Don leat dás:
- Cealkámušat
Cealkámušat
Daid áššiin, maid áittardeaddji lea guorahallan dárkileappot, son ovdanbuktá oainnus sierra cealkámušain. Son sáhttá cuiggodit boasttuvuođa maid hálddašanorgána dahje virgeolmmoš lea dahkan dahje ášši mii lea guđđojuvvon dagakeahttá. Iskkadeami boađusin sáhttá maid leat, ahte áittardeaddji ii gávnna maidege boasttuvuođaid.
Cealkámušat maid áittardeaddji oaivvilda almmolaččat miellagiddevažžan, almmustahttojit dađistaga dása vuolábeallái. Sáhtát ordnet áššiid cealkámušbeaivvi dahje almmustahttinbeaivvi vuođul.
Juohke jagi čohkkejit maiddái oasi áittardeaddji cealkámušain jahkedieđáhussii.
Dán siiddu olgešravddas leat ráddjenvejolašvuođat, maiguin sáhtát válljet fáttá dárkileappot. Das sáhtát ohcat sihke dán jagi cealkámušain ja daid cealkámušain, mat ledje mielde 2007 jahkedieđáhusas. Jos cealkámuša bajilčállagis lea nummir, de dat nummir lea ášši nummir jahkedieđáhusas.
Geahča buot fáttáid ja vuollekategoriijaid.
Sáhtát maid ohcat cealkámušaid friddjateavstta vuođul olgešravddas gitta badjin. Cealkámušat leat dušše dan giellahámis, mainna dat leat addojuvvon, girjedárogillii dahje ođđadárogillii.
Publisert: 04.07.2008
-
Dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen og kommuneplanens LNF-formål for oppføring av badehus
30. juni 2010 (Sak 2009/979)
Saken gjaldt avslag på søknad om dispensasjon for oppføring av badehus på Strandpromenaden på Nesodden. Fylkesmannen fant at det forelå en rekke relevante hensyn som i dispensasjonsvurderingen trakk i ulik retning. Imidlertid konkluderte fylkesmannen med å ville legge avgjørende vekt på at oppføring av badehus ville «hindre kontakten» mellom promenaden og sjøen.
Ombudsmannen mente det var uklarheter rundt faktiske forhold som fylkesmannen burde kunne avklare ved å foreta en befaring. Fylkesmannen ble derfor bedt om å behandle saken på nytt og vurdere behovet for befaring.
-
Krav til ledsageren ved øvingskjøring – vegtrafikkloven § 2
30. juni 2010 (Sak 2010/327)
Ved øvingskjøring må eleven ledsages av en person som har hatt førerett «uavbrutt i minst fem år». Denne saken reiste spørsmål om hva som ligger i dette kravet, særlig når føreretten midlertidig har vært inndratt på grunn av helseproblemer, og om det er noen dispensasjonsadgang for disse tilfellene.
Ombudsmannen hadde ikke rettslige innvendinger mot Vegdirektoratets avgjørelse i denne saken, men anbefalte at det ble utarbeidet nærmere retningslinjer for adgangen til å dispensere fra trafikkopplæringsforskriften § 3-1.
-
Unnlatt varsling om reguleringsendring og spørsmål om fylkesmannen var inhabil i klagesak
18. januar 2010 (Sak 2009/1306)
Etter innsigelse fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder ble forslaget til reguleringsplan endret, slik at strandlinjen på klagers eiendom skulle legges ut som friluftsområde istedenfor byggeområde. Grunneieren klaget, men den samme fylkesmannen stadfestet reguleringsvedtaket.
Ombudsmannen kom til at det knyttet seg begrunnet tvil til spørsmålet om det kunne utelukkes at feil ved saksbehandlingen ikke hadde hatt betydning for utfallet av saken. Det kunne også reises spørsmål om fylkesmannens habilitet. Ombudsmannen ba om at saken ble vurdert på nytt og anbefalte at det ble oppnevnt settefylkesmann.
-
Innsyn i begjæring om gjenåpning av straffesak – saksdokumentbegrepet
22. juni 2010 (Sak 2010/610)
Spørsmål om Gjenopptakelseskommisjonen kunne avslå et krav fra to domfelte om innsyn i en annen domfelts begjæring om gjenåpning av samme straffesak. Kommisjonen hadde begrunnet avslaget med at dokumentene i den første gjenåpningssaken ikke var en del av «sakens dokumenter» i de to andre domfeltes gjenåpningssak.
Ombudsmannen konkluderte med at kravet om dokumentinnsyn ikke kunne avslås med den begrunnelse at det var tale om to forskjellige saker. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble bedt om å behandle saken på nytt.
-
Sak om innsyn i Forsvarssjefens årsrapport for 2008
1. juni 2010 (Sak 2010/575)
Saken gjelder spørsmålet om det var adgang til å gradere informasjon i Forsvarssjefens årsrapport for 2008 som «begrenset» og dermed unnta dokumentet fra offentlighet på grunn av taushetsplikt.
Ombudsmannen kom til at Forsvarsdepartementet ikke hadde adgang til å opprettholde graderingen av hele årsrapporten for 2008. Departementet ble bedt om å vurdere graderingen av dokumentet på nytt og foreta en ny vurdering av klagerens krav om innsyn i rapporten.
