Don leat dás:
-
Skatteetatens behandling av anmodning om omgjøring av bostedsregistrering
14. april 2011 (Sak 2011/559)
A eide eiendommen X i Z kommune, og brukte den som fritidseiendom. Frem til A kjøpte eiendommen, i 1982, eide B den, og i folkeregisteret var B registrert bosatt der fra 1978 til 1989. A hevdet at B aldri hadde bodd på X, men at han i hele perioden hadde bodd i tjenestebolig på naboeiendommen. Da bostedsregistreringen kunne få betydning for om fremtidige eiere ville ha boplikt, fremmet A flere anmodninger om at den måtte omgjøres. Som dokumentasjon for Bs bosted, fremla han flere erklæringer, blant annet fra B selv og fra arbeidsgiveren hans.
Skatt sør og Skattedirektoratet avviste kravet om omgjøring, blant annet under henvisning til at bostedsregistreringen lå mange år tilbake i tid og at saksdokumentene fra registreringen var makulert. Direktoratet uttalte også at det normalt ble krevet mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for å fastslå at et vedtak om bostedsregistrering bygde på feil faktum.
Ombudsmannen uttalte at det måtte legges til grunn at et vedtak om bostedsregistrering var ugyldig dersom den registrerte verken hadde bosatt seg på eiendommen eller skulle ha vært registrert bosatt der av andre grunner, og at folkeregistermyndighetene, dersom dette kunne påvises, hadde plikt til å foreta en omgjøring. Folkeregistermyndigheten måtte kunne stille krav om at det forelå vektige holdepunkter som talte for at bostedsregistreringen bygde på feil faktum, men det kunne likevel ikke stilles krav om at enhver tenkelig mulighet for at registreringen var riktig, var utelukket. Når skatteetaten ikke fant at dokumentene som A hadde fremlagt, godtgjorde at bostedsregistreringen bygde på feil faktum, burde etaten ha veiledet om hvilke typer dokumentasjon som ville kunne ha betydning, og eventuelt også undersøkt saken nærmere selv. Skattedirektoratet ble etter dette bedt om å behandle saken på nytt.
Skattedirektoratet behandlet deretter saken på nytt. Det ble igjen konkludert med at det ikke var sannsynliggjort at B ikke hadde tatt døgnhvilen på X.
-
76. Forsinkelsesgebyr ved for sent innlevert årsregnskap
(Sak 2008/1730)
En stiftelse som ble ilagt forsinkelsesgebyr på grunn av for sent innlevert årsregnskap mente at betingelsene for å ilegge gebyret ikke var til stede. Stiftelsen klaget over at verken Regnskapsregisteret eller Kredittilsynet hadde behandlet stiftelsens henvendelser som en sak om manglende hjemmel for gebyrileggelse, men i stedet som en sak om ettergivelse av gebyret.
Ombudsmannen mente at det ikke var tvil om at stiftelsens henvendelser til Regnskapsregisteret og Kredittilsynet gjaldt manglende hjemmel for gebyrileggelse. Det var grunn til å kritisere Regnskapsregisteret og Kredittilsynet for ikke å ha behandlet spørsmålet om manglende hjemmel. Videre kom ombudsmannen til at Regnskapsregisteret ikke hadde hjemmel for ileggelse av forsinkelsesgebyr i denne saken. Ved innsendelsen av stiftelsens årsregnskap m.v., var det kun oversendelsesbrevet som manglet. Regnskapsloven eller tilhørende forskrift gir ikke hjemmel for å ilegge forsinkelsesgebyr på grunn av en slik feil. Regnskapsregisteret ble derfor bedt om å behandle saken på nytt.
Etter en konkret vurdering kom Regnskapsregisteret likevel til at det på bakgrunn av uttalelsen fra ombudsmannen, var rimelig å ettergi det ilagte forsinkelsesgebyret jf forvaltningsloven § 35 a.
-
74. Oppreisning for oversittelse av klagefrist i byggesak
(Sak 2006/2066)
På bakgrunn av en klage fra Fylkesmannen i Hordaland, valgte Fylkesmannen i Sogn og Fjordane å omgjøre Bergen kommunes vedtak om dispensasjon fra plankrav i kommuneplanens arealdel for oppføring av kai med badehus. Grunneieren klaget til ombudsmannen og fremholdt at klagefristen var oversittet samtidig som det ble stilt spørsmål om vilkårene for fristoppreisning etter forvaltningsloven § 31 var oppfylt.
Ombudsmannen kom til at klagefristen etter fvl. § 29 var oversittet i og med at det hadde gått fem og en halv måned fra vedtaket ble fattet til fylkesmannen klaget. Han stilte seg tvilende til at det forelå «særlige grunner» som gjorde det rimelig at klagen ble prøvd, jf. fvl. § 31 første ledd bokstav b. Det ble videre påpekt at fylkesmannen ikke syntes å ha tatt tilstrekkelig hensyn til tiltakshaverens berettigede forventninger om å få bygge.
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane foretok deretter en ny vurdering og kom til at klagen fra Fylkesmannen i Hordaland burde vært avvist. Det tidligere omgjøringsvedtaket ble opphevet.
-
35. Tildeling av 70 % driftstilskudd for fysioterapi til et selskap
(Sak 2006/95)
En kommune ønsket å øke fysioterapitilbudet til sine innbyggere og tildelte et ledig 70 % driftstilskudd til et selskap. Selskapet, som ville etablere seg i kommunen, hadde tilbudt å dele tilskuddet på flere fysioterapeuter. Klagerne hevdet at tildelingen var i strid med kvalifikasjonskravet i kommunehelsetjenesteloven § 4-2 og anførte at det var begått flere feil ved behandlingen av saken.
Ombudsmannen påpekte en rekke uheldige sider ved saksbehandlingen. Saksutredningen var til dels utilstrekkelig og misvisende. Formannskapet som klageinstans ble presentert for en feilaktig oppfatning av rekkevidden av kvalifikasjonskravet i loven. Ombudsmannen konkluderte med at tildelingsvedtaket neppe er gyldig.
-
88. Mangelfull behandling av sak om oppføring av leilighetskompleks i Arendal kommune
(Sak 2005/2137)
En nabo hevdet at en sak om oppføring av et leilighetskompleks i Arendal var behandlet i strid med flere av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Saken var blitt behandlet flere ganger av henholdsvis Arendal kommune og Fylkesmannen i Aust-Agder.
Ombudsmannen kom til at en person som hadde tatt del i avgjørelsen, og som var gift med en direktør i forsikringsselskapet som sto bak byggeprosjektet, hadde vært inhabil, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd. Det godkjente tiltaket var i strid med den da gjeldende reguleringsplanen uten at det fremgikk at dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 7 var vurdert. Mindre vesentlige endringer av reguleringsplanen var vedtatt uten at fremgangsmåten foreskrevet i plan- og bygningsloven lot til å være fulgt.
Fylkesmannen i Aust-Agder ble bedt om å vurdere saken på nytt, og i tillegg vurdere om det var grunnlag for å tilkjenne klageren kompensasjon for et eventuelt økonomiske tap.
Årsmelding 2010
(pdf, 2.1 MB)
Buot almmustuhttimat
|
Siviilaáittardeaddji Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Neahttavástideaddji Liv Jakobsen Føyn |
 Diŋgo RSS |