende ulovfestet krav ved offentlige ansettelser at avgjørelser skal være saklig begrunnet og saksbehandlingen forsvarlig.

Ved ansettelser i helseforetak har søkerne ikke krav på innsyn i den utvidede søkerlisten eller begrunnelsen for ansettelsen. Når søkerne selv ikke har krav på en begrunnelse, blir det desto viktigere å sikre at det i ettertid er mulig å kontrollere at ansettelsen og saksbehandlingen har vært saklig og forsvarlig. En slik kontroll kan eksempelvis tenkes foretatt ved revisjon, i domstolene eller av ombudsmannen. Muligheten for kontroll kan også redusere faren for mistanke om at ansettelsen bygger på utenforliggende eller usaklige hensyn.

Helseforetak må derfor innrette saksbehandlingen i ansettelsessaker slik at det i ettertid blir mulig kontrollere at ansettelsen har gått riktig for seg. En konsekvens av dette er at hovedpunktene i ansettelsesprosessen bør nedtegnes skriftlig. Hovedpunktene vil typisk omfatte avgjørelsen om hvilke søkere som innkalles til intervju, referater fra intervjuer og samtaler med søkernes referansepersoner, samt den endelige sammenliknende vurderingen av søkernes kvalifikasjoner opp mot kravene i utlysningsteksten. Selve ansettelsesvedtaket bør også være skriftlig.

Ombudsmannen har gitt en mer generell redegjørelse for innholdet i kravet til skriftlighet i uttalelsen 29. februar 2016 (SOM-2015-938). Uttalelsen gjelder ansettelser i stat og kommune, men kravet er det samme for helseforetak.

I denne saken nedtegnet helseforetaket rent stikkordsmessige referater fra intervjuene og samtalene med referansepersoner. Foretaket skrev også en vurdering av personen som ble ansatt. Vurderingen inneholder en kortfattet gjennomgang av kvalifikasjonskravene i utlysningsteksten, og en kort omtale av andre forhold foretaket vektla i positiv retning. Foretaket har derimot verken nedtegnet den foreløpige kvalifikasjonsvurderingen som ligger til grunn for innkallingen til intervju eller skrevet en sammenliknende vurdering av de intervjuede søkernes kvalifikasjoner opp mot kravene i utlysningsteksten. Det foreligger heller ikke noe skriftlig ansettelsesvedtak.

Foretaket erkjente i svaret på ombudsmannens undersøkelse at hovedpunktene i ansettelsesprosesser bør nedtegnes skriftlig. Foretaket opplyste at det ville endre sine rutiner slik at det dokumenterer utvelgelsen av søkere som innkalles til intervju. Videre har foretaket opprettet et felt i sitt personalsystem der ledere må skrive inn en begrunnelse for hvilken søker som blir ansatt.

Ombudsmannen mener helseforetaket ikke har overholdt kravet til skriftlighet i ansettelsessaker. Referatene fra intervjuer og samtaler med referansepersoner kunne vært mer utfyllende, eventuelt burde det vesentligste av innholdet fra samtalene blitt gjengitt i en innstilling. Videre burde foretaket sørget for skriftlighet rundt de andre hovedpunktene i ansettelsesprosessen som er omtalt ovenfor. Ombudsmannen har merket seg at foretaket vil endre sine rutiner. Ombudsmannen finner samtidig grunn til å fremheve at de begrunnelsene foretakets ledere skriver i fremtidige ansettelsessaker, må inneholde en sammenliknende vurdering av søkernes kvalifikasjoner opp mot kravene i utlysningsteksten.

Konklusjon

Ombudsmannen er kommet til at helseforetakets ansettelse og saksbehandling på flere punkter er i strid med de kravene som følger av ulovfestet rett. Foretaket har brutt kvalifikasjonsprinsippet ved å ansette en person som ikke oppfylte et av kravene i utlysningsteksten. Foretaket har også brutt plikten til å opplyse saken ved å ikke avholde intervjuer med aktuelle søkere. Videre har foretaket ikke overholdt kravet til skriftlighet i ansettelsessaker. Ombudsmannen ber foretaket merke seg de forholdene som er påpekt i uttalelsen, og innrette saksbehandlingen ved fremtidige ansettelser i tråd med dette.

Pandemi Covid-19: forebygging av umenneskelig behandling av frihetsberøvede.

Mennesker som er fratatt friheten er av ulike grunner spesielt utsatt i den situasjonen Covid-19-pandemien skaper. Dette gjelder for eksempel de som oppholder seg i fengsler, politiarrester, interneringssteder for utlendinger, psykisk helseverninstitusjoner og barnevernsinstitusjoner. For disse kan pandemien, og responsen på denne, blant annet innebære risiko for isolering, svakere tilgang til helsetjenester og mindre kontakt med pårørende som barn, søsken og foreldre. I tillegg er det mange av disse som tilhører risikogruppene på grunn av alder eller underliggende sykdommer.

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet følger tett med på de utfordringene frihetsberøvede kan bli stilt overfor i denne situasjonen, og på hvordan institusjonene løser utfordringene. Vi holder kontakt med frivillige organisasjoner som arbeider på feltet, og med myndighets- og tilsynsorganer både innen helse, kriminalomsorg og barnevern. Vår oppgave er blant annet å minne om statens særlige ansvar for å sikre at ingen som er fratatt friheten utsettes for umenneskelig behandling.

