LyttDu er her:
- Uttalelser
Uttalelser
I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse vil ombudsmannen gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Han kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenestemann. Undersøkelsen kan også ende med at ombudsmannen ikke finner at det er gjort feil.
De uttalelsene ombudsmannen mener er av offentlig interesse, legges ut fortløpende nedenfor. Du kan sortere på dato for uttalelsen eller på publiseringsdato.
Hvert år samles også et utvalg av ombudsmannens uttalelser i årsmeldingen.
Bruk avgrensingsmulighetene til høyre på denne siden for å få opp uttalelser etter et bestemt tema. Her får du treff både på årets uttalelser og de uttalelsene som er tatt inn i årsmeldingene for 2007 og 2008. Dersom uttalelsen har et nummer i overskriften, svarer dette til sakens nummer i årsmeldingen.
Se komplett liste over temaer med underkategorier.
Du kan også lete etter uttalelser ved å søke i fritekst i søkefeltet øverst til høyre.
-
Arbeidsavklaringspenger – viktigheten av rettidig og riktig informasjon til brukerne ved overgangen til ny stønadsordning
Arbeids og velferdsdirektoratet Postboks 8127 Dep 0180 Oslo
2009/2829 09/14281 FDA2040 08.03.2010
I ombudsmannens brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet 9. desember 2009 ble det bedt om en redegjørelse for hvilke tiltak Arbeids- og velferdsdirektoratet hadde planlagt og ville iverksette for å sikre at det i en overgangsfase ikke oppsto problemer for brukere som skulle over på arbeidsavklaringspenger fra enten rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad, og som av en eller annen grunn ville kunne oppleve det «unødig tyngende» å overholde meldeplikten.
I det store og hele ga Arbeids- og velferdsdirektoratets redegjørelse 23. desember 2009 inntrykk av at etaten hadde forberedt seg godt på å kunne håndtere de ulike utfordringene som det var nærliggende å anta at ville kunne oppstå ved overgangen til ordningen med arbeidsavklaringspenger. Således skrev direktoratet blant annet:
«Erfaringsvis oppstår ulike utfordringer i en overgangsperiode, men det er iverksatt tiltak for å redusere risiko for problemer etter innføringen av AAP. Dette gjelder spesielt individuell vurdering av fritak fra meldeplikt, noe som skal gjøres i god tid før 1.3.2010. Det er videre sendt ut informasjon til aktuelle brukere, ytterligere informasjon vil bli sendt ut nærmere implementeringstidspunktet. Videre er det i planleggingen av bemanning ute i kontorene i perioden rundt implementeringstidspunktet tatt høyde for særlig høyt volum på brukerhenvendelser. Det vurderes også å innføre bredere frister for innsending av meldekortene i en overgangsfase.»
I mitt brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet 8. januar 2010 fant jeg å kunne ta redegjørelsen 23. desember 2009 til etterretning, men ba om å bli holdt orientert om den faktiske situasjonen i forhold til overgangsproblematikk etter at ordningen med arbeidsavklaringspenger var blitt satt i verk 1. mars 2010. Jeg skrev således:
«Mange av dem som i dag er mottakere av rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad frykter nok likevel at det vil kunne oppstå problemer knyttet til meldeplikten eller utbetalingsrutinene når de fra og med 1. mars 2010 skal over på ordningen med arbeidsavklaringspenger. Jeg vil derfor be om å bli holdt orientert om i hvilken utstrekning Arbeids- og velferdsetatens risikoreduserende tiltak faktisk avhjelper og avverger denne typen problemer når ordningen med arbeidsavklaringspenger settes i verk 1. mars 2010.»
Ordningen med arbeidsavklaringspenger er nå satt i verk, og det er nå de risikoreduserende tiltakene som etaten har forberedt og informert meg om i brevet 23. desember 2009 skal stå sin prøve.
På Navs hjemmeside ble blant annet følgende informasjon publisert 1. mars 2010:
«Hadde du et vedtak om attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad som varte lenger enn 28. februar 2010, vil vedtaket ditt fra 1. mars være overført til arbeidsavklaringspenger. Du vil i begynnelsen av mars få et eget brev om overføringen.
På lønnsslippen for februar fikk du som har mottatt tidsbegrenset uførestønad beklageligvis beskjed om at utbetalingsdato i mars er 23. mars. Dette skyldes en teknisk feil, og er ikke korrekt. Arbeidsavklaringspenger utbetales hver 14. dag, på bakgrunn av meldekort som du sender inn.»
Informasjonen rettet til de aktuelle brukerne synes da ikke fullt ut å stemme med informasjonen til meg i redegjørelsen 23. desember 2009. Der skrev direktoratet som kjent at «ytterligere informasjon vil bli sendt ut [til de aktuelle brukerne] nærmere [dvs i forkant av] implementeringstidspunktet». Det burde være innlysende for direktoratet at det ville vært av meget vesentlig betydning for å redusere brukernes engstelse for overgangsproblemer når AAP-ordningen trådte i kraft, at denne informasjonen var blitt sendt dem i god tid før ikrafttredelsen og ikke først sendes ut nå, i etterkant av ikrafttredelsen.
