LyttDu er her:
- Temakategorier
- Alminnelig forvaltningsrett
- Veiledningsplikt
-
62. Bortfall av bosettingstillatelse på grunn av langvarig fravær fra riket – forholdet mellom lov og forskrift m.v.
(Sak 2007/1605)
Saken gjaldt utlendingsmyndighetenes vedtak om bortfall av bosettingstillatelse på grunn av langvarig fravær fra riket. Utlendingsmyndighetenes begrunnelse for bortfallet var at klageren hadde hatt et samlet fravær fra riket på mer enn to år i løpet av en fireårsperiode, jf. utlendingsforskriften § 49 annet ledd annet punktum.
Ombudsmannen kom til at det fremsto som tvilsomt om det var adgang til å gi en slik bestemmelse som i utlendingsforskriften § 49 annet ledd annet punktum på grunnlag av hjemmelsbestemmelsen i utlendingsloven § 12 fjerde ledd. Departementets initiativ for å endre bestemmelsen var derfor i utgangspunktet positivt, men det var en klar svakhet at hjemmelsspørsmålet ikke var drøftet nærmere i forbindelse med forslaget om å gjeninnføre den tidligere forskriftsbestemmelsen som gjaldt før 1. januar 2000. Ombudsmannen understreket videre at utlendinger som innvilges bosettingstillatelse må gis korrekt og fyllestgjørende informasjon om bortfallsreglene, også de som bare fremgår av forskrift. Verken informasjonen som var gitt i klagerens sak eller politiets standardtekster var tilfredsstillende. Departementet ble bedt om å skaffe seg en oversikt over og vurdere hva som burde gjøres i forhold til utlendinger som kan ha blitt rammet på samme måte som klageren i den konkrete saken.
Departementet ba senere Utlendingsdirektoratet om å utforme en standardformulering der det redegjøres for bortfallsreglene, som skal tas inn i alle direktoratets vedtak om innvilgelse av bosettingstillatelse. Direktoratet ble samtidig bedt om å instruere politiet om å bruke den samme formuleringen i sine vedtak. Det fremgikk for øvrig at direktoratet hadde identifisert ca. 25 saker i samme rettslige stilling som ombudsmannssaken.
-
54. Reaksjon grunnet urinprøvenekt – kravet til vurdering av individuelle forhold
(Sak 2007/504)
A ble utelukket fra fritidsfellesskapet i fengselet og fratatt retten til å ha TV på cella i 10 dager, fordi han nektet å etterkomme et pålegg om å avlegge urinprøve. Det ble ikke tatt hensyn til hans påstand om at han i en tidligere ombudsmannssak hadde fått et generelt fritak fra plikten til å avlegge urinprøve under opphold i fengsel grunnet psykiske problemer. I klagen hit ble det bl.a. stilt spørsmål ved grunnlaget for ileggelsen av reaksjonen.
Det ble presisert overfor klageren at ombudsmannen ikke har myndighet til å gi noe generelt fritak fra å avlegge urinprøve i fengsel, og at det var vanskelig å se at tidligere uttalelser kunne oppfattes slik at dette var gjort. Ombudsmannen fant ikke grunnlag for å rette avgjørende rettslige innvendinger mot reaksjonsvedtaket, men presiserte at kriminalomsorgen har plikt til å foreta en konkret vurdering av om den innsatte kan sies å ha tilstrekkelig grunn til å nekte å avgi urinprøve. Plikten skjerpes dersom psykiske problemer anføres som grunnlag for nektelsen. Ombudsmannen uttalte også at innsatte som anfører personlige forhold eller psykiske problemer som grunnlag for en slik nektelse, må få informasjon om at slike forhold vil kunne få betydning for reaksjonsfastsettelsen dersom de dokumenteres, enten på forhånd eller i rimelig tid etter at nektelsen har funnet sted. Regionalt nivå i kriminalomsorgen ble bedt om å følge opp synspunktene i uttalelsen overfor fengslene i regionen, både når det gjaldt plikten til å foreta en konkret vurdering av grunnlaget for urinprøvenektelse og med hensyn til informasjonsansvaret overfor de innsatte. Regionen oversendte senere kopi av et brev til enhetene i regionen, der de ble bedt om å studere og innrette seg etter uttalelsen og bekrefte at særskilt fremhevede punkter var fulgt opp.
-
48. Statens helsetilsyns behandling av klage på helsevesenet - rettighetsklage eller anmodning om tilsynssak
(Sak 2006/644)
En pasients klage til Helsetilsynet på ulike forhold ble i hovedsak behandlet som en anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd fra helsepersonells side etter pasientrettighetsloven § 7-4.
Ombudsmannen kom til at enkelte av forholdene som ble tatt opp også burde ha vært behandlet som en klage over at pasienten ikke hadde fått oppfylt sine rettigheter etter pasientrettighetsloven § 7-2 første ledd (en rettighetsklage). Hvis tilsynsmyndigheten var i tvil om hvordan henvendelsene skulle forstås, burde dette vært avklart med klageren og veiledning eventuelt gitt. Klageren bør for fremtiden ta hensyn til at hans mange henvendelser oppleves som krevende å forholde seg til.
-
49. Kontrollkommisjonens behandling av en klage innen psykisk helsevern - veiledningsplikt m.v.
(Sak 2005/1947)
En pasient klaget til kontrollkommisjonen på en navngitt overlege ved et sykehus. Kommisjonen ved dens formann oversendte klagen til psykiatrisk avdeling ved sykehuset for videre behandling, men sykehusets syn på klagen ble ikke formidlet til klageren. De sentrale spørsmålene i saken var hvilket ansvar kontrollkommisjonen hadde for at klageren fikk svar på sin klage, innsyn i dokumenter og veiledning om rett klageinstans.
Ombudsmannen fant grunn til å påpeke flere uheldige forhold ved kontrollkommisjonens behandling av klagen. Kommisjonens veiledning til klageren var ikke tilfredsstillende. Generelle uttalelser om veiledningsplikten overfor psykiatriske pasienter.
-
67. Familiegjenforening for barn over 18 år - spørsmål om søkeren hadde en far i hjemlandet
(Sak 2006/1111)
Søkeren, som var over 18 år, fikk avslag på sin søknad om arbeids- og oppholdstillatelse. Søknaden var begrunnet med familiegjenforening med sin russiske mor, som var gift med en norsk borger. Utlendingsnemnda fant det ikke sannsynliggjort at søkeren var igjen i Russland uten en far, selv om farens oppgitte navn ble ansett å være fiktivt. Nemnda tolket utlendingsforskriften § 24 første ledd bokstav e objektivt, i den forstand at det avgjørende var om faren faktisk befant seg i hjemlandet.
Ombudsmannen hadde enkelte merknader til tolkningen av forskriften og til den konkrete saken, blant annet knyttet til myndighetenes ansvar for å få saken opplyst og for å veilede søkeren. Nemnda ble bedt om å vurdere ombudsmannens synspunkter.
Årsmelding forside
|
Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarlig Martin Jæver E-post: postmottak@sivilombudsmannen.no |
 Abonner på RSS |