Den europeiske torturforebyggingskomiteen (CPT) og FNs underkomite for forebygging av tortur (SPT) har også kommet med uttalelser i forbindelse med pandemien.

Les CPTs uttalelse her

Les SPT uttalelse her

Det samme har Verdens helseorganisasjon (WHO), se her

og FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), se her

Andre kilder:

Penal Reform International Briefing paper, se her

Danish Institute against torture (DIGNITY): Synthesis of global guidanse and reccomendations on how to prevent and manage COVID-19 in prisons, se her

 

Årsmeldinger for 2019 overlevert Stortinget

Sivilombudsmannens årsmeldinger for 2019 ble i dag sendt stortingspresident Tone W. Trøen.

Sivilombudsmannen avgir hvert år to meldinger til Stortinget om sin virksomhet i det foregående året. I år ble årsmeldingene, grunnet koronasituasjonen i Norge, sendt elektronisk og ikke overlevert fysisk.

Ombudsmannen skal arbeide for at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort urett mot den enkelte borger. Det gjøres ved å undersøke saker der borgere mener å ha vært utsatt for urett eller feil fra den offentlige forvaltningen og som forebyggende mekanisme etter FNs torturkonvensjon.

Dokument 4 er en generell årsmelding for virksomheten til Sivilombudsmannen og for klagebehandlingen og saker der forvaltningen kritiseres.

Dokument 4:1 redegjør for Sivilombudsmannens virksomhet under forebyggingsmandatet der oppgaven er å forebygge tortur og umenneskelig behandling i institusjoner ved å besøke steder hvor mennesker er fratatt friheten.

Les Sivilombudsmannens årsmelding for 2019 her
Les Sivilombudsmannens forebyggingsenhets årsmelding for 2019 her

 

  • Forside
  • Aktuelt
  • Sivilombudsmannens årsmeldinger for 2019 ble overlevert Stortinget

Sivilombudsmannens årsmeldinger for 2019 ble overlevert Stortinget

Sivilombudsmannens årsmeldinger for 2019 ble i dag sendt stortingspresident Tone W. Trøen.

Sivilombudsmannen avgir hvert år to meldinger til Stortinget om sin virksomhet i det foregående året. I år ble årsmeldingene, grunnet koronasituasjonen, sendt elektronisk og ikke overlevert fysisk.

Ombudsmannen skal arbeide for at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort urett mot den enkelte borger. Det gjøres ved å undersøke saker der borgere mener å ha vært utsatt for urett eller feil fra den offentlige forvaltningen og som forebyggende mekanisme etter FNs torturkonvensjon.  Dokument 4 er en generell årsmelding for virksomheten til Sivilombudsmannen og for klagebehandlingen og saker der forvaltningen kritiseres. Dokument 4:1 redegjør for Sivilombudsmannens virksomhet under forebyggingsmandatet der oppgaven er å forebygge tortur og umenneskelig behandling i institusjoner ved å besøke steder hvor mennesker er fratatt friheten.

 

Last ned Dokument 4 (2019–2020) og Dokument 4:1 (2019–2020):

Sivilombudsmannens årsmelding 2019
Forebyggingsenhetens årsmelding for 2019

Kontakt med pårørende til avdøde organdonorer

Sivilombudsmannen er enig med helseforetaket i at de ikke er forpliktet til å videreformidle en forespørsel til pårørende av avdøde organdonorer.

Se også:

I den aktuelle saken behandlet Sivilombudsmannen spørsmålet om Oslo Universitetssykehus HF (OUS) var forpliktet til å etterkomme en anmodning fra NRK om å formidle en forespørsel til pårørende til avdøde organdonorer i medhold av offentleglova § 13 tredje ledd. Bestemmelsen pålegger forvaltningen en plikt til å legge frem spørsmålet om innsyn i taushetsbelagte opplysninger for den som har krav på taushet, dersom den som ber om innsyn krever det.

Kan ikke gi ut taushetsbelagt informasjon om avdøde personer

Sivilombudsmannen fant ikke grunn til å kritisere Helse- og omsorgsdepartementets og OUS` standpunkt om at en videreformidling av forespørselen ville innebære at taushetspliktige opplysninger om den avdøde personen ble gjort kjent, og at OUS ikke kunne bistå med dette. Pårørende kan samtykke til at det gis ut taushetsbelagte opplysninger om dem selv, herunder at de er pårørende til en organdonor. Pårørende kan derimot som hovedregel ikke samtykke til at det gis ut taushetsbelagte opplysninger om den avdøde personen.

Last ned Sivilombudsmannens avsluttende brev i saken til NRK.

  • Forside
  • Uttalelser
  • Helseklages behandlingstid på 49 måneder i en enkeltsak og i pasientskadesaker generelt

Helseklages behandlingstid på 49 måneder i en enkeltsak og i pasientskadesaker generelt

En klagesak om utmåling av pasientskadeerstatning ble oversendt Helseklage i januar 2016. Helseklage opplyste da at behandlingstiden kunne bli alt fra noen uker til godt over ett år, og at gjennomsnittlig behandlingstid var tolv måneder. I november 2019 orienterte de om at målsettingen var å behandle saken innen utløpet av februar 2020.

Sakens behandlingstid hittil på rundt 49 måneder er utvilsomt altfor lang og i strid med kravet i forvaltningsloven § 11a første ledd.

