LyttDu er her:
- Temakategorier
- Kriminalomsorg (fengsler m.v.)
- Utelukkelse fra fellesskapet
-
53. Soningsforholdene for en krevende innsatt – langvarig utelukkelse fra fellesskapet
(Sak 2007/1493)
Klageren hadde sonet en lang rekke dommer og ble oppfattet som en vanskelig innsatt. Under siste soning ved fire forskjellige fengsler var han i praksis utelukket fra fellesskapet helt eller delvis i nesten ett år, med unntak av 16 dager i en fellesskapsavdeling. Klagen til ombudsmannen gjaldt blant annet bruken av isolasjon og manglende aktivitets- og fritidstilbud.
Ombudsmannen uttalte at de lange periodene med begrenset fellesskap ga grunn til bekymring. I perioder med isolasjon må innsattes særlige behov søkes ivaretatt etter en individuell vurdering, og kriminalomsorgen ble oppfordret til å gi soningen innhold også for krevende innsatte. Ombudsmannen ga uttrykk for at det var positivt at Kriminalomsorgen region sør ville se nærmere på fengslenes bruk av vedtak om delvis utelukkelse fra fellesskapet etter straffegjennomføringsloven § 37. På generelt grunnlag ble kriminalomsorgen oppfordret til å arbeide videre med å forebygge uønsket atferd fra krevende innsatte slik at lengre perioder med isolasjon så langt som mulig kan unngås.
-
54. Reaksjon grunnet urinprøvenekt – kravet til vurdering av individuelle forhold
(Sak 2007/504)
A ble utelukket fra fritidsfellesskapet i fengselet og fratatt retten til å ha TV på cella i 10 dager, fordi han nektet å etterkomme et pålegg om å avlegge urinprøve. Det ble ikke tatt hensyn til hans påstand om at han i en tidligere ombudsmannssak hadde fått et generelt fritak fra plikten til å avlegge urinprøve under opphold i fengsel grunnet psykiske problemer. I klagen hit ble det bl.a. stilt spørsmål ved grunnlaget for ileggelsen av reaksjonen.
Det ble presisert overfor klageren at ombudsmannen ikke har myndighet til å gi noe generelt fritak fra å avlegge urinprøve i fengsel, og at det var vanskelig å se at tidligere uttalelser kunne oppfattes slik at dette var gjort. Ombudsmannen fant ikke grunnlag for å rette avgjørende rettslige innvendinger mot reaksjonsvedtaket, men presiserte at kriminalomsorgen har plikt til å foreta en konkret vurdering av om den innsatte kan sies å ha tilstrekkelig grunn til å nekte å avgi urinprøve. Plikten skjerpes dersom psykiske problemer anføres som grunnlag for nektelsen. Ombudsmannen uttalte også at innsatte som anfører personlige forhold eller psykiske problemer som grunnlag for en slik nektelse, må få informasjon om at slike forhold vil kunne få betydning for reaksjonsfastsettelsen dersom de dokumenteres, enten på forhånd eller i rimelig tid etter at nektelsen har funnet sted. Regionalt nivå i kriminalomsorgen ble bedt om å følge opp synspunktene i uttalelsen overfor fengslene i regionen, både når det gjaldt plikten til å foreta en konkret vurdering av grunnlaget for urinprøvenektelse og med hensyn til informasjonsansvaret overfor de innsatte. Regionen oversendte senere kopi av et brev til enhetene i regionen, der de ble bedt om å studere og innrette seg etter uttalelsen og bekrefte at særskilt fremhevede punkter var fulgt opp.
-
58. Undersøkelse av forholdene i Skien fengsel
(Sak 2007/894)
Etter et besøk i Skien fengsel i juni 2007 tok ombudsmannen opp fengselets bruk av innelåsing på cellen av bemanningsmessige årsaker, enkelte sider ved helsetjenesten i fengselet, særlig det psykiske helsetilbudet, og bruk av utdaterte opplysninger om ombudsmannen i fengselets informasjonsmateriell til de innsatte.
Ombudsmannen uttalte at straffegjennomføringsloven § 37 sjuende ledd, som åpner for å begrense fellesskapet der «akutte bygningsmessige- eller bemanningsmessige forhold gjør det nødvendig», bare kan begrunne utelukkelse der fellesskap som følge av ekstraordinære omstendigheter ikke vil være sikkerhetsmessig forsvarlig. Det ble videre stilt spørsmål om enkelte sider av fengselets helsetilbud, herunder rutinene for gjennomføring av kartleggingssamtale med lege og sykepleier etter innkomst.
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), som hadde fått oversendt kopi av det avsluttende brevet til Kriminalomsorgen region sør, kom tilbake til saken og opplyste at KSF hadde merket seg ombudsmannens synspunkter. KSF sa seg enig i ombudsmannens forståelse av straffegjennomføringsloven § 37 sjuende ledd, og presiserte at det er tale om en unntaksbestemmelse som skal benyttes med varsomhet. KSF opplyste også at forståelsen av bestemmelsen ville bli understreket overfor de øvrige regionene i kriminalomsorgen
-
60. Fange ble utelukket fra fellesskapet etter å ha forsovet seg
(Sak 2006/993)
Etter andre gangs forsovelse ble en innsatt delvis utelukket fra fellesskapet i fengselet for å opprettholde «ro, orden og sikkerhet», jf. straffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr. 21 § 37 første ledd bokstav e. Han mistet samtidig skoleplassen. Fengselet fattet kort tid etter nytt vedtak om delvis utelukkelse av plasshensyn. Kriminalomsorgen region sør stadfestet uttrykkelig det første vedtaket uten å nevne det andre. I klagen til ombudsmannen anførte den innsatte blant annet at utelukkelsen var en uforholdsmessig streng reaksjon.
Ombudsmannen uttalte at klagevedtaket var uheldig utformet fordi det etterlot tvil om det siste vedtaket var behandlet. Vedtaket om delvis utelukkelse på grunn av forsovelse fremsto som strengt ut fra forholdene. Saken var ikke vurdert på en tilfredsstillende måte.
-
64. Gjennomføring av urinprøvekontroll i fengsel
(Sak 2006/2026)
En innsatt klaget til ombudsmannen over et vedtak om å ilegge ham reaksjon som følge av nektelse av å avgi urinprøve på foreskreven måte. Klageren forsøkte først å avgi prøven i enerom, men lyktes ikke i dette med en gang. Han nektet deretter å bli sittende naken i prøvetakingsrommet til han hadde avgitt prøven fordi han fant dette nedverdigende. Dette ble av fengselet og Kriminalomsorgen region sør oppfattet som nektelse.
Årsmelding forside
|
Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarlig Liv Jakobsen Føyn |
 Abonner på RSS |