-
Lang ventetid fra rettskraftig dom til soningsinnkalling
15. juni 2010 (Sak 2009/2696)
Saken gjaldt lang ventetid fra rettskraftig dom til soningsinnkalling. A ble først innkalt til soning av en dom på tre års fengselsstraff over seks år etter at dommen ble rettskraftig. Ventetiden skyldtes blant annet at Oslo statsadvokatembeter ikke utstedte fullbyrdelsesordre før tidligst et halvt år etter at Riksadvokaten hadde akseptert dommen. Det syntes videre å være på det rene at saken ble betydelig forsinket etter at den var oversendt Oslo politidistrikt, som etter dagjeldende regelverk hadde ansvaret for iverksetting av straffen.
Ombudsmannen uttalte at den svært lange ventetiden representerte et grovt og åpenbart brudd på straffeprosesslovens og påtaleinstruksens regler om at en dom som hovedregel skal sones «straks den er rettskraftig». En beklagelse til A – som Riksadvokaten hadde gitt på vegne av påtalemyndigheten – var derfor på sin plass. Ombudsmannen antok for øvrig at et så vidt uvanlig langt tidsforløp mellom rettskraftig dom og fullbyrdelse, som ikke skyldtes domfelte selv, ville kunne være et relevant moment ved vurderingen av en søknad om benådning. Etter at A søkte benådning, ga påtalemyndigheten sin tilslutning til søknaden, og tilrådet at straffen ble gjort betinget ved benådning.
-
Tvilsom praksis ved ileggelse av tvangsmulkt og manglende klageadgang
20. april 2010 (Sak 2008/998)
Et byggefirma ble ilagt tvangsmulkt for brudd på godkjent avfallsplan. I tråd med vanlig praksis i kommunen ble tvangsmulkten ilagt samtidig som avfallsplanen ble godkjent, men krav om betaling forfalt ikke før det ble konstatert brudd på avfallsplanen. Etter at kommunen sendte krav om betaling av tvangsmulkten, klaget firmaet og anførte at det ikke var brudd på avfallsplanen. Klagen ble avvist som for sent fremmet ettersom klagefristen var tre uker fra da tvangsmulkten ble ilagt og ikke når kravet om betaling ble fremmet.
Ombudsmannen kom til at kommunens tidligere praksis med å ilegge tvangsmulkt i forkant ikke kunne sies å ha vært i tråd med forurensningslovens hensikt. Kommunen ble derfor bedt om å foreta en ny vurdering av klagen på tvangsmulkten og eventuelt sørge for at saken ble gjenstand for endelig klagebehandling.
-
Brukarens høve til samtale med sakshandsamar i Nav
21. juni 2010 (Sak 2010/946)
Ein part som har sakleg grunn for det skal etter reglane i forvaltningslova ha høve til å drøfte saka munnleg med ein tenestemann ved det forvaltningsorganet som handsamar saka. Etter fleire klagar hit tok ombodsmannen av eige tiltak opp med Arbeids- og velferdsdirektoratet korleis dagens praksis i Nav der dei avgjerande organa vert skjerma frå direkte kontakt med brukarane, stod seg i høve til desse reglane.
Ombodsmannen fann ikkje framstillinga til Arbeids- og velferdsdirektoratet heilt tilfredsstellande, og oppfordra direktoratet til ein kritisk gjennomgang av dagens praksis.
-
Overføring av siidaandel
14. mai 2010 (Sak 2009/702)
Reindriftsstyret hadde samtykket i overføring av lederansvar for siidaandel fra onkel til niese. Lederen av en annen siidaandel i samme distrikt hevdet at den nye siidalederen ikke oppfylte kravene i reindriftsloven § 15 annet ledd «om å ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år», og at det ikke kunne gjøres unntak fra denne regelen.
Ombudsmannen kom til at Reindriftsstyrets avgjørelse og begrunnelse fremsto som uklar, og han ba om at saken ble behandlet på nytt.
-
Krav om tilbakebetaling av feilutbetalt lønn
15. juni 2010 (Sak 2009/2194)
Spørsmålet i saken var om Trondheim kommune hadde grunnlag for et tilbakesøkningskrav overfor A etter at hun i løpet av en periode på ca. halvannet år har fått utbetalt til sammen kr 65 209 for mye i lønn. Kommunen hadde krevd beløpet tilbakebetalt og hadde ved vurderingen av kravet lagt avgjørende vekt på at A ikke var i aktsom god tro med hensyn til størrelsen på lønnsutbetalingene i den aktuelle perioden.
Spørsmålet om det foreligger et tilbakesøkningskrav må vurderes etter den ulovfestede læren om condictio indebiti. Det må legges til grunn at A ikke var klar over feilutbetalingen, men at hun burde ha oppdaget feilen dersom hun hadde sjekket lønnsslippene nøyere. Etter en helhetsvurdering kom ombudsmannen til at kommunen ikke kunne kritiseres for å kreve det feilaktig utbetalte beløpet tilbakebetalt.
|
Siviilaáittardeaddji Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Neahttavástideaddji Martin Jæver E-poasta: postmottak@sivilombudsmannen.no |
 Diŋgo RSS |