Helseklage har siden flyttingen av Pasientskadenemndas sekretariat til Bergen ble påbegynt for fire år siden hatt svært lange behandlingstider i pasientskadesaker. Behandlingstidene er uakseptable og har vært det over flere år. Situasjonen blir stadig mer kritikkverdig etter hvert som tiden går uten at de nærmer seg et nivå som overholder de lovbestemte kravene i forvaltningsloven § 11 a. Ombudsmannen vil fortsette å følge med på behandlingstidene hos Helseklage.

Uttalelsen er oversendt Helse- og omsorgsdepartement, som bes vurdere mulige tiltak for å bøte på situasjonen.

Sakens bakgrunn

A, heretter kalt klageren, krevde erstatning for en skade oppstått under en fødsel i 2012. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) fattet vedtak i saken 18. november 2013, der de kom til at klageren hadde rett til erstatning.

NPE fattet vedtak om erstatningsutmåling 2. desember 2015. Vedtaket ble påklaget ved advokat Øyvind Vidhammer 29. desember 2015, og saken ble oversendt til behandling i Pasientskadenemnda (PSN) 5. januar 2016.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), som sekretariat for PSN, bekreftet å ha mottatt klagen i brev 7. januar 2016. Det gikk frem av brevet at behandlingstiden kunne bli alt fra noen uker til godt over ett år, og at gjennomsnittlig behandlingstid var tolv måneder.

I juli 2017 mottok advokaten kopi av Helseklages brev til NAV og Skatteetaten om innhenting av opplysninger i saken.

Etter purring fra advokat orienterte Helseklage 15. desember 2017 om at de fortsatt hadde lang behandlingstid på grunn av omorganisering og flyttingen av kontoret fra Oslo til Bergen, men at saken kunne forventes å bli tatt under behandling i løpet av første halvår 2018. Klager ble orientert av Helseklage om det samme per telefon 2. mars 2018.

Klagers advokat purret på nytt 20. april og 17. august 2018. Helseklage svarte 11. september 2018 og orienterte om at klagerens sak fortsatt lå i kø fordi flyttingen og etableringen av organisasjonen i Bergen hadde ført til en lengre behandlingstid enn forventet. Det var vanskelig å anslå når saken ville bli tatt under behandling, men klageren ville få beskjed når den ble fordelt til en saksbehandler. Den lange behandlingstiden ble beklaget.

Etter purring fra advokat 29. april 2019, opplyste en saksbehandler ved Helseklage i e-post 17. juni 2019 at «[j]eg vil tro at saken settes på et nemndmøte på sensommeren/tidlig høst».

I brev 13. november 2019 orienterte Helseklage om at de ville innhente oppdaterte opplysninger fra Nav, Skatteetaten og klagerens fastlege. De opplyste å ha som målsetting at saken skulle være behandlet innen utløpet av februar 2020. Etter at advokaten anmodet om at saken ble prioritert skrev Helseklage 25. november 2019 at klagerens sak ville bli prioritert, men at de ikke kunne gi et eksakt svar på hvilket nemndmøte saken ville bli behandlet av PSN. De gjentok at målsettingen var at saken skulle være behandlet innen utløpet av februar 2020.

Våre undersøkelser

Advokat Mari Grefslie klaget 15. november 2019, på vegne av klageren, til ombudsmannen på Helseklages behandlingstid. Vi besluttet å undersøke behandlingstiden i klagerens sak og i klagesaker om pasientskadeerstatning generelt.

I brev 20. november 2019 spurte vi om hva som var årsaken til den lange behandlingstiden og om hvilke saksbehandlingsskritt som var foretatt. Vi spurte også om klagerens sak var nedprioritert i forhold til andre saker innkommet i samme tidsrom eller senere og om årsaken til en eventuell nedprioritering. Videre spurte vi om Helseklage mente at saken var behandlet «uten ugrunnet opphold», i tråd med kravene i forvaltningsloven § 11a.

Vi ba også Helseklage opplyse hva som var gjort for å redusere behandlingstidene etter ombudsmannens uttalelse 15. februar 2019 (SOM-2018-3391), og for hvordan utviklingen i behandlingstidene hadde vært. Videre ba vi om en redegjørelse for utviklingen i gjennomsnittlig behandlingstid og behandlingstidene for de sakene som tar lengst tid. Helseklage ble også spurt om de anså dagens behandlingstider for å være i tråd med gjeldende rett og god forvaltningsskikk, herunder forvaltningsloven § 11a.

I brev 3. januar 2020 redegjorde Helseklage for sakshistorikken og for orienteringer gitt til klagers advokater. Helseklage opplyste at saken nå var under behandling, og at saksbehandleren hadde innhentet oppdaterte opplysninger fra Nav, Skatteetaten og fastlege. Planen var at saken skulle behandles i PSN 13.-14. februar 2020, forutsatt at de ikke måtte innhente ytterligere dokumenter, opplysninger eller uttalelser i saken.

Hovedårsaken til den lange behandlingstiden i saken ble opplyst å være de generelle utfordringene med behandlingstider. En medvirkende årsak var at klageren fikk ny saksbehandler i oktober 2019 fordi saksbehandleren sluttet som følge av flyttingen til Bergen.

