(Sak 2006/2066)
På bakgrunn av en klage fra Fylkesmannen i Hordaland, valgte Fylkesmannen i Sogn og Fjordane å omgjøre Bergen kommunes vedtak om dispensasjon fra plankrav i kommuneplanens arealdel for oppføring av kai med badehus. Grunneieren klaget til ombudsmannen og fremholdt at klagefristen var oversittet samtidig som det ble stilt spørsmål om vilkårene for fristoppreisning etter forvaltningsloven § 31 var oppfylt.
Ombudsmannen kom til at klagefristen etter fvl. § 29 var oversittet i og med at det hadde gått fem og en halv måned fra vedtaket ble fattet til fylkesmannen klaget. Han stilte seg tvilende til at det forelå «særlige grunner» som gjorde det rimelig at klagen ble prøvd, jf. fvl. § 31 første ledd bokstav b. Det ble videre påpekt at fylkesmannen ikke syntes å ha tatt tilstrekkelig hensyn til tiltakshaverens berettigede forventninger om å få bygge.
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane foretok deretter en ny vurdering og kom til at klagen fra Fylkesmannen i Hordaland burde vært avvist. Det tidligere omgjøringsvedtaket ble opphevet.
(Sak 2006/95)
En kommune ønsket å øke fysioterapitilbudet til sine innbyggere og tildelte et ledig 70 % driftstilskudd til et selskap. Selskapet, som ville etablere seg i kommunen, hadde tilbudt å dele tilskuddet på flere fysioterapeuter. Klagerne hevdet at tildelingen var i strid med kvalifikasjonskravet i kommunehelsetjenesteloven § 4-2 og anførte at det var begått flere feil ved behandlingen av saken.
Ombudsmannen påpekte en rekke uheldige sider ved saksbehandlingen. Saksutredningen var til dels utilstrekkelig og misvisende. Formannskapet som klageinstans ble presentert for en feilaktig oppfatning av rekkevidden av kvalifikasjonskravet i loven. Ombudsmannen konkluderte med at tildelingsvedtaket neppe er gyldig.
(Sak 2005/2137)
En nabo hevdet at en sak om oppføring av et leilighetskompleks i Arendal var behandlet i strid med flere av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Saken var blitt behandlet flere ganger av henholdsvis Arendal kommune og Fylkesmannen i Aust-Agder.
Ombudsmannen kom til at en person som hadde tatt del i avgjørelsen, og som var gift med en direktør i forsikringsselskapet som sto bak byggeprosjektet, hadde vært inhabil, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd. Det godkjente tiltaket var i strid med den da gjeldende reguleringsplanen uten at det fremgikk at dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 7 var vurdert. Mindre vesentlige endringer av reguleringsplanen var vedtatt uten at fremgangsmåten foreskrevet i plan- og bygningsloven lot til å være fulgt.
Fylkesmannen i Aust-Agder ble bedt om å vurdere saken på nytt, og i tillegg vurdere om det var grunnlag for å tilkjenne klageren kompensasjon for et eventuelt økonomiske tap.
|
Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarlig Martin Jæver E-post: postmottak@sivilombudsmannen.no |