For øvrig har jeg merket meg at Nav på hjemmesiden har beklaget feilinformasjonen om utbetalingsdato i mars på «lønnslippen» for februar 2010 til de som til og med februar mottok tidsbegrenset uførestønad. Denne feilinformasjonen harmonerer ikke godt med forsikringen til meg i brevet 23. desember 2009 om at direktoratet tok sikte på «en smidig innføringsperiode ift. meldekort».
Mitt kontor har alt mottatt flere telefonhenvendelser fra brukere som er oppgitt over manglende informasjon om hvordan de skal forholde seg i forbindelse med at deres gamle, fortsatt løpende ytelse er overført til AAP. Se også vedlagte anonymiserte kopi av e-post til ombudsmannen 1. mars 2010.
Jeg må således konstatere at starten på implementering av de tiltak Arbeids- og velferdsdirektoratet hadde forberedt for å redusere risikoen for overgangsproblemer ved iverksettelsen av AAP-ordningen ikke kan ha gått helt slik som direktoratet ønsket og redegjorde for meg i brevet 23. desember 2009. Selv om de tilbakemeldingene fra brukere som til nå har nådd mitt kontor er av begrenset omfang, finner jeg det påkrevet å be om en umiddelbar redegjørelse for hvordan direktoratet i praksis nå vil sørge for en «smidig innføringsperiode ift.meldekort».
Arne Fliflet
-
Kravet om at byggetomten skal være «sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel»
17. februar 2010 (Sak 2009/260)
Saken gjaldt hvorvidt en byggetomt var «sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel», jf. plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 (plbl.) § 66 nr. 1. I klagen til ombudsmannen ble det fremholdt at grunneierne ikke hadde forpliktet seg til å holde den private veien «åpen for alminnelig ferdsel».
Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde under tvil konkludert med at grunneierne var forpliktet på avtalerettslig grunnlag til å holde veien åpen for alminnelig ferdsel så lenge kommunen blant annet brøytet veien. Ombudsmannen fant grunnlaget tvilsomt og pekte på at passivitet i utgangspunktet ikke anses som rettsstiftende. Han kunne ikke se at kommunens forventning, om at veien skulle holdes «åpen for alminnelig ferdsel» som motytelse for brøytningen, var blitt gjort synlig for eierne. Situasjonen ga dem dermed ingen oppfordring til å ta forbehold hvis de ikke ville bli forpliktet. Ombudsmannen stilte videre spørsmål om atkomstkravet kan innebære et visst krav til varighet og stabilitet. Han pekte på at både lovens ordlyd, hensynene bak regelen og indre sammenheng i lovbestemmelsen kan tilsi dette. Fylkesmannen ble bedt om å behandle saken på nytt.
-
Feil ved oppmåling av eiendom
23. februar 2010 (Sak 2009/1608)
Klagerne kjøpte og fikk kommunens tillatelse til fradeling av en tomt på 1 dekar. Etter oppmålingsforretningen ble tomta kun 849,7 m2. Spørsmålet var om delingsforretningen ble utført i samsvar med delingslovens § 3-2, der det fremgår at bestyreren skal påse «at nye grenser stikkes ut i marka i samsvar med kommunens tillatelse».
Ombudsmannen kom til at grensene ikke var i samsvar med delingstillatelsen. Delingslovens vilkår for å gjøre avvik fra tillatelsen - at det dreier seg om et «mindre avvik» - syntes ikke å være oppfylt. Mye tydet dessuten på at det forelå en feil ved oppmålingen som klagerne måtte ha krav på at ble rettet opp. Jeg ba fylkesmannen behandle saken på nytt.
-
Krav til begrunnelse - vedtak om ordensstraff
8. februar 2010 (Sak 9/1931)
Saken gjelder spørsmål om saksbehandlingsfeil i forbindelse med ileggelse av skriftlig advarsel som ordensstraff.
Ombudsmannen kom til at vedtaket om ordensstraff ikke tilfredsstilte de lovfestede og ulovfestede kravene til begrunnelse for enkeltvedtak. Saken kunne heller ikke anses tilstrekkelig opplyst før formannskapet traff endelig avgjørelse i saken. Samlet sett kunne det ikke utelukkes at disse feilene hadde virket bestemmende på vedtakets innhold.
-
Veilednings- og begrunnelsesplikten i sak om barnebidrag med utenlandsk part
23. september 2009 (Sak 2009/611)
I en sak om fastsettelse av barnebidrag der bidragspliktige er svensk statsborger, anførte bidragspliktige at han på grunn av språkproblemer og manglende juridiske kunnskaper, verken forsto innholdet i vedtakene eller informasjonen han fikk fra Nav.