Når det gjaldt spørsmålet om saken hadde vært nedprioritert, skrev Helseklage at de i hovedsak behandlet eldste sak først. De gjorde enkelte unntak, for eksempel der klageren har redusert forventet levetid eller er barn, men unntaksbestemmelsen ble praktisert restriktivt. De opplevde ikke at de nedprioriterte andre saker.

Helseklage erkjente at behandlingstiden er altfor lang. De opplyste at saker om pasientskadeerstatning er komplekse og kompliserte saker – knyttet til vurderinger av både medisinske og juridiske spørsmål. Beregningssaker krever særskilt kompetanse og utredning, og dette fører til at disse sakene tar lengre tid. Det ville imidlertid gå vel fire år fra de mottok denne saken til den var ferdigbehandlet. De erkjente at dette er altfor lenge, og de beklaget dette på det sterkeste.

Når det gjaldt spørsmålet om hva som var gjort for å redusere behandlingstidene etter ombudsmannens uttalelse i 2019, viste Helseklage til tiltakene de redegjorde for i et møte med ombudsmannen i januar 2019. Tiltakene som skal være iverksatt er rekruttering av flere sakkyndige, rutiner for god opplæring av nyansatte, kompetanseheving for alle ansatte, tydelig produksjonsstyring med klargjøring av ansvar og leveranser, arbeid med standardtekster og klarspråk, bedre saksflyt osv. Helseklage opplyste også at det i løpet av 2019 ble gjennomført ulike restanseprosjekter som har medført at de har ferdigbehandlet nærmere 600 av de eldste sakene.

Restansene var imidlertid ikke redusert, til tross for at saksavviklingen hadde økt med 28 % i perioden november 2018 til november 2019. Bakgrunnen for dette er at saksinngangen for samme periode økte med 22 %. Saksbehandlingstidene var uendret gjennom 2019. Gjennomsnittlig behandlingstid for alle saker som var avsluttet i 2019 var 22 måneder, mot 23 måneder i 2018. Gjennomsnittsalderen på sakene i kø eller til behandling var 15 måneder, slik som i 2018. Saker i beholdningen som var eldre enn to år hadde økt til i underkant av 800.

Erstatningsutmålingssakene hadde gjennomgående lengre behandlingstider enn sakene der Helseklage tar stilling til ansvarsspørsmålet. I 2019 hadde utmålingssakene en gjennomsnittlig behandlingstid på 34 måneder for avsluttete saker, mot 33 måneder i 2018. Gjennomsnittsalderen for ansvarssakene var på 17 måneder, som var det samme som i 2018.

Helseklage erkjente at dagens behandlingstider ikke er i tråd med god forvaltningsskikk. De viste til at Helseklage har vært gjennom en stor omstillingsprosess med fusjon og flytting til Bergen. I 2020 forventer de en ytterligere økning i saksavviklingen som følge av flere saksbehandlere og internt sakkyndige, mer erfaring og kompetanse blant eksisterende ansatte, effektivisering av arbeidsprosessene, harmonisering av rettsreglene, bedre utnyttelse av det juridiske handlingsrommet mv. Helseklage forventer at sakstilgangen fra NPE vil være relativt stabil i 2020, og at restansene vil bli redusert.

Ombudsmannens syn på saken

1. Behandlingstiden i klagerens sak

Helseklage har til nå hatt saken til behandling i om lag 49 måneder.

Det følger av forvaltningsloven § 11 a første ledd at en sak skal forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold». Ombudsmannen har tidligere lagt til grunn at bestemmelsen stiller krav både til behandlingstiden og hva som er akseptable årsaker til opphold i saksbehandlingen. Vilkåret «uten ugrunnet opphold» er skjønnsmessig, og det nærmere innholdet vil kunne variere etter blant annet sakens art og omfang, samt tilgjengelige ressurser. De øvrige saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, blant annet kravet til en forsvarlig opplysning av saken i forvaltningsloven § 17 første ledd, vil kunne begrunne en lengre saksbehandlingstid i kompliserte og prinsipielle saker.

Siden opprettelsen av Helseklage i januar 2016 har ombudsmannen uttalt seg flere ganger om behandlingstiden i klagesaker om utmåling av pasientskadeerstatning, sist uttalelse 15. februar 2019 (SOM-2018-3391). Her uttalte ombudsmannen at en behandlingstid på nærmere 43 måneder utvilsomt var altfor lang og i strid med forvaltningsloven § 11a.

For at en så lang behandlingstid som 49 måneder skal kunne aksepteres, kreves det en særskilt begrunnelse for tidsbruken. At saker om pasientskadeerstatning generelt er komplekse og kompliserte, og at saken ble noe forsinket fordi den fikk ny saksbehandler i oktober 2019 kan ikke rettferdiggjøre en slik behandlingstid. Det kan heller ikke det økte sakstilfanget i 2019. Saken var allerede svært gammel ved inngangen til 2019.

Den lange behandlingstiden i denne saken synes i hovedsak å være forårsaket av at saken har blitt liggende ubehandlet som følge av store restanser og høyt arbeidspress. Situasjonen har etter det Helseklage forklarer oppstått som følge av en krevende omorganisering og flytting til Bergen. Selv om forsinkelser på grunn av stort arbeidspress som et utgangspunkt kan begrunne forlenget saksbehandlingstid, og forsinkelsen derfor ikke er «ugrunnet», er behandlingstiden i denne saken så lang at den utvilsomt er utenfor det som kan aksepteres, slik også Helseklage erkjenner. Behandlingstiden er et klart brudd på kravet til behandlingstid i forvaltningsloven § 11 a første ledd.

