LyttDu er her:
- Temakategorier
- Trygd og pensjon
-
Arbeidsavklaringspenger – viktigheten av rettidig og riktig informasjon til brukerne ved overgangen til ny stønadsordning
Arbeids og velferdsdirektoratet Postboks 8127 Dep 0180 Oslo
2009/2829 09/14281 FDA2040 08.03.2010
I ombudsmannens brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet 9. desember 2009 ble det bedt om en redegjørelse for hvilke tiltak Arbeids- og velferdsdirektoratet hadde planlagt og ville iverksette for å sikre at det i en overgangsfase ikke oppsto problemer for brukere som skulle over på arbeidsavklaringspenger fra enten rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad, og som av en eller annen grunn ville kunne oppleve det «unødig tyngende» å overholde meldeplikten.
I det store og hele ga Arbeids- og velferdsdirektoratets redegjørelse 23. desember 2009 inntrykk av at etaten hadde forberedt seg godt på å kunne håndtere de ulike utfordringene som det var nærliggende å anta at ville kunne oppstå ved overgangen til ordningen med arbeidsavklaringspenger. Således skrev direktoratet blant annet:
«Erfaringsvis oppstår ulike utfordringer i en overgangsperiode, men det er iverksatt tiltak for å redusere risiko for problemer etter innføringen av AAP. Dette gjelder spesielt individuell vurdering av fritak fra meldeplikt, noe som skal gjøres i god tid før 1.3.2010. Det er videre sendt ut informasjon til aktuelle brukere, ytterligere informasjon vil bli sendt ut nærmere implementeringstidspunktet. Videre er det i planleggingen av bemanning ute i kontorene i perioden rundt implementeringstidspunktet tatt høyde for særlig høyt volum på brukerhenvendelser. Det vurderes også å innføre bredere frister for innsending av meldekortene i en overgangsfase.»
I mitt brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet 8. januar 2010 fant jeg å kunne ta redegjørelsen 23. desember 2009 til etterretning, men ba om å bli holdt orientert om den faktiske situasjonen i forhold til overgangsproblematikk etter at ordningen med arbeidsavklaringspenger var blitt satt i verk 1. mars 2010. Jeg skrev således:
«Mange av dem som i dag er mottakere av rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad frykter nok likevel at det vil kunne oppstå problemer knyttet til meldeplikten eller utbetalingsrutinene når de fra og med 1. mars 2010 skal over på ordningen med arbeidsavklaringspenger. Jeg vil derfor be om å bli holdt orientert om i hvilken utstrekning Arbeids- og velferdsetatens risikoreduserende tiltak faktisk avhjelper og avverger denne typen problemer når ordningen med arbeidsavklaringspenger settes i verk 1. mars 2010.»
Ordningen med arbeidsavklaringspenger er nå satt i verk, og det er nå de risikoreduserende tiltakene som etaten har forberedt og informert meg om i brevet 23. desember 2009 skal stå sin prøve.
På Navs hjemmeside ble blant annet følgende informasjon publisert 1. mars 2010:
«Hadde du et vedtak om attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad som varte lenger enn 28. februar 2010, vil vedtaket ditt fra 1. mars være overført til arbeidsavklaringspenger. Du vil i begynnelsen av mars få et eget brev om overføringen.
På lønnsslippen for februar fikk du som har mottatt tidsbegrenset uførestønad beklageligvis beskjed om at utbetalingsdato i mars er 23. mars. Dette skyldes en teknisk feil, og er ikke korrekt. Arbeidsavklaringspenger utbetales hver 14. dag, på bakgrunn av meldekort som du sender inn.»