Ombudsmannen kom til at manglende tilbud om bruk av tolk og oversettelse av brev og vedtak fra Nav ikke kunne sees å være i strid med forvaltningsloven eller den nordiske språkkonvensjonen, og fant ikke grunnlag for rettslige innvendinger mot Navs saksbehandling.
-
Utvisningssak. Ung alder ved ankomst til Norge – behandlingsform i Utlendingsnemda
12. januar 2010 (Sak 2008/2685)
A var 9 år da han kom til Norge i 1989, og han har bodd her siden uten å reise til hjemlandet. Han ble straffedømt i 2001 og 2003. I 2005 fikk han en dom på 8 års fengsel for alvorlige narkotikalovbrudd, og han ble deretter utvist. Spørsmålet i saken var om utvisningsvedtaket var uforholdsmessig i forhold til klageren selv, jf. utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 § 30 tredje ledd.
Ut fra blant annet foreliggende rettspraksis om utvisning overfor utlendinger som har kommet til Norge i ung alder, kom ombudsmannen til at det knyttet seg vesentlige tvilsspørsmål til skjønnsutøvelsen (forholdsmessighetsvurderingen). Klagesaken burde derfor ha vært behandlet i nemndmøte med tre medlemmer, ikke av nemndleder alene. Utlendingsnemnda opplyste at saken ville bli behandlet i nemndmøte.
-
Offentleglovas virkeområde – Karmsund Havnevesen IKS
19. januar 2010 (Sak 2009/1203)
Saken gjelder spørsmålet om Karmsund Havnevesen IKS er omfattet av offentleglova.
Ombudsmannen kom til at Karmsund Havnevesen IKS er omfattet av offentleglova. Det ble særlig lagt vekt på formålet med selskapet og at oppgavene knyttet til forvaltning og myndighetsutøvelse innenfor sjøområdet utgjør en ikke ubetydelig del av virksomheten, samt at en stor del av omsetningen skriver seg fra havneavgifter fastsatt og innkrevd i medhold av lov.
-
Spørsmål om taushetsplikt for straffbare forhold og dokumentinnsyn
19. januar 2010 (Sak 2009/544)
En lokal dyrevernnemnd ga delvis innsyn i en rapport med tilhørende bilder fra en inspeksjon av hundehold. Etter inspeksjonen traff dyrevernnemnda vedtak om å redusere antallet hunder. Mattilsynets regionkontor konkluderte med at dyrevernnemnda ikke hadde brutt taushetsplikten ved utlevering av rapporten.
Den manglende dokumentasjonen av hvordan begjæringen om dokumentinnsyn ble behandlet av dyrevernnemnda, har vanskeliggjort ombudsmannens etterprøving av saken. Det er likevel grunn til å konkludere med brudd på taushetsplikten ved at opplysninger om en persons straffbare handlinger er gitt ut. Selv om navnet var sladdet, inneholdt inspeksjonsrapporten og vedtaket ellers nok informasjon til å identifisere vedkommende. På grunn av konkrete forhold var det nærliggende å anta at de som hadde bedt om innsyn i bildene fra inspeksjonen allerede kjente vedkommendes identitet. I et slikt tilfelle var også utleveringen av bildene i strid med taushetsplikten, selv om bildene i seg selv ikke identifiserte personen.
-
Ansvaret for politiets maktbruk i forbindelse med pågripelser – særlig knyttet til bruken av mageleie
16. februar 2010 (Sak 2007/2439)
Ombudsmannen har avgitt uttalelse i saken som ble igangsatt på bakgrunn av Eugene Ejike Obioras død 7. september 2006. Undersøkelsene ble igangsatt av ombudsmannen etter eget initiativ, og har rettet seg mot sider ved ansvaret for politiets rutiner for maktbruk ved pågripelser, særlig bruken av mageleie. Ombudsmannen kritiserer justis- og politimyndighetene på flere punkter. Unnlatelsen av tilfredsstillende regulering og opplæring innebærer etter ombudsmannens syn et brudd på de menneskerettighetsforpliktelser Norge har påtatt seg.
-
Inngåelse av utbyggingsavtale før vedtakelse av reguleringsplan samt privat finansiering av saksbehandlingen
10. juli 2009 (Sak 2007/2262)
Sande kommune inngikk utbyggingsavtale før reguleringsplanen for området var ferdig behandlet og vedtatt. Det ble også inngått avtale om at utbyggeren skulle dekke store deler av kommunens kostnader ved behandlingen av utbyggerens forslag til reguleringsplan. Saken har reist spørsmål både om betydningen av at utbyggingsavtalen ble inngått før vedtakelsen av planen og om betydningen av den private finansieringen av saksbehandlingen. Ombudsmannen kom til at begge forholdene innebar en mangel ved vedtaket.
|
Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarlig Gunhild Oland Santos-Nedrelid E-post: postmottak@sivilombudsmannen.no |
 Abonner på RSS |