2. Generelt om Helseklages behandlingstider i pasientskadesaker

Ombudsmannen har siden 2016 gjennomført en rekke undersøkelser av Helseklages behandlingstider i saker om pasientskadeerstatning. De lange behandlingstidene har hele tiden primært vært forklart med den krevende omstillingsprosessen knyttet til den gradvise flyttingen til Bergen, som ble påbegynt i 2016.

I ombudsmannens uttalelse 22. november 2016 (sak 2016/1417) kom ombudsmannen til at en gjennomsnittlig behandlingstid på 20 måneder i pasientskadesaker var for lang. I uttalelsen 19. desember 2017 (sak 2017/1470) kritiserte ombudsmannen behandlingstiden på 38 måneder i en utmålingssak. Under behandlingen av den saken opplyst Helseklage blant annet at målsettingen var å redusere den gjennomsnittlige behandlingstiden til 12 måneder i løpet av våren 2018.

Neste uttalelse fra ombudsmannens kom et drøyt år senere, den 15. februar 2019 (sak 2018/3391). I tillegg til at behandlingstiden på 43 måneder i en utmålingssak ble kritisert, påpekte ombudsmannen blant annet at gjennomsnittlig behandlingstid i perioden etter forrige ombudsmannsuttalelse hadde vært på 23 til 24 måneder for alle saker, og 31-37 måneder i utmålingssaker. Om dette uttalte ombudsmannen følgende:

«Det har vært lange behandlingstider siden flyttingen til Bergen ble påbegynt for tre år siden. Det er positivt at Helseklage har satt i verk tiltak for å bøte på situasjonen, men tiltakene har ikke vært tilstrekkelige. Problemer som følge av omorganiseringen kan i stadig mindre grad forsvare lange behandlingstider ettersom tiden går».

Helseklage opplyser at saksbehandlingstidene i dag er omlag de samme, i gjennomsnitt 22 måneder for alle saker og 34 måneder i saker om utmåling (tall for 2019). Saksavviklingen økte med 28 % i perioden november 2018 til november 2019, men dette har ikke vært tilstrekkelig til å redusere restansene, ettersom Helseklage også har mottatt betydelig flere saker fra Norsk pasientskadeerstatning (22 % økning).

En midlertidig opphoping av saker i forbindelse med en omorganisering kan etter forholdene aksepteres, men det må iverksettes tilstrekkelige tiltak for å avhjelpe situasjonen. Det er positivt at Helseklage har satt inn flere ulike tiltak i perioden siden 2016 og hele tiden synes å ha arbeidet for at saksbehandlingstidene skal gå ned. Ingen av disse tiltakene har imidlertid vært tilstrekkelige, og behandlingstidene har nå vært på et helt uakseptabelt nivå over flere år.

Problemene som følge av omorganiseringen kan ikke lenger forsvare de lange saksbehandlingstidene. Disse blir mer kritikkverdige etter hvert som tiden går uten at de nærmer seg de lovbestemte kravene i forvaltningsloven § 11 a. På bakgrunn av den vedvarende situasjonen oversendes denne uttalelsen også til Helse- og omsorgsdepartementet, som må vurdere mulige tiltak for å bøte på situasjonen.

Konklusjon

En klagesak om utmåling av pasientskadeerstatning ble oversendt Helseklage i januar 2016. Helseklage opplyste da at behandlingstiden kunne bli alt fra noen uker til godt over ett år, og at gjennomsnittlig behandlingstid var tolv måneder. I november 2019 orienterte de om at målsettingen var å behandle saken innen utløpet av februar 2020.

Sakens behandlingstid hittil på rundt 49 måneder er utvilsomt altfor lang og i strid med kravet i forvaltningsloven § 11a første ledd.

Helseklage har siden flyttingen av Pasientskadenemndas sekretariat til Bergen ble påbegynt for fire år siden hatt svært lange behandlingstider i pasientskadesaker. Behandlingstidene er uakseptable og har vært det over flere år. Situasjonen blir stadig mer kritikkverdig etter hvert som tiden går uten at de nærmer seg et nivå som overholder de lovbestemte kravene i forvaltningsloven § 11 a. Ombudsmannen vil fortsette å følge med på behandlingstidene hos Helseklage.

Uttalelsen er oversendt Helse- og omsorgsdepartement, som bes vurdere mulige tiltak for å bøte på situasjonen.

  • Forside
  • Aktuelt
  • Sivilombudsmannen fortsetter driften fra hjemmearbeidsplasser

Sivilombudsmannen fortsetter driften fra hjemmearbeidsplasser

Selv om medarbeiderne hos Sivilombudsmannen i dag er sendt hjem i tråd med regjeringens instrukser, vil behandlingen av saker hos ombudsmannen fortsette.
Det opplyser sivilombudsmann, Hanne Harlem.

De fleste medarbeiderne hos oss har mulighet til hjemmekontor, og vi kan i stor grad fortsette vårt arbeide med å betjene publikum og behandle saker. Enkelte prosesser blir allikevel vanskeligere, og dette kan gi lengre saksbehandlingstider.