Informasjonen rettet til de aktuelle brukerne synes da ikke fullt ut å stemme med informasjonen til meg i redegjørelsen 23. desember 2009. Der skrev direktoratet som kjent at «ytterligere informasjon vil bli sendt ut [til de aktuelle brukerne] nærmere [dvs i forkant av] implementeringstidspunktet». Det burde være innlysende for direktoratet at det ville vært av meget vesentlig betydning for å redusere brukernes engstelse for overgangsproblemer når AAP-ordningen trådte i kraft, at denne informasjonen var blitt sendt dem i god tid før ikrafttredelsen og ikke først sendes ut nå, i etterkant av ikrafttredelsen.
For øvrig har jeg merket meg at Nav på hjemmesiden har beklaget feilinformasjonen om utbetalingsdato i mars på «lønnslippen» for februar 2010 til de som til og med februar mottok tidsbegrenset uførestønad. Denne feilinformasjonen harmonerer ikke godt med forsikringen til meg i brevet 23. desember 2009 om at direktoratet tok sikte på «en smidig innføringsperiode ift. meldekort».
Mitt kontor har alt mottatt flere telefonhenvendelser fra brukere som er oppgitt over manglende informasjon om hvordan de skal forholde seg i forbindelse med at deres gamle, fortsatt løpende ytelse er overført til AAP. Se også vedlagte anonymiserte kopi av e-post til ombudsmannen 1. mars 2010.
Jeg må således konstatere at starten på implementering av de tiltak Arbeids- og velferdsdirektoratet hadde forberedt for å redusere risikoen for overgangsproblemer ved iverksettelsen av AAP-ordningen ikke kan ha gått helt slik som direktoratet ønsket og redegjorde for meg i brevet 23. desember 2009. Selv om de tilbakemeldingene fra brukere som til nå har nådd mitt kontor er av begrenset omfang, finner jeg det påkrevet å be om en umiddelbar redegjørelse for hvordan direktoratet i praksis nå vil sørge for en «smidig innføringsperiode ift.meldekort».
Arne Fliflet
-
55. Manglende svar fra Nav lokalt i sak om etterbetaling av barmetillegg
Nav lokalkontor ble flere ganger kontaktet av As advokat i forbindelse med etterbetaling av barnetillegg til innvilget uførepensjon, uten at han oppnådde å få svar.
Etter det som kom frem i forbindelse med undersøkelsen av saken, fant ombudsmannen grunn til å kritisere saksbehandlingen, herunder saksbehandlingstiden, ved to Nav lokalkontor. Det ble også funnet grunn til å kritisere Nav for å ha brukt lang tid på å svare ombudsmannen i saken.
-
56. Saksbehandlingen ved Nav lokalt i en sak om forsinket utbetaling av uførepensjon
(Sak 2009/539)
Nav lokalkontor ble flere ganger kontaktet av A da utbetalingen av hans uførepensjon stanset opp. A opplevde at han ikke fikk noen veiledning eller bistand fra lokalkontoret til å finne ut grunnen til at pensjonen uteble.
Etter det som kom frem i forbindelse med undersøkelsen av saken, fant ombudsmannen grunn til å kritisere saksbehandlingen ved Nav lokalkontoret, og da i særdeleshet den manglende oppfølgingen og veiledningen av A.
-
39. Arbeids- og velferdsetatens veiledningsplikt og utrednings- og informasjonsplikt
(Sak 2007/713)
Ombudsmannen har av eget tiltak undersøkt Arbeids- og velferdsetatens (Navs) saksbehandling – i første rekke de lokale Nav-kontorenes overholdelse av veilednings- og opplysningsplikten, informasjonsansvaret og utredningsplikten overfor funksjonshemmede brukere i saker om sykdomsrelaterte ytelser etter folketrygdloven.
Etter ombudsmannens oppfatning avdekket undersøkelsen blant annet at Nav står overfor store utfordringer når det gjelder overholdelse av informasjonsplikten og veiledningsplikten. Ombudsmannen forventer derfor at Arbeids- og velferdsdirektoratet fremover vil legge mye arbeid i å forbedre og utvikle de ansattes fagkunnskap om relasjonen mellom arbeid og helse samt de ansattes evne til å «kartlegge brukernes behov». Den samme forventning har ombudsmannen når det gjelder forbedring og utvikling av hele Arbeids- og velferdsetatens kompetanse og kultur med sikte på reell brukermedvirkning både for brukerne og deres interesseorganisasjoner.
