En velforening klaget på vegne av sine medlemmer til ombudsmannen på Posten Norge AS’ (Posten) pålegg om å flytte postkassene til samlestativ. Det ble vist til at et tilsvarende pålegg ble gitt for åtte år siden, men at Posten da gikk «tilbake på dette kravet» etter et halvt år, samt at Posten for rundt to år siden krevde at postkassene ble flyttet fra garasje/husvegg og ut mot veien. Velforeningen mente det nye pålegget fra Posten var urimelig, lite kundevennlig og at det påløp ikke ubetydelige kostnader å sette opp samlestativene. Det ble også stilt spørsmål om Posten «rent juridisk har adgang til å gjøre dette vedtaket».
I sitt endelige vedtak opplyste Posten at utleveringsplikten for postsendinger er regulert av Postens konsesjon, og det ble vist til «konsesjonens § 2, punkt 2.4.1 samt «vedlegg 1 til konsesjonen – Retningslinjer for plassering av utleveringspostkasser» (Retningslinjene) hvor det fremgår at det i tettbygde strøk kan anvises plassering av postkasser «inntil en avstand på 100 meter fra port/innkjørsel». Posten opplyste også at de i 2009 vedtok en «tydeligere håndtering av konsesjonens retningslinjer» og at «[p]ostkasseplassering bestemmes ut fra forretningsmessige hensyn, og er et av flere kontinuerlige tiltak for en mest mulig effektiv og rasjonell postomdeling.»
I brev til ombudsmannen redegjorde Posten nærmere for grunnlaget og praktiseringen av anvisningsmyndigheten for postkasseplassering og for Postens klageordning. I brevet anførte Posten også at saken, etter deres syn, ikke kunne anses å falle inn under ombudsmannens arbeidsområde. Denne anførselen ble avvist av ombudsmannen.
I brev fra Post- og teletilsynet til velforeningen redegjorde tilsynet nærmere for «Retningslinjene» og opplyst at disse etter tilsynets syn, er «juridisk bindende for Posten». Det ble videre opplyst at tilsynet ikke kunne overprøve «Postens vurdering av hvorvidt det er hensiktsmessig eller rimelig å flytte utleveringspostkassene til et samlestativ.»
Ombudsmannen kom til at det ikke forelå grunnlag for å reise rettslige innvendinger mot det synet Post- og teletilsynet hadde lagt til grunn, nemlig at Posten har adgang til å pålegge samlestativer for tettbygde strøk, så lenge dette gjøres innenfor avstandskravene slik de fremkommer i Retningslinjene. Den nærmere vurderingen av om bruken av denne anvisningsmyndigheten kan anses som urimelig, fant ombudsmannen ikke tilstrekkelig grunn til å gå nærmere inn på. Det ble vist til Postens henvisning til forretningsmessige hensyn og de faktiske endringene i postvesenet de seneste årene.