Det meste av Sivilombudsmannens kommunikasjon med omverdenen skjer digitalt, og de fleste klager til ombudsmannen mottas via hjemmesiden eller på e-post. Disse aktivitetene påvirkes derfor ikke av, at medarbeidere arbeider hjemmefra.

Det vil ikke være mulig for borgerne å møte opp på adressen i Akersgaten, og ombudsmannens telefontider vil også være reduserte de kommende ukene.

På sivilombudsmannen.no under Kontakt kan man orientere seg om telefontider mv.

  • Forside
  • Uttalelser
  • Fylkesmannens plikt til å følge opp vedtak om oppheving av standpunktkarakter

Fylkesmannens plikt til å følge opp vedtak om oppheving av standpunktkarakter

Ombudsmannen har vurdert saksbehandlingstiden i en sak om klage over standpunktkarakterer i 10. skoletrinn.

Fylkesmannens saksbehandling i denne saken har etter ombudsmannens syn forløpt uten ugrunnet opphold. God forvaltningsskikk tilsier imidlertid at Fylkesmannen søker å følge opp saker som gjelder oppheving av standpunktkarakter for elever på 10. trinn i saker der Fylkesmannens vedtak fattes etter lærernes ferie har startet.

Sakens bakgrunn

A klaget 27. juli 2019 til ombudsmannen, på vegne av sin sønn B, over saksbehandlingen av en klage over flere standpunktkarakterer satt av X ungdomsskole i Y kommune. Klagen gjaldt primært saksbehandlingstiden i saken. A viste til at Fylkesmannen hadde opphevet tre av standpunktkarakterene sønnen hadde fått, og sendt saken tilbake til skolen for ny vurdering. På det tidspunktet A klaget saken inn hit hadde skolen ikke foretatt en ny vurdering, med den begrunnelsen at læreren hadde gått ut i ferie. I klagen viste hun blant annet til at for lang saksbehandlingstid i klageinstansen vil kunne medføre at en eventuell endring av karakteren i elevens favør ikke vil ha noen betydning for opptaket til videregående opplæring høsten etter endt 10. klasse.

De aktuelle standpunktkarakterene ble fastsatt av X ungdomsskole 28. mai 2019. Melding om standpunktkarakter ble gitt eleven 29. mai 2019. Klagen over karakterene ble fremsatt 3. juni 2019, og ble oversendt Fylkesmannen i Z 13. juni 2019. Fylkesmannen fattet sine vedtak om å gi klager medhold i klagene som gjaldt standpunktkarakter i engelsk skriftlig og norsk hovedmål, 3. juli 2019. Vedtak om å gi medhold i klagen som gjaldt standpunktkarakter i norsk sidemål ble fattet 4. juli 2019, dvs. etter lærerferien hadde begynt. Fylkesmannens vedtak innebar at de opprinnelige karaktervedtakene ble opphevet, og skolen ble pålagt å gjøre en ny vurdering og fatte nytt vedtak. Vedtaket innebar ikke at skolens nye vurderinger måtte føre til et annet resultat.

Reglene for klagebehandling og videre saksbehandling etter klage på standpunktkarakter i grunnskolen er regulert i § 5‐12 i forskrift til opplæringsloven. Forskriften regulerer ikke saksbehandlingstiden i klagesaker, hvilket betyr at reglene for saksbehandlingstid i slike saker følger reglene i forvaltningsloven.

Våre undersøkelser

Etter en gjennomgang av saksdokumentene ble det funnet grunn til å be Fylkesmannen om å svare på enkelte spørsmål.

Det fremgikk av korrespondanse mellom klager og Fylkesmannen at klager hadde fått opplyst at «fristen [for å behandle klage] er normalt 4 uker». Fylkesmannen ble derfor bedt om å gjøre rede for sin forståelse av kravet i forvaltningsloven § 11a om at forvaltningen skal forberede og avgjøre saken «uten ugrunnet opphold», og om Fylkesmannen la til grunn at det gjaldt en frist på fire uker for å behandle en klage på en standpunktkarakter.

Videre ble det spurt om Fylkesmannen prioriterer saker som gjelder klager over standpunktkarakterer gitt på trinn hvor resultatet av en slik behandling vil kunne ha innvirkning på høstens opptak til videre utdannelse, og hvordan en slik prioritering i så fall ble gjennomført.

I svar 10. oktober 2019 opplyste Fylkesmannen at alle klager på standpunktkarakterer behandles fortløpende, med en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 15 dager. Fylkesmannen prioriterer klagene fra 10. trinn. I denne saken mente Fylkesmannen det var skoleeier, dvs. kommunen, som ikke hadde tilstrekkelige rutiner for håndtering av klager som kommer inn når det er ferieavvikling. Om behandling av klager i ferier skrev Fylkesmannen:

«Et viktig spørsmål i denne type saker, er om ferieavvikling i juli måned, i tilfeller hvor skolen har standpunktklager som ikke er ferdig behandlet, er å anse som grunnet opphold på tross av de konsekvensene dette vil kunne få for enkelte elever. Dette er et prinsipielt viktig spørsmål, som vil kunne få konsekvenser for saksbehandling på standpunktklager ved alle skolene i Norge.»

På bakgrunn av svarene på ombudsmannens første henvendelse ble Fylkesmannen spurt om det ble fulgt opp at skoleeier har rutiner for å håndtere saksbehandlingen i de tilfeller der Fylkesmannens vedtak om å oppheve standpunktkarakter fattes etter at skoleferien har startet, jf. Fylkesmannens tilsynsoppgaver i opplæringslova § 14-1.

Videre ble Fylkesmannen bedt om å gi sitt syn på om skolenes ferieavvikling i juli måned er tilstrekkelig til å begrunne at skolene ikke ferdigbehandler stanpunktkarakterklagene tidsnok til at endringen er av betydning for elevens opptak til videregående skole samme år.

I brev 22. november 2019 svarte Fylkesmannen bl.a. følgende:

«Vårt syn er at ferieavvikling er tilstrekkelig begrunnelse til ikke å ferdigbehandle alle sakene til 1. inntaket i videregående opplæring (VGO). Elevene får en ny mulighet i 2. og 3. opptaket som er i slutten av juli og begynnelsen av august. I skolesektoren er det slik at lærerne har ferie i juli og for skolene er det av stor betydning at lærerne er til stede når elevene er der. Vi mener at det ikke er tungtveiende nok grunner til å avbryte lovpålagt ferieavvikling for å behandle disse saken. Vi har forståelse for at det for enkeltelever oppleves å ha stor betydning hvilken skole man får plass på. Det er likevel slik at alle har rett til plass på ett av tre ønsker om utdanningsprogram og over 90 % får 1. ønsket sitt oppfylt. Opplæringsloven gir ikke rett til plass på en bestemt skole. I Z har elevene fritt skolevalg, slik er det ikke i alle fylkeskommuner. I mange fylker vil altså ikke en endring av karakter ha betydning for hvilken skole kommer inn på. Videre vil det for eleven i de tilfellene der klager får medhold fra Fylkesmannen, og skolen skal vurdere og eventuelt fastsette en høyere karakter, utgjøre en svært liten del karaktergjennomsnittet. Det vil derfor i de fleste tilfeller ikke være dette som er avgjørende for om eleven kommer inn på ønsket skole.»

Videre opplyste Fylkesmannen at siden opplæringslova, etter Fylkesmannens vurdering, ikke krever umiddelbar behandling av klager over standpunktkarakterer, er det ikke funnet grunn til å føre tilsyn med hvilke rutiner skolene har for håndtering saker der skolens første vedtak oppheves, og saken sendes tilbake til skolen for ny behandling. Fylkesmannens tilsyn er risikobasert, og erfaringen er at de fleste skoler har gode rutiner for å følge opp slike saker.

Ombudsmannens syn på saken

Reglene for klagebehandling og videre saksbehandling etter klage på standpunktkarakter i grunnskolen, er regulert i § 5‐12 i forskrift til opplæringsloven. Forskriften regulerer ikke saksbehandlingstiden i klagesaker, hvilket betyr at reglene for saksbehandlingstid i slike saker følger forvaltningsloven.

Det følger av forvaltningsloven § 11a første ledd at forvaltningsorganet «skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold.»

Hva som ligger i «ugrunnet opphold» vil variere fra sakstype til sakstype. Forvaltningen skal ha tid til å foreta de undersøkelser som er nødvendige for at saken skal være tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven §§ 17 og 33. Samtidig må det ses hen til sakstypen og hva konsekvensene av for lang saksbehandling vil bli for den som klager. Selv om det kan tas hensyn til hvilke personalressurser forvaltningsorganet har tilgjengelig til å behandle saken, samt hvilke andre tilsvarende saker som ligger i «kø», må saksbehandlingen både i førsteinstans og i klageinstansen søkes organisert så den blir rask nok til at en eventuell klagebehandling ikke blir illusorisk.

Fylkesmannen legger i sitt svar til ombudsmannen til grunn at eleven ikke har noe ubetinget krav på å komme inn på sitt førstevalg. I fylker som har såkalt «fritt skolevalg», hvilket innebærer at elevenes karakterer fra ungdomsskolen er av betydning for hvilken skole han eller hun kommer inn på, må karakterenes betydning for elevens reelle valgfrihet være en del av vurderingen av hva som ligger i «uten ugrunnet opphold» i forvaltningsloven § 11a første ledd. Dette betyr blant annet at i fylker der det er karakterbasert konkurranse om elevplassene, bør klagebehandlingen være ferdig før en eventuell endring av karakter er uten betydning for elevens opptak til videregående skole høsten etter karakterfastsettelsen.

Det er påregnelig både for skoler og klageorgan, i dette tilfellet Fylkesmannen i Z, at det vil komme inn et visst antall klager over standpunktkarakterer. Normalt vil også enkelte av klagene kunne føre til at skolens vedtak oppheves, og at det må foretas en ny vurdering. Spørsmålet er hvilke rutiner skolene bør ha for å håndtere slike tilfeller, og i hvilken grad Fylkesmannen, som tilsynsorgan, må følge opp at skolene har slike rutiner.

Normalt settes standpunktkarakterer i slutten av mai, slik tilfellet også er i denne saken. Klager har påklaget standpunktkarakterene 3. juni 2019, fem dager etter vedtaket ble kjent. Skolen oversende klagen til Fylkesmannen 13. juni 2019, ti dager etter klagen ble fremsatt. Fylkesmannens vedtak i saken er fattet 3. og 4. juli 2019. Fra klagen ble fremsatt til Fylkesmannen fattet sitt vedtak gikk det en måned, noe som normalt må anses å være innenfor det som regnes som en saksbehandlingstid «uten ugrunnet opphold». Samtidig førte dette til at skolen fikk tilbakemelding om Fylkesmannens vedtak i midten av skoleferien, noe som i denne saken førte til at skolen ikke foretok en ny vurdering før andreinntaket til videregående opplæring var gjennomført.