I etterkant av denne undersøkelsen har Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt ombudsmannen en orientering om pågående og planlagte prosjekter og tiltak som direktoratet mener vil forbedre de forholdene som ble påpekt i ombudsmannens uttalelse.
Ombudsmannen kommenterte disse prosjektene og tiltakene i et nytt brev til direktoratet. Han vil – når Nav-reformen har virket en tid – vurdere en ny undersøkelse overfor Nav av eget tiltak, særlig med oppmerksomheten rettet mot hvordan den individuelle brukermedvirkningen i praksis blir implementert i beslutningsprosessene og i utformingen av tjenestetilbudet, spesielt Navs bebudede nye arbeidsevnevurdering.
-
98. Om deltakelse i en øvelse, utført av vikar, ga rett til yrkesskadeerstatning
(Sak 2007/205)
A var ansatt som sporadisk vikar, verksbetjent, på snekkerverkstedet i Y fengsel da hun ble bedt om å delta som markør under en øvelse i regi av fengselets operative førstebetjenter. Øvelsen skulle skape et fiktivt fangeopprør, og A var en av flere markører som skulle opptre som innsatt som gjorde opprør. Under øvelsen skadet A høyre kne. Statens Pensjonskasse avslo kravet på yrkesskadeerstatning basert på at vilkårene om «ytre hending» med mer ikke var oppfylt, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 11, jf. folketrygdloven § 13-3.
Ombudsmannen kom til ut fra øvelsens karakter og formål og As forutsetninger for å delta i øvelsen, at øvelsen for A måtte karakteriseres som unormal og ekstraordinær i forhold til As vanlige arbeidsoppgaver på snekkerverkstedet. Han mente derfor øvelsen fremsto som risikofylt og utgjorde særlig vanskelige arbeidsforhold for A. Det ble ansett nærliggende at A skadet kneet sitt, dvs. ble utsatt for en ekstraordinær belastning eller påkjenning, på grunn av den vanskelige arbeidsstillingen øvelsen brakte henne i, og at øvelsen i seg selv utgjorde et tilstrekkelig ulykkesmoment, jf. folketrygdloven § 13-3 annet ledd.
-
101. Kommunal Landspensjonskasse – tilbakekreving av feilutbetalt avtalefestet pensjon
(Sak 2007/905)
I forbindelse med reduksjon fra 100 % til 60 % stilling søkte A om avtalefestet pensjon for resterende 40 % av opprinnelig stilling. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) la feil inntektsopplysninger til grunn ved beregning av avtalefestet pensjon for A, slik at A mottok for mye pensjon. KLP krevet tilbakebetaling basert på den ulovfestede læren om condictio indebiti fra A med skylddeling for en mindre del av det totale beløpet som skulle betales tilbake. I vurderingen la KLP avgjørende vekt på at A – etter KLPs syn – ikke hadde vært i god tro med hensyn til størrelsen på de feilaktige utbetalingene hun hadde mottatt.
Ombudsmannen var enig i at tilbakebetalingskravet måtte løses etter den ulovfestede læren om condictio indebiti, og kom til at de fleste momentene som typisk vektlegges i vurderingen etter den ulovfestede regelen talte i favør av ikke å kreve tilbakebetaling fra A, med unntak av spørsmålet om god tro. Det var ikke urimelig av KLP, mente ombudsmannen, å forvente at A reagerte da hun mottok et beløp som avvek ikke ubetydelig fra det forhåndsstipulerte beløpet. Ombudsmannen kom til at det var grunnlag for tilbakesøking, men anbefalte at KLP begrenset tilbakesøkingen til halve beløpet av det som var feilutbetalt.
Etter en fornyet vurdering av læren om condictio indebiti la imidlertid KLP til grunn at det ikke forelå hjemmel for tilbakekreving av feil utbetalt pensjon i denne saken.
-
40. Gjeldsoppgjør ved tilbakelevering av uhensiktsmessig «trygdebil»
(Sak 2006/313)
«Trygdebilen» som hjelpemiddelsentralen hadde anbefalt kun på grunnlag av saksdokumentene og en samtale med A, og uten at A hadde fått anledning til å prøve bilen, viste seg ikke å være hensiktsmessig for ham. Ved tilbakeleveringen førte gjeldsoppgjøret til at hele As egenandel i bilen gikk tapt.
Etter undersøkelsene herfra syntes det som om bilen hadde vært uhensiktsmessig for A alt fra overleveringstidspunktet. Ombudsmannen fant det overveiende sannsynlig at A hadde hatt et annet/større behov for spesialutstyr/tilpasninger enn det som hjelpemiddelsentralen hadde lagt til grunn for sin anbefaling av bil.
Hjelpemiddelsentralens senere oppfølging, blant annet ved overleveringen av bilen til A, hadde også vært mangelfull. Arbeids- og velferdsdirektoratet ble derfor anmodet om å behandle gjeldsoppgjøret på nytt og vurdere om A i henhold til trygdeetatens praksis burde få sin tapte egenandel erstattet.
Etter dette uttalte Arbeids- og velferdsdirektoratet at de hadde tatt ombudsmannens uttalelse til etterretning og anmodet NAV Hordaland om å erstatte As egenandel som skissert i ombudsmannens uttalelse.
-
41. Stans av ventestønad - blant annet spørsmål om krav om jobbsøkeraktivitet var pålagt stønadsmottaker på forskriftsmessig måte
(Sak 2006/1777)
Aetat anså ikke A som reell arbeidssøker etter folketrygdloven § 4-5. Grunnen var bl.a. at Aetat mente at As jobbsøkeraktivitet var for lav. Aetat stanset derfor As ventestønad.
Ombudsmannen mente at kravet om aktiv arbeidssøking i forskrift om dagpenger § 4-1 forutsetter at de aktiviteter arbeidssøker skal gjennomføre enten skal være avtalt eller pålagt arbeidssøkeren av Arbeids- og velferdsetaten. Det var ikke inngått noen avtale med A om jobbsøkeraktivitet, og de aktivitetskrav som hadde blitt stilt kunne vanskelig anses som pålegg etter dagpengeforskriften § 4-1 som kunne sanksjoneres med bortfall av ventestønad. Det syntes derfor tvilsomt om vedtaket om stans av ventestønaden var fattet på et riktig rettslig grunnlag.
-
42. Virkningstidspunkt for tilståelse av rehabiliteringspenger - veiledningsplikt/informasjonsansvar
(Sak 2007/593)
Saken gjelder trygdens veiledningsplikt og informasjonsansvar. På Aetats anbefaling søkte A om uførepensjon. Trygdens organer var ikke enig i Aetats uttalte oppfatning om at A oppfylte vilkårene for å få uførepensjon. Likevel tok verken trygdekontoret eller fylkestrygdekontoret kontakt med A for å informere henne om at Aetats anbefaling ikke var rettslig holdbar før uførepensjonssøknaden ble avslått.
Ombudsmannen mente veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11 innebærer at trygdekontoret umiddelbart etter å ha mottatt søknaden om uførepensjon skulle ha tatt kontakt med A for å rette opp i Aetats feil ved å forklare A at Aetats anbefaling ikke kunne forstås slik at det var sikkert at hun kvalifiserte for uførepensjon. Ombudsmannen ba Arbeids- og velferdsdirektoratet om å se på saken på nytt og vurdere om det er noe som kan gjøres overfor A for å bøte på de feil som ble begått av Aetat og trygdekontoret.
Årsmelding forside
|
Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarlig Martin Jæver E-post: postmottak@sivilombudsmannen.no |
 Abonner på RSS |