Fylkesmannen har opplyst at de behandler om lag 80 slike klager i året. Det må derfor legges til grunn at Fylkesmannen må sikre at det er en bemanning som kan ta imot og behandle et «normalt» omfang av klager såpass raskt at skolen har mulighet til å foreta eventuelle nye vurderinger før opptaket til videregående skole er ferdig. I de tilfellene der Fylkesmannen fatter vedtaket før skoleferien har startet, vil det neppe være særlig grunn til å følge opp at skoleeier og skoler har rutiner for å foreta en ny vurdering. Der det er klart at Fylkesmannens vedtak først vil komme etter at skoleferien er startet, vil det derimot være et større behov for å følge opp om skoleeier har etablert nødvendige rutiner for å sikre at skolene foretar en ny vurdering tidsnok til at en eventuell endring er av reell betydning for opptaket til videregående opplæring.

Fylkesmannens peker i sitt svar hit 22. november 2019, sitert fra ovenfor, på relevante argumenter i saken. Ombudsmannen kan vanskelig se at Fylkesmannen har prioritert feil saker eller brukt for lang tid på sin saksbehandling, men det er likevel slik at god forvaltningsskikk kan tilsi at det burde vært noe nærmere kontakt mellom Fylkesmann og skoleeier for å sikre at skolene har tilstrekkelige systemer for å håndtere Fylkesmannens opphevingsvedtak. Ombudsmannen oppfordrer Fylkesmannen til å innlede en dialog med skoleeier om hvilke interne frister som bør settes, både hos skoler og hos Fylkesmannen, for å søke å sikre at en elev som eventuelt får medhold i en klage også får en ny vurdering som er av reell betydning for opptaket til videregående opplæring.

I den grad det er usikkert om skoleeier har etablert systemer som sikrer at det foretas nye vurderinger etter lærernes ferie har startet, bør det tilstrebes å få klagen ferdigbehandlet før lærerne går ut i ferie.

Konklusjon

Fylkesmannen i Zs saksbehandling i denne saken har, etter ombudsmannens syn, forløpt uten ugrunnet opphold. Den særskilte ordningen for ferieavvikling for lærere er en særlig utfordring når det kommer til saker der Fylkesmannen opphever en standpunktkarakter og sender den tilbake til skolen for ny vurdering, da dette ikke uten videre er tilstrekkelig grunn til å kalle en lærer tilbake fra ferie.

God forvaltningsskikk tilsier imidlertid at Fylkesmannen vurderer å etablere en dialog med kommunene som skoleeiere, for å søke å sikre at skolene har tilstrekkelige systemer for å håndtere klager som avgjøres av Fylkesmannen etter at lærerferien har startet.

  • Forside
  • Aktuelt
  • AVLYST på grunn av korona – lanseringsseminaret for Sivilombudsmannens årsmeldinger

AVLYST på grunn av korona – lanseringsseminaret for Sivilombudsmannens årsmeldinger

Ved offentliggjøring av Sivilombudsmannens årsmeldinger for 2019 blir temaene miljørett, forebyggingsarbeidet gjennom fem år og bruk av sikkerhetsseng i norske fengsler

Sivilombudsmannens årsmeldinger presenteres 26.mars 2020 kl 08:00–10:00 på Kulturhuset i Oslo.

 

Om programmet:

I år er det 50 år siden Naturvernloven ble vedtatt. Med dette fikk Norge sine første miljørettslige bestemmelser. I dag er miljørett langt mer enn bestemmelser om vern. I dette foredraget går vi gjennom miljørettens utvikling og stiller spørsmål om hvilke rettigheter naturen har i dag. I lys av dette vil vi også snakke om ombudsmannens rolle som kontrollerende instans i miljøforvaltningen.

På seminaret markerer vi også at Sivilombudsmannens forebyggingsenhet gjennom fem år har besøkt steder der mennesker er fratatt friheten. I tillegg blir det lansering av forebyggingsenhetens temarapport om bruk av sikkerhetsseng i norske fengsler, med påfølgende panelsamtale.

 

Program (med forbehold om endringer):

08:00–08:15 Frokost og mingling

08:15–08:35 Velkommen ved Hanne Harlem og innledning ved leder av Kontroll- og konstitusjonskomiteen Dag Terje Andersen

08:35–09:00 Miljørettens utvikling – ombudsmannens rolle v/seniorrådgiver Nikolai Winge

09:00–09:15 Forebyggingsenhetens gjennomslagskraft gjennom fem år v/avdelingssjef Helga Fastrup Ervik

09:15–10:00

Presentasjon av temarapporten «Bruk av sikkerhetsseng i norske fengsler» v/seniorrådgiver Silje Sønsterudbråten

Panelsamtale om bruk av sikkerhetsseng i norske fengsler med:

Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud
Jan-Erik Sandlie, assisterende direktør Kriminalomsorgsdirektoratet
Tone Bovim, psykologspesialist, RVTS
Bendik Falch-Koslung, advokatforeningen

Ordstyrer: avdelingssjef Helga Fastrup Ervik

10